Gjest Anonymous Skrevet 27. april 2004 #1 Del Skrevet 27. april 2004 Faren til samboeren min fikk i går beskjeden om at han har fått kreft i magen. Han skal antageligvis opereres en av de nærmeste dagene. Dette er en litt skremmende tanke. Samboeren min er totalt knust. Han går fra å være helt "tom" til å plutselig begynne å gråte. Faren hans er vel egentlig også den eneste familien han har, da han har minimal kontakt med moren og søsteren sin. Dette gjør det hele ekstra vondt for han. Jeg synes dette er frykelig trist selv, men prøver å være en støtte for samboeren så godt jeg kan. Hvordan skal jeg klare dette på best mulig måte? Det er så fryktelig vondt å se en man er glad i ha det så vondt. Jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si/gjøre både overfor min svigerfar og min samboer. Noen som har vært/er i samme båt? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Thomasine Skrevet 27. april 2004 #2 Del Skrevet 27. april 2004 Min mor fikk konstatert kreft i tykktarmen tidligere i år... Det var et sjokk for alle sammen, også henne!! Hun trodde bare hun hadde mye luft... :o :o Uansett, hun kom seg til lege, gjennomgikk mange (smertefulle... :-( ) undersøkelser og ble så lagt inn på Aker og operert etter 5 dager. Nå er hun hjemme og sykemeldt i lang tid. Vi fikk for litt siden beskjed om at det ikke hadde spredd seg til lymfekjertlene og det er ikke funnet noe noen andre steder heller... :-) Vet akkurat hvordan samboeren din har det nå... Helt for jævlig... :o :cry: Kanskje han kan ta en titt her: http://www.kreft.no/dt_singlearticle.asp?g...id=208&amid=208 og her: http://www.kreft.no/dt_main_allatonce.asp?gid=2519 For meg var det iallefall nødvendig å lese meg litt opp, og føle at jeg iallefall gjorde noe. Ellers så har han alle rettigheter til å spørre og grave på sykehuset hvor faren vel tilhører. Han er en pårørende! Ønsk faren hans lykke til!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest2 Skrevet 3. mai 2004 #3 Del Skrevet 3. mai 2004 Jeg har ikke vært i denne situasjonen.. Men jeg mistet moren min i oktober. Min samboer "gjorde vel forsåvidt ikke noe konkret", men han var der for meg hele tiden! Dette skjedde ganske brått, så det var jo forsåvidt ikke så mye han kunne "gjøre", men det er jo ikke så mye du får gjort heller, kanskje, annet enn å bare være der og vise at du bryr deg. Det er en stor trøst bare å vite at noen bryr seg om deg Lykke til - håper det går bra med svigerfaren din!! :trøste: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Saeria Skrevet 5. mai 2004 #4 Del Skrevet 5. mai 2004 Bare vær der for han. Vis at du vil være hans støtte, at han kan gråte hos deg, snakke om følelsene sine, og bare være seg selv i sorgen og sjokket over farens sykdom. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå