Utredning

[emme]

Hei !

Vi skal nå endelig i gang med utredning. Var hos fastlegen min for et par uker siden, og han henviste meg til gynekolog for videre undersøkelser. Jeg spurte fastlegen min om samboer skulle være med, men det mente han ikke var nødvendig. I går fikk jeg innkallelsen fra gynekologen. Der står det at partner skal møte, samt at jeg skal møte fastende. Ble litt nervøs av det siste. Er det noen som vet hvilke kontroller som da vil bli tatt ?

[cappocino]

Det at du skal møte opp på tom mage er sannsynlig for at du skal ta røntgen/UL av magen.. tenker jeg... Ikke noe å grue seg for

Lykke til!

[Tusenfryd]

Ta med deg partneren din du. Det er forskjell på "nødvendig" og "godt å ha ham der". Dessuten skal de kanksje teste ham også? Det er fort gjort og helt vanlig. Så bare forhold deg til det du har fått beskjed om fra dit du skal, og det er ingenting å være engstelig for.

[Gjest Anonymous]

Hei!

Årsaken til at du skal være fastende er trolig at du skal ta blodprøver. Noen av analysene krever at du er fastende. (stoffskifteanalyser)

At partneren skal være med er muligens for at han skal avlegge sædprøve. Ellers tas det normalt ikke flere analyser av ham. Men det kan være at gynekologen vil snakke med dere begge to om hva som skjer videre i en slik utredningsfase.

Det er tvilsomt at du skal ta røntgen på første utredningstime. Røntgen av egglederene tas normalt på et senere tidspunkt i utredningen, og det er en aldri så liten prosedyre som må gjøres innenfor ett bestemt tidsrom i syklusen din.

Du kan forvente at du skal ta en grundig gynekologisk undersøkelse. Vanlig undersøkelse med spekel og livmorhalsprøve og sannsynligvis får du også innvendig ultralyd, hvor legen bruker en ultralydstav som stikkes opp i skjeden for å se på livmoren og eggstokkene dine.

lykke til Håper alt går bra, og at du blir gravid fort!

[Nightgrl]

Det var ingen som sa noe om å ta med partneren når jeg ble henvist til privat gynekolog, men jeg tok nå med meg sambo likevel. Vi ble tatt blodprøve av begge to, i tillegg til vanlig GU av meg + celleprøve (som jeg ikke hadde tatt på lenge). Så fikk jeg henvisning til laparaskopi og sambo fikk henvisning til sædprøve på riksen.

Fikk da innkalling til lap en stund etter (som jeg selvfølgelig hadde blitt enig med gyn på forhånd at jeg ville igjennom), og tok den. Her ble alt påvist normalt.

Vi fikk også levert sædprøven (etter mye om og men), og 3.gangen jeg skulle til gyn lengtet jeg etter å få resultatet på sædprøven. Jeg fikk inntrykk av at dette var nedprioritert og at grunnen til at jeg var der burde vært at jeg ønsket å gå videre med assistert befruktning.

Dette ble helt feil for meg, og i en bisetning fikk jeg vite at sædprøven til sambo var helt normal (noe som DA var det primære for meg!!! :o )

Jeg sa at det var uaktuelt for oss å gå videre til assistert befruktning på dette tidspunkt, og det var det.

Kort tid etter ble jeg gravid, men desverre mistet jeg.

Nå var vi ved friskt mot, 3.PP etter aborten, men det har nok ikke lykkes denne gangen heller.

Vi håper og håper, men en gang mister vel vi motet også.

Det er tross 2 år og 8 mnd siden vi sluttet med prevensjon. :klø: