Utfordrende og slitsomt vennskap

[AnonymBruker]

Hvordan forholder man seg til et vennskap der den andre parten mener at h*n har en uforbeholden rett til å kritisere andres ett og alt, og fortelle hva man skal og ikke skal gjøre, men som selv overhodet ikke tolererer noe som helst av kritikk rettet mot seg og sitt?

Jeg trenger virkelig noen gode råd her. Dette er en person jeg setter svært stor pris på, men vedkommende har forandret seg vesentlig de siste par årene. Blir mer og mer sær og oppfarende, og har helt tydelig en formening om at h*n kan uttale seg kritisk om alt som har med meg å gjøre; det være seg valg av frisyre, klær, andre venner (!), hvilket profilbilde jeg har på FB, hva jeg skriver der, hvilke meninger jeg ytrer der osv, og mye mye annet. Men om jeg skulle våge å si noe tilbake, eller gi vedkommende kritikk for noe h*n gjør, skriver eller sier, så blir det haraball. Da får jeg gjerne et svar i retning av "Jeg er en voksen person, og vil ha meg frabedt å bli fortalt hva jeg kan skrive/gjøre/si" (selv om h*n gjerne gjør det samme mot andre). Uansett hva som sies, skrives eller gjøres, ender jeg alltid opp som den store stygge ulven, og nå begynner jeg å bli vanvittig lei av dette. Jeg blir sliten av det, jeg blir lei meg av det, og samboeren min begynner å bli drittlei hele denne situasjonen også. Jeg vet at det enkle svaret er "kutt ut denne personen". Men jeg ønsker ikke å gjøre det, med mindre det virkelig ikke finnes noen annen løsning. Vedkommende er en viktig del av livet mitt. Jeg trenger råd om hvordan jeg kan løse dette, uten at vennskapet går til helvete. Så... er det noen her inne som har noen gode råd å komme med; hvordan forholder jeg meg til dette?

Anonymous poster hash: 6c226...d7c

[Gjest Adriane]

For meg høres det ut som denne personen nærmest har et behov for å "markere revir" overfor deg. Det høres veldig energikrevende ut å være i et sånt vennskap. Er vedkommende på denne måten kun overfor deg, eller også overfor andre venner? Har det skjedd noe mellom dere før dette startet, som kan ha utøst denne væremåten? Har det skjedd noe i vedkommendes liv før dette startet, som kan ha utløst denne væremåten?

Du har allerede sagt at det ikke er dette du vil høre, men jeg sier det allikevel. Dette vennskapet høres ikke sunt ut. Om du ikke kutter vedkommende helt ut, bør du i det minste ta mange skritt tilbake, skape litt avstand mellom dere, og beskytte deg selv. På Facebook kan du ganske enkelt sørge for at vedkommende ikke ser hva du skriver og legger ut, og så lar du ganske enkelt bare være å kommentere noe som helst som denne personen selv skriver eller legger ut. Med mindre kontakt fra din side, vil kanskje vennskapet svinne litt hen av seg selv?

Jeg kan ikke se hvordan du skal kunne løse dette på noen måte, hvis det er slik at vedkommende ikke takler å få høre kritikk tilbake. Ellers kunne du jo rett og slett tatt det opp, vist til konkrete situasjoner - så mange som mulig - der du mener at denne vennen har gått for langt. Forklare at dette orker du ikke, det skaper frustrasjon og smerte, og at du ikke vil la deg behandle på denne måten. Du vil ikke bli tråkket på lenger. For det er tydelig utfra det du skriver, at du lar deg tråkke på av denne vennen. Og så lenge du lar vennen din tråkke på deg, vil det bare fortsette. Du må protestere! Du er jo også en voksen person. Si at du også vil ha deg frabedt å bli fortalt hva du kan gjøre og ikke gjøre. Du bestemmer over deg selv og ditt eget liv, og har vennen din problemer med det, så er det ikke håp for vennskapet!

[AnonymBruker]

Takk for svar, Adriane. H*n er nok sånn overfor andre også. Det er også sånn at andre venner av meg, samt familie, som har møtt denne personen, reagerer veldig på vedkommendes oppførsel. Personen oppfattes som besserwisser, "sjefete", en person som blander seg i alt og aller helst skal ha kontrollen i enhver situasjon.

Såvidt meg bekjent har det ikke skjedd noe i min venn liv eller mellom oss som kan forklare oppførselen.

Takk for råd. Det med FB var lurt, så det skal jeg gjøre.

Ja, jeg lar meg tråkke på. Det har du helt rett i. Men hvis jeg konfronterer denne vennen, så ryker vennskapet garantert. Selv om jeg er utrolig frustrert, er jeg ikke klar for å miste vennskapet heller; det har jo vært et veldig godt vennskap i mange år. Vanskelig å gi slipp

Anonymous poster hash: 6c226...d7c

[AnonymBruker]

Hvordan forholder man seg til et vennskap der den andre parten mener at h*n har en uforbeholden rett til å kritisere andres ett og alt, og fortelle hva man skal og ikke skal gjøre, men som selv overhodet ikke tolererer noe som helst av kritikk rettet mot seg og sitt?

Anonymous poster hash: 6c226...d7c

Avslutte vennskapet. Når person selv, til tross for at du GJENTATTE ganger har tatt opp oppførselen forsatt ikke ser noe i veien med væremåten, men attpåtil ser på deg som problemet, så er det bare å avslutte det vennskapet.

Anonymous poster hash: 8beed...621

[AnonymBruker]

Avslutte vennskapet. Når person selv, til tross for at du GJENTATTE ganger har tatt opp oppførselen forsatt ikke ser noe i veien med væremåten, men attpåtil ser på deg som problemet, så er det bare å avslutte det vennskapet.

Anonymous poster hash: 8beed...621

Jeg vet jo, med fornuften, at du har rett. Men hjertet mitt er ikke med på å avslutte vennskapet. Finnes det ingen måte å takle slike personer på, uten å måtte "jage" de ut av livet sitt?

Anonymous poster hash: 6c226...d7c