Samboere og ett barn, forelska i en annen.

[Gjest Anonym]

Bor sammen med min kjæreste og vårt barn på 3år. Vi har vært sammen og bodd sammen i 4år.

Som de fleste forhold har vi våre utfordringer.

Noen eksempel;

Jeg ønsker ett rent og ryddig hus. Det gjør forsåvidt han å, men ikke flink til å bidra.

Jeg ønsker vi kan ha mer tid sammen med nærhet. Han vil henge med kamerater og ha sex. (For meg er det sånn at, jo mer nærhet -jo mer sexlyst. Har fortalt han det å.)

Jeg ønsker å finne på mere ting som en familie, gjøre ting sammen. Han vil heller at vi skal finne på hvert vårt med barne vårt. (Bortsett fra tur i sommerferien da selvfølgelig.)

Vet han har irritert seg over mange småting med meg, så vi har hatt noen prater om det. Jeg måtte bli i bedre humør, ha mere sex og rydde etter meg på kjøkkenbenken, er noen eksempel.

Jeg jobber full stilling i en jobb som krever mye av meg både fysisk og litt psykisk. Ofte dødssliten og lite energi når jeg kommer hjem. Han mener jeg er sur, men er bare sliten. Han jobber på kontor. Utslitt på kveldene, gjør litt husarbeid -da er det natta. Dvs. sjelden sex. Og jeg skal da ha ryddet kjøkkenbenken for at jeg skal være optimal for han?? Etter å ha tatt do vask, skittentøy og støvsugd!?? Litt kan han gjøre å.

Vi driver samtidig på å pusser opp litt i huset, der vi begge bidrar likt. Og trener ett par kvelder hver i uka. Så tiden til hverandre blir kanskje ikke prioritert særlig fra noen av oss.

Men jeg savner nærhet og kos. Han viser ikke mye kjærlighet til meg, og kan ikke huske sist jeg fikk ett komplimang for at jeg betyr noe for han.

Komplimang og kjørtegn har etterhvert dabbet av fra min side å. Ikke koslig å gi, men ikke få igjen.

For 4 måneder siden ble det slutt mellom oss. Vi var begge enige om det. Og jeg var på utkikk etter nytt sted å bo. Men ettersom vi ble flinkere til å snakke sammen da, enn noen gang før. Og fikk tatt flere skikkelige prater, bestemte vi oss for å prøve vidre.

Men i den perioden det var slutt tok en tidligere bekjent av meg kontakt. Vi hadde tullesnakka og flørta mye før for flere år siden over mobil. Han bor forresten ett par timer unna.

Han brydde seg om meg og lurte på hvordan vi hadde det. Vi fikk bedre og bedre kontakt, og vi flørta. Han hadde kjæreste sist vi hadde kontakt, men nå var det nylig slutt -og han trengte nok noen å snakke med han å.

Etter jeg og samboeren ble sammen att har jeg fortsatt kontakt med han andre. Der får jeg mange fine ord, og han sier han liker meg. Å jeg kjenner det kribler inni meg som at jeg er litt forelska selv.....

Lurer på hva jeg skal gjøre nå.

Kan ikke fortsette slik.... jeg føler meg utro. Glad i samboeren, å ønsker ett familieliv. Men jeg har jo ikke de kjærlighetsfølelsene for han lengre -mere venner.

Er ikke bare bare å få til ett forhold med han andre heller, selv om jeg skulle ønske det. Når jeg har ett barn heg ikke vil være uten.

[Polly Ester]

Sånn jeg ser det så må du jo bare ta et valg da - enten kutte ut flørten din og satse på samboeren, eller gå fra samboeren og se om det kan utvikle seg mellom deg og flørten din.

Men, det er et stort MEN der... du er sulteforet på kontakt og komplimenter. Og det kan hende det er bare det det er med han flørten din. Det er ikke sikkert du er forelsket, men bare forelsket i oppmerksomheten. Så det kan bli en dyrekjøpt erfaring å prøve ut noe med han.

Uansett kan du ikke ha begge to.

Det kan jo hende det kan bli noe mye bedre med deg og han flørten, det er det ingen som vet. Men, fram til du finner ut av det må du ta et valg om du skal finne ut av flørten uten å være sammen med samboeren din, eller finne tilbake til samboeren din og kutte ut flørten.

Lykke til.

[Steinar40]

Bare det at han nye fyren bor et par timer unna er et stort problem når du har mindreårig barn.