Ungdom som dropper ut av videregående...

[AnonymBruker]

Først og fremst så poster jeg det her siden dette også kan gå under familiesak. Er bare for moddene å flytte tråden hvis de mener den bør ligge under karriere og utdanning.

1. Ungdom som dropper ut av videregående. Hva mener du om det?
2. Er det foreldrenes feil? Stiller foreldrene for få krav til ungdommen?
3. Er ungdommen bortskjemt og kravstor?
4. Har vi rett til å dømme ungdommen/ familien?
5. Skal vi medmennesker godta/ akseptere at ikke alle er like, å at noen faller utenom de rammene som er satt for oss?

Fyr løs. Her kommer mine svar.

1. Jeg synes det er veldig synd, men antar at i de aller fleste tilfeller så ligger det noe mer bak enn at ungdommen bare er lat eller bortskjemt.
2. Nei, det trenger ikke å være det, men det fines nok foreldre som kunne gjort mer for å motivere ungdommen og stilt krav til de.
3. Ungdommen har nok endel ønsker og krav som er urimelige, men sånn generell så er ungdommen fornuftige å forstår viktigheten av utdannelse.
4. Jeg tror at i de fleste tilfeller der ungdom dropper ut, så ligger det noe mer bak enn latskap. Vi skal ikke dømme en ungdom fordi at h*n ikke passer inn i de oppsatte rammer.
5. Ja, det skal vi akseptere. Noen har mer bagasje enn andre, noen trenger mer tilrettelegging enn andre. Ikke alle er teoretikere å trenger andre utdanningsopplegg enn hva de fleste andre gjør. Synes vi skal være glad for at det er hjelp å få for de som sliter.

Anonymous poster hash: 52aff...336

[AnonymBruker]

Jeg er selv en av disse som har droppet ut av videregående, hele 3 ganger.

1. Ungdom som dropper ut av videregående. Hva mener du om det? Jeg syntes det er synd, men det er mye som kan være grunnen til at ungdommen dropper ut.
2. Er det foreldrenes feil? Stiller foreldrene for få krav til ungdommen? Jeg syntes min familie stilte for store krav til meg. Det var ikke lett og skulle takle alt presset fra familie, samtidig som jeg som 15 år gammel skulle prøve og passe inn, finne ut hva jeg ville.
3. Er ungdommen bortskjemt og kravstor? Noen er nok bortskjemte, men langt ifra alle.
4. Har vi rett til å dømme ungdommen/ familien? På ingen måte.
5. Skal vi medmennesker godta/ akseptere at ikke alle er like, å at noen faller utenom de rammene som er satt for oss? Ja, det skal vi akseptere.

Jeg selv droppet ut flere år, da jeg aldri fant ut hva jeg ønsket og bli. Jeg trengte pause fra alt som het skole, og heller jobbe litt i forskjellige yrker, for og finne ut hva som passet meg. Men dette forstod ikke familie, og fortsatte og presse på, noe som endte i 3 år med skolegang der jeg droppet ut.

Anonymous poster hash: 3f0ac...281

[Alice123]

Jeg dropper ut pga sykdom, så jeg kan vel svare?

For min del var det en stor sorg å droppe ut. Jeg følte meg veldig maktesløs og fortvilet. Jeg kjente (og kjenner) en enorm skam. Jeg prøvde flere ganger å fullføre, men jeg maktet det ikke. Den siste gangen jeg droppet ut og jeg forsto at det rett og slett ikke fungerte i det hele tatt, så gikk jeg inn i et dypt og mørkt hull.

Alle planene jeg hadde for fremtiden og alle tankene om hvordan livet mitt skulle bli, var endret og jeg følte det som at alt var tapt. Jeg følte meg dum og unyttig og som en taper.

Jeg kjente også mye frustrasjon rundt skolesystemet som overhodet ikke løftet en finger for å prøve å tilpasse litt for meg. Jeg prøvde virkelig å overtale veiledere og lærere til å få et litt tilpasset opplegg slik at jeg kunne fortsette, men det var en kamp mot vindmøller.

Jeg har en venninne som fikk en psykisk knekk da hun gikk på VGS, og ikke klarte mer (vi var ikke venninner på den tiden, jeg har blitt kjent med henne i voksen alder).

Foreldrene hennes satt virkelig himmel og jord i bevegelse for å få henne gjennom systemet. De ordnet med sykemelding fra legen slik at hun med rette kunne være hjemme, de fikk henne til privat psykolog slik at hun vill øyeblikkelig hjelp, de fikk henne også inn på en sånn "i siste liten" privat videregående skole. Takket være dem besto hun med nød og neppe, men hun har hvertfall VGS og i dag er hun frisk og studerer.

Jeg for min del hadde absolutt ingen resurser eller familie/nettverk bak meg. Jeg tror absolutt at ressurser og familie/oppfølging har noe å si.

Venninnen min kom seg gjennom VGS fordi hun hadde en resurssterk familie som fulgte henne godt opp. Jeg hadde absolutt ingen rundt meg og absolutt ingen ressurser, jeg falt ut.

[AnonymBruker]

Jeg er selv en av disse som har droppet ut av videregående, hele 3 ganger.

1. Ungdom som dropper ut av videregående. Hva mener du om det? Jeg syntes det er synd, men det er mye som kan være grunnen til at ungdommen dropper ut.
2. Er det foreldrenes feil? Stiller foreldrene for få krav til ungdommen? Jeg syntes min familie stilte for store krav til meg. Det var ikke lett og skulle takle alt presset fra familie, samtidig som jeg som 15 år gammel skulle prøve og passe inn, finne ut hva jeg ville.
3. Er ungdommen bortskjemt og kravstor? Noen er nok bortskjemte, men langt ifra alle.
4. Har vi rett til å dømme ungdommen/ familien? På ingen måte.
5. Skal vi medmennesker godta/ akseptere at ikke alle er like, å at noen faller utenom de rammene som er satt for oss? Ja, det skal vi akseptere.

Jeg selv droppet ut flere år, da jeg aldri fant ut hva jeg ønsket og bli. Jeg trengte pause fra alt som het skole, og heller jobbe litt i forskjellige yrker, for og finne ut hva som passet meg. Men dette forstod ikke familie, og fortsatte og presse på, noe som endte i 3 år med skolegang der jeg droppet ut.

Anonymous poster hash: 3f0ac...281

Er dette lenge siden?

Fikk du den hjelpen du trengte?

Hva gjør du idag, å fikk du tatt utdanning?

Anonymous poster hash: 52aff...336

[AnonymBruker]

Jeg dropper ut pga sykdom, så jeg kan vel svare?

For min del var det en stor sorg å droppe ut. Jeg følte meg veldig maktesløs og fortvilet. Jeg kjente (og kjenner) en enorm skam. Jeg prøvde flere ganger å fullføre, men jeg maktet det ikke. Den siste gangen jeg droppet ut og jeg forsto at det rett og slett ikke fungerte i det hele tatt, så gikk jeg inn i et dypt og mørkt hull.

Alle planene jeg hadde for fremtiden og alle tankene om hvordan livet mitt skulle bli, var endret og jeg følte det som at alt var tapt. Jeg følte meg dum og unyttig og som en taper.

Jeg kjente også mye frustrasjon rundt skolesystemet som overhodet ikke løftet en finger for å prøve å tilpasse litt for meg. Jeg prøvde virkelig å overtale veiledere og lærere til å få et litt tilpasset opplegg slik at jeg kunne fortsette, men det var en kamp mot vindmøller.

Jeg har en venninne som fikk en psykisk knekk da hun gikk på VGS, og ikke klarte mer (vi var ikke venninner på den tiden, jeg har blitt kjent med henne i voksen alder).

Foreldrene hennes satt virkelig himmel og jord i bevegelse for å få henne gjennom systemet. De ordnet med sykemelding fra legen slik at hun med rette kunne være hjemme, de fikk henne til privat psykolog slik at hun vill øyeblikkelig hjelp, de fikk henne også inn på en sånn "i siste liten" privat videregående skole. Takket være dem besto hun med nød og neppe, men hun har hvertfall VGS og i dag er hun frisk og studerer.

Jeg for min del hadde absolutt ingen resurser eller familie/nettverk bak meg. Jeg tror absolutt at ressurser og familie/oppfølging har noe å si.

Venninnen min kom seg gjennom VGS fordi hun hadde en resurssterk familie som fulgte henne godt opp. Jeg hadde absolutt ingen rundt meg og absolutt ingen ressurser, jeg falt ut.

Det er så leit å se at de som ikke har resurser faller helt ut. I ditt tilfelle så ser man hvor mye en families resurser har å si... Leit at du selv måtte prøve deg på systemet uten hjelp fra voksne.

Hva gjør du idag?

Anonymous poster hash: 52aff...336

[happiest]

1. Ungdom som dropper ut av videregående. Hva mener du om det? Det første jeg tanker er at de er late. Men det er jo individuelt hvorfor folk dropper ut. Det er nok mange som er lat, men mange er også skolelei, noen vil kanskje bare jobbe i stedet, noen blir gravid (flere på den skolen jeg gikk på).
2. Er det foreldrenes feil? Stiller foreldrene for få krav til ungdommen? Jeg kan ikke si det for sikkert, men etter min mening så kan man skylde litt på foreldrene. De jeg vet om som har droppet ut har lavt utdannete foreldre som ikke setter krav til de (men finnes jo de osm setter krav også). Foreldrene spør ofte ikke så mye om hvordan det er på skolen.
3. Er ungdommen bortskjemt og kravstor? Noen er nok det. Noen får penger av foreldrene (uke, eller månedspenger ++). Og da ser jo ikke ungene deres poenget med utdanning for å skaffe seg jobb, når de bare får og får.
4. Har vi rett til å dømme ungdommen/ familien? Jeg vet at jeg dømmer noen. Men det er kun de som jeg ser hr en veldig nedlatende holdning og er bare lat.
5. Skal vi medmennesker godta/ akseptere at ikke alle er like, å at noen faller utenom de rammene som er satt for oss? Det bør vi. Tror ikke skolesystemet vi har nå passer for alle. På min skole hadde de feks. en gutteklasse for de som var litt "spesielle". De fikk drive med typisk gutteting (mekke på bil, bygge litt osv.) i tillegg til enklere undervisning. Men det var ikke noen tilbud for jenter som var "spesielle".

[AnonymBruker]

Jeg mistenker at mange hopper av på yrkesfag fordi de har for mye teori.

Anonymous poster hash: 7c346...048

[Gjest Gjest]

Det vi må se på er hvilke ungdommer som dropper ut. Fra hvilken samfunnsklasse hører de til. Deretter kan vi begynne og se på årsakene.

[AnonymBruker]

Jeg mistenker at mange hopper av på yrkesfag fordi de har for mye teori.

Anonymous poster hash: 7c346...048

Skolen er mer teoretisk nå enn før, å alle er som sagt ikke teoretikere, men kan være kjempeflinke i praktiske fag.

Jeg har tro på at ungdommen blir mer motivert om de får utøve mer praktiske fag, vise både seg selv og andre at de kan noe.

På ungdomsskolen så er også mange av de praktiske valgfagene fjernet å byttet med teoretiske fag. Dette tar motet fra mange.

Kan ikke samfunnet innse at vi alle er ulike individer med ulike muligheter å gi utdanning deretter?

Anonymous poster hash: 52aff...336

[miramis]

Alle svarene mine gjelder naturligvis ikke de som dropper ut av en svært god grunn som gjør det umulig for dem å fullføre.

Ungdom som dropper ut av videregående. Hva mener du om det?

Syntes det er umodent og lite gjennomtenkt.

Er det foreldrenes feil? Stiller foreldrene for få krav til ungdommen?

Delvis, men noen er jo en tapt sak til tross for gode foreldre.

Er ungdommen bortskjemt og kravstor?

Hmm? Det er jo selvfølgelig individuelt. Hvis man krever å få bo gratis hjemme og ikke jobber engang, er man kravstor.

Har vi rett til å dømme ungdommen/ familien?

Ja. 13 års skolegang burde være obligatorisk, det er nødvendig for nærmest enhver jobb.

Skal vi medmennesker godta/ akseptere at ikke alle er like, å at noen faller utenom de rammene som er satt for oss?

Egentlig ikke, i denne tiden kan man få skolegangen så tilpasset at alle skal kunne klare det. Kjenner f.eks. flere som går påbygg over 2 år.

Jeg mistenker at mange hopper av på yrkesfag fordi de har for mye teori.

Anonymous poster hash: 7c346...048

Herregud, skole _er_ teori. I tillegg har yrkesfag overhodet ikke mye teori, bare to skoledager i uken med vanlige fag, noe som alle klarer.

[Chiqette]

Er dette lenge siden?

Fikk du den hjelpen du trengte?

Hva gjør du idag, å fikk du tatt utdanning?

Anonymous poster hash: 52aff...336

Jeg er nå 20 år, sist jeg droppet ut var i 2011. Jeg går nå vgs igjen, etter lang tenktetid for hva jeg ønsker og gjøre med livet, og hvilken utdanning som passer meg.

Jeg føler absolutt ikke jeg fikk den hjelpen jeg trengte, da folk så på meg som problembarn og pøbel som skulket skolen, når det lå så mye mer bak.

Idag er jeg i full gang med utdanning, med stor motivasjon. Desverre er jeg nå i utredning for kronisk sykdom, så om det viser seg at jeg er syk, skal jeg gjøre alt for og få ting tilrettelagt og ordnet, så jeg kan få fullført videregående.

[AnonymBruker]

Jeg er nå 20 år, sist jeg droppet ut var i 2011. Jeg går nå vgs igjen, etter lang tenktetid for hva jeg ønsker og gjøre med livet, og hvilken utdanning som passer meg.

Jeg føler absolutt ikke jeg fikk den hjelpen jeg trengte, da folk så på meg som problembarn og pøbel som skulket skolen, når det lå så mye mer bak.

Idag er jeg i full gang med utdanning, med stor motivasjon. Desverre er jeg nå i utredning for kronisk sykdom, så om det viser seg at jeg er syk, skal jeg gjøre alt for og få ting tilrettelagt og ordnet, så jeg kan få fullført videregående.

Så bra at du er tilbake på skolebenken igjen.

Håper alt ordner seg for deg å at du får tilrettelagt om behovet er til stede

Anonymous poster hash: 52aff...336

[AnonymBruker]

Alle svarene mine gjelder naturligvis ikke de som dropper ut av en svært god grunn som gjør det umulig for dem å fullføre.

Ungdom som dropper ut av videregående. Hva mener du om det?

Syntes det er umodent og lite gjennomtenkt.

Er det foreldrenes feil? Stiller foreldrene for få krav til ungdommen?

Delvis, men noen er jo en tapt sak til tross for gode foreldre.

Er ungdommen bortskjemt og kravstor?

Hmm? Det er jo selvfølgelig individuelt. Hvis man krever å få bo gratis hjemme og ikke jobber engang, er man kravstor.

Har vi rett til å dømme ungdommen/ familien?

Ja. 13 års skolegang burde være obligatorisk, det er nødvendig for nærmest enhver jobb.

Skal vi medmennesker godta/ akseptere at ikke alle er like, å at noen faller utenom de rammene som er satt for oss?

Egentlig ikke, i denne tiden kan man få skolegangen så tilpasset at alle skal kunne klare det. Kjenner f.eks. flere som går påbygg over 2 år.

Herregud, skole _er_ teori. I tillegg har yrkesfag overhodet ikke mye teori, bare to skoledager i uken med vanlige fag, noe som alle klarer.

Ja, skole er teori, men det er ikke alle som klarer det.

Anonymous poster hash: 52aff...336

[Cata]

Ungdom som dropper ut av videregående. Hva mener du om det?

Jeg mener de gjør en tabbe. Slik samfunnet er i dag så krever de aller fleste yrker en eller annen form for utdannelse utover grunnskolen og da er VGS det naturlige startpunktet enten man velger teoretiske eller mer praktiske fag.

Er det foreldrenes feil? Stiller foreldrene for få krav til ungdommen?

Neppe. Muligens burde de stilt fler krav da barnet var mindre, men når det er kommet opp i 16 års alderen så må det få bestemme videre veivalg selv. Det betyr selvsagt ikke at ikke foreldre kan rådspørres.

Er ungdommen bortskjemt og kravstor?

Generelt, nei. Det finnes fantastisk mange kjekke og greie ungdommer der ute, uavhengig av utdanning/utdanningsmengde, men noen blir garantert kravstore også. Det skulle nesten bare mangle.

Har vi rett til å dømme ungdommen/ familien?

Nei, men vi har lov til å synes ungdommen gjør dumme valg, så lenge vi har vett nok til å holde munn om det inntil noen evt. spør oss om vår mening.

Skal vi medmennesker godta/ akseptere at ikke alle er like, å at noen faller utenom de rammene som er satt for oss?

Selvsagt. Men om mennesker velger å gå utenfor rammene så mener jeg vi har lov til å forvente at de har en alternativ løsning som passer for dem. Ikke alle kan "bli en Røkke", men velger man bort VGS så bør man samtidig ha valgt noe man går til. Ikke bare droppe ut, uten mål og mening.

Endret 21. september 2013 av Cata

[AnonymBruker]

Alle svarene mine gjelder naturligvis ikke de som dropper ut av en svært god grunn som gjør det umulig for dem å fullføre.

Ungdom som dropper ut av videregående. Hva mener du om det?

Syntes det er umodent og lite gjennomtenkt.

Er det foreldrenes feil? Stiller foreldrene for få krav til ungdommen?

Delvis, men noen er jo en tapt sak til tross for gode foreldre.

Er ungdommen bortskjemt og kravstor?

Hmm? Det er jo selvfølgelig individuelt. Hvis man krever å få bo gratis hjemme og ikke jobber engang, er man kravstor.

Har vi rett til å dømme ungdommen/ familien?

Ja. 13 års skolegang burde være obligatorisk, det er nødvendig for nærmest enhver jobb.

Skal vi medmennesker godta/ akseptere at ikke alle er like, å at noen faller utenom de rammene som er satt for oss?

Egentlig ikke, i denne tiden kan man få skolegangen så tilpasset at alle skal kunne klare det. Kjenner f.eks. flere som går påbygg over 2 år.

Herregud, skole _er_ teori. I tillegg har yrkesfag overhodet ikke mye teori, bare to skoledager i uken med vanlige fag, noe som alle klarer.

er ikke alle plasser det der er bare to dager i uka med teori.

Du må jo regne med programfagene også, og da blir det plutselig masse mer teori enn om man bare tar med fellesfagene.

Da jeg gikk på skolen for ett par år siden, så var det teori 4 dager i uken, og praksis 1 dag i uken. og selvfølgelig ett par timer i uka der vi gjorde praktiske ting på skolen. Men likevel er det mye teori.

Anonymous poster hash: 6fbda...7aa

[miramis]

er ikke alle plasser det der er bare to dager i uka med teori.

Du må jo regne med programfagene også, og da blir det plutselig masse mer teori enn om man bare tar med fellesfagene.

Da jeg gikk på skolen for ett par år siden, så var det teori 4 dager i uken, og praksis 1 dag i uken. og selvfølgelig ett par timer i uka der vi gjorde praktiske ting på skolen. Men likevel er det mye teori.

Anonymous poster hash: 6fbda...7aa

Ja, skole er teori, men det er ikke alle som klarer det.

Anonymous poster hash: 52aff...336

Når man går yrkesfag kan man velge det området man vil, og da burde man klare å få motivasjon nok til å fullføre. I tillegg trengs det ikke tonnevis med innsats for å komme ut med tre i snitt, med mindre man har store lærevansker.

Har selv gått yrkesfag innen idrett samtidig som jeg tok realfag, veldig bra opplegg!

[AnonymBruker]

Når man går yrkesfag kan man velge det området man vil, og da burde man klare å få motivasjon nok til å fullføre. I tillegg trengs det ikke tonnevis med innsats for å komme ut med tre i snitt, med mindre man har store lærevansker.

Har selv gått yrkesfag innen idrett samtidig som jeg tok realfag, veldig bra opplegg!

er ikke alltid man velger rett heller da:P jeg valgte feil to ganger. Så nå skal jeg prøve en gang til neste år.

Anonymous poster hash: 6fbda...7aa

[Alice123]

Det er så leit å se at de som ikke har resurser faller helt ut. I ditt tilfelle så ser man hvor mye en families resurser har å si... Leit at du selv måtte prøve deg på systemet uten hjelp fra voksne.

Hva gjør du idag?

Anonymous poster hash: 52aff...336

I dag jobber jeg som sekeretær og går på kveldsskole via voksenopplæringen i fylket mitt.

Edit:

Da jeg droppet ut for siste gang, gikk jeg rett i jobb (100% stilling, fast jobb) og jeg har jobbet 100% stilling siden den gang. Jeg har tatt opp enkle lesefag som samfunnsfag og historie som privatist og fikk toppkarakterer, men tunge fag som norsk/matte/etc er for mye å lese på alene så nå går jeg kveldsskole ved siden av å jobbe fulltid.

Jeg hadde ALDRI foreldre som sørget for lommepenger eller husly. Jeg har vært 100% selvhjulpen siden jeg var 17.

Edit edit:

Vil også legge til at jeg føler meg totalt sviktet av skolesystemet. Siste gangen jeg droppet ut, prøvde jeg desperat å ordne et litt tilpasset opplegg slik at jeg kunne fullføre på en eller annen måte.

Jeg la alle kortene på bordet for veileder på skolen, i et desperat forsøk på å overbevise henne om at jeg IKKE var en skolelei idiot som ikke gadd mer.

På den tiden led jeg av PTSD, og jeg var ærlig om hva som hadde skjedd (noe som var veldig vanskelig, da det hele var ganske nytt). I stedet for å bli møtt med respekt og forståelse, ble jeg møtt med latterliggjøring. Jeg opplevde også at hun gjentatte ganger brøt taushetsplikten sin, og at "siste nytt om Alice" pleide å være dagens lunch-snakkis på lærerværelset.

Jeg vil ikke gå i detaljer om hva jeg fortalte om, men det har fått et par i helsesystemet til å gråte. Og det var aldri, aldri min skyld at det som ble gjort mot meg skjedde. Men av veilederen fikk jeg beskjed om at "når du gjør så dårlige valg må du leve med dem".

Endret 22. september 2013 av Alice123

[AnonymBruker]

Ungdom som dropper ut av videregående. Hva mener du om det?

Jeg mener og tenker både det ene og det andre. Noen ungdommer mistenker jeg for å være late, mens andre er umotiverte og at de ikke ser viktigheten av utdanning. Men jeg vet at det er mange som dropper ut fordi de ikke får den hjelpen de trenger, både med psykiske problemer eller med fag. Jeg er i sistnevnte kategorien, jeg ble voldtatt ila tiden på vgs, slik at det gikk ut over alt. Klarte ikke skolen, og jeg måtte slutte. Utrolig trist, var det, men det var ingen håp for å få et godkjent vitnemål. Selv om jeg fikk psykologhjelp veldig fort, var den kommende rettsaken, det at bevis ikke var på plass og div likevel så ødeleggende. Etter denne erfaringen vet jeg at det ofte er psykisk i forskjellige grad som ligger bak, men likevel husker jeg at det var flere som ikke tok skolen på alvor, var late og bare usikre på alt.

Er det foreldrenes feil? Stiller foreldrene for få krav til ungdommen?

Ja og nei. Generelt (dette er ikke en generalisering, jeg vet det er mange, mange unntak) er denne generasjonen litt latere på skolebenken, skolen skal tilrettelegge for alt mulig fra man er liten- det er for lite fokus på at barn og ungdom også må gjøre sin del for at det skal gå. Det nytter ikke for en lærer å "disiplinere" inn fornuften, uten at det blir klage fra elever eller foresatte.

Det foreldrene kan gjøre feil, er å ikke lære hvorfor skole er viktig. At de ja, stiller for lave krav til enkelte barn. Men det er likevel ikke foreldrenes feil at en ungdom dropper ut, en ungdom er formet av oppveksten ja, men er likevel på egne ben (bør være det ihvertfall) og har ansvar for egen fremtid.

Er ungdommen bortskjemt og kravstor?

Ja, generelt. Men langt i fra alle.

Har vi rett til å dømme ungdommen/ familien?

Nei, ikke rett til å dømme. Men vi har rett til å tenke vårt, om man ser det å droppe ut av skolen er pga latskap.

Skal vi medmennesker godta/ akseptere at ikke alle er like, å at noen faller utenom de rammene som er satt for oss?

Ja til det første, og det at noen faller utenom vil alltid skje. Ikke alle passer inn i det. Men det bør ikke bli oppmuntret til å gi opp, heller det at om noen faller ut at de har en solid alternativ.

Anonymous poster hash: 204c3...9fa

[miramis]

er ikke alltid man velger rett heller da:P jeg valgte feil to ganger. Så nå skal jeg prøve en gang til neste år.

Anonymous poster hash: 6fbda...7aa

Man går da sannelig studiespesialisering hvis man ikke vet hva man vil bli...