Til alle som sliter med angst for å ta lappen

[Gjest Missfixit]

Tenkte jeg skulle skrive noen linjer om hvordan jeg fikk lappen i en alder av 42 år :-)
Jeg gruet meg veldig for å begynne med kjøretimer, og utsatte det i det lengste. Av forskjellige årsaker, fikk jeg ikke til å begynne før jeg var godt voksen.

Min første kjøretime var helt forferdelig, og jeg var veldig nervøs i forkant. Jeg kunne grue meg såpass mye at jeg fikk vondt i magen, og ble direkte uvel. Etter noen kjøretimer slapp angsten taket mer og mer. Plutselig kunne jeg lengte etter å kjøre bil, og kunne se for meg turer hit og dit, og den uavhengigheten jeg skulle få med førerkortet.

Jeg fikk ikke øvd så mye privat, da alle jeg kjenner har automatgir, og jeg ønsket ikke å legge til meg andre vaner med å kjøre automat.

Så hadde jeg glattkjøring, som gikk kjempe bra. Vi var 2 i bilen, en jente på 18, og meg;-) Jeg tenkte i forkant att det kunne ble stille i bilen, og pinlig taushet pga aldersforskjellen. ( jeg kunne vært hennes mor :-) Men hun var kjempe utadvendt og moden for sin alder. Vi slædda i vei mens vi skravlet høl i hue på kjørelæreren.

Langkjøringen, var som navnet sier, laaang. Hadde 2 lange kjedelige dager. Vi var også her 2 i bilen. Men her sa ikke den jeg kjørte med ett kvekk til meg i løpet av de 2 dagene. Jeg gjorde også mange dumme feil, og fikk skikkelig nerver og prestasjonsangst.

Teorien hadde jeg tatt tidligere, så kjørelæreren hadde etter endt langkjøring meldt meg opp til oppkjøring...Hjeelpes tenkte jeg..
Dagene gikk og alt jeg tenkte på var oppkjøring, og fikk mer og mer angst. Etterhvert ble angsten så plagsom, at jeg forsøkte å stappe i meg alt jeg kunne finne på apoteket og helsekosten som kunne dempe angsten: Bach's rescue remedy, nervidix kosttilskudd, Idoform og avslappende te. Fikk vel bare mer angst og mer vondt i magen av alt det sammensuriet der.

Jeg ringte kjørelæreren og sa at jeg ikke var helt klar for den dato'n jeg var oppsatt på. Jeg ønsket å øve mer, men i en bil med gir. Så jeg gikk rett og slett ut å kjøpte en bil. Juhuuu. Helt i heaven. Min egen lille bil :-) ( Toyota Yaris )
Øvde øvde og øvde med søsteren og moren min. Det hjalp meg veldig, fikk slappet mer av, og øvd på det som jeg syntes var værst: RUNDKJØRINGER..

Så kom dagen med oppkjøring.. hadde igjen kjempe angst, fløy på do hele tiden. Ble kvalm av alt jeg spiste, og kjente spenningen i hele kroppen. Hjeelpes.

Oppkjøringen: Møtte kjørelæreren 1 og en halv time før. Kjørte til trafikkstasjonen (Drøbak). Øvde på å kjøer en liten tur ned til sentrum og tilbake til trafikkstasjonen. Der gikk vi igjennom spørsmål til sikkerhetstesten. Var helt kvalm av nerver hele tiden. Ble svett og nervøs, og måtte løpe på do flre ganger..Så kom sensor ut, en hyggelig mann i 60 årene. Vi hilste pent, og gikk bort til bilen. Fikk spørsmål om å sette på nødblinklyset, og måtte forklare litt om bruken av det. (hvilke lys man ikke skal ha på samtidig, som nær og fjernlys).
Så kjørte vi ut av trafikkstasjonen, mot sentrum av drøbak, via sogsti, måtte ryge å snu i en vei, så tilbake til sentrum. Gjennom sentrum og videre mot Oslo, så til vinterbro, nesoddtangen og til slutt tilbake til trafikkstasjonen via motorvei mot moss-drøbak. Parkerte så ved å rygge inn på trafikksatsjonen. ( anbefaler her ved øverste parkering, den venstre siden;.)

Sensor satt i bilen og skrev masse på et ark etter endt kjøring. Jeg tenkte hele tiden att jeg hadde strøket pga nerver. Kjørte for sakte, bomgiret 2 ganger. Måtte rygge litt tilbake ved en brå vending, slik att jeg fikk til å snu etc.. Plutselig snur sensor seg og sier; da kan jeg gratulere med førerkort!!
Jeg ble helt sjokkert og jeg nærmest kastet meg rundt halsen hans for å gi han en klem. Han ble litt lettere rød i fjeset, og gratulerte meg igjen. Han ga meg ett ark hvor hans kommentarer til kjøreturen stod. Fikk bare gode skussmål, og han sa ingenting om bomgiringen. Men han lurte på hvorfor jeg hadde kjørt såå sakte.. he he..
Puhh, så nå sitter jeg her med midlertidig førerkort, og venter på det lille plastikkkortet i posten om noen uker. Jiiihaaa.

Mitt råd til slutt: Ikke sitt å les masse historier om oppkjøringen på nettet, det får man bare mer nerver av. Prøv å være mest mulig aktiv med andre hyggelige ting rundt de dagene man skal ha oppkjøring. Få andre til å passe barna (dersom du har barn) kvelden i forkant, slik att du kan fokusere kun på deg selv. Spis små måltider jevnlig, og ta noen dype pust med magen. Tenk på noe hyggelig som skal skje en stund etter oppkjøring, slik at du kan ha noe annet å glede deg til.

Lykke til, har jeg klart det, kan DU også :-)