Vi snakker sjeldent sammen (militæret)

[AnonymBruker]

Kjæresten min er i militæret nå, midt i rekrutten. Jeg merker at den minimale kontakten tærer på. Det blir vanligvis bare 2-3 meldinger om dagen, hvis jeg er heldig. Jeg blir så usikker av dette. Jeg sa før han dro at begge må jobbe for at dette skal gå. Hittil har det ikke vært mye jobbing fra hans side. Jeg vet at man har mye å gjøre i militæret, særlig i rekrutten. Men når han faktisk har fri og er på mobilen opptil en halvtime så snakker vi nesten ikke. Det er jeg som må lede samtalen siden han svarer så kort. Han spør også veldig lite om hvordan det går med meg og hva jeg gjør, jeg spør nesten alltid han om hva som skjer. I går kveld så jeg at han fortsatt var på nesten en time etter at vi sa god natt. Da fortalte jeg han at jeg kom inn på historie og filosofi, som er det faget jeg virkelig ville komme inn på. Ikke noe svar, så jeg spurte om han ikke skulle legge seg. Da skrev han at han ikke klarte å sove, men at han skulle logge av nå. Når vi snakker i telefon (gjort det to ganger hittil) varer samtalen i 10-15 minutter siden han må avbryte på grunn av for mye mygg der han er, eller fordi han må på do. Det er måten han sier det på som gjør meg lei meg også. "Jeg må legge på for jeg må drite"... Når jeg har ventet en hel dag på at han skal ringe meg.

Jeg tror ikke han skjønner hvor vondt det gjør for meg at han ikke utnytter tiden vi faktisk kan snakke sammen. Jeg sliter også med usikkerhet siden han har gjort slutt med meg tidligere siden han mistet følelsene, men allerede tre dager etter at det ble slutt så var han helt nedfor og ville ha meg tilbake igjen. Jeg falt for det, for jeg er så utrolig glad i han. Da viste han meg hvor høyt han elsker meg i en måned, så dabbet det av igjen... Uten den korte pausen har vi vært sammen i over ett og et halvt år.

Han er nok glad i meg, for han gråt en del når vi måtte si hadet til hverandre. Men nå virker det som at alt er borte...

Kanskje jeg er for følsom? Eller at jeg er så usikker på meg selv at jeg tar det utover forholdet? Jeg vet ikke lenger.. Jeg vet ikke hvordan forhold skal være heller, for dette er det første forholdet jeg har hatt. Jeg skulle bare ønske jeg slapp denne forbanna usikkerheten. Vet ikke hva jeg vil fram med dette. Jeg vil bare høre hva dere hadde følt i en slik situasjon, hva dere hadde gjort og kanskje gi meg noen råd? Takk på forhånd.

Anonymous poster hash: c07c5...2a3

[Labbefrøken]

Jeg syntes ikke du er for følsom, og jeg ville nok følt det samme selv. Og hadde det vært meg han jeg tatt det opp med han, og hvis han da ikke forsto alvoret hadde jeg gjort det slutt.

Han har jo slått opp med deg tidligere fordi han har mistet følsene for deg, og jeg tror ikke han har slike følser for deg nå heller. Men ja han er sikkert gla i deg og savnet deg derfor etter at det ble slutt. Men ikke på riktig måte vil jeg tru.