Hvorfor blir jeg aldri sikker? F*ckkkkkkkk

[AnonymBruker]

Hei, jeg har skrevet en lignende tråd en gang tidligere men kunne ikke finne den så jeg lager herved en ny.

Jeg er en 24 år gammel jente. Er ferdig utdannet og i jobb. Jeg har fast forhold som har vart i 2 år. Forholdet jeg hadde før dette varte i nesten 5 år. Som sagt har jeg omtrent vært i forhold hele livet mitt.

Når det ble slutt med han første igjennom 5 år, ønsket jeg å være fri, leve livet, date gutter osv. Det varte omsider i ett halvt år før jeg fant meg ny kjæreste, han jeg har i dag.

Nå sitter jeg her å misunner alle venninnene mine. De fleste av dem er singel, reiser, studerer, dater mange kjekke menn og elsker livet slik det er. Jeg har det godt med kjæresten min. Vi planlegger å kjøpe leilighet nå, og få barn etter dette. Økonomien er stram så vi får ikke gjort så mye i hverdagen foruten om det vanlige.

Jeg får helt angst her nå. Skal jeg være sammen med han jeg har nå for alltid? Gjorde jeg en feil med å gå så fort inn i ett nytt forhold? Vil jeg få det bedre med en annen? Jeg har det fantastisk godt med han jeg har, og synes han er en flott mann. Men likevel er jeg så ... interessert i å se mer?

Hvorfor er jeg så jævlig ustabil? Hvorfor kan jeg ikke bare nyte det jeg har i stedet for å søke noe mer hele tiden... Men samtidig vil jeg jo være ung og oppleve masse!!

Er det noen andre her som av og til føler seg usikker på kjæresten sin?

Anonymous poster hash: d94a8...53a

[kråkefjas]

Hvorfor kan jeg ikke bare nyte det jeg har i stedet for å søke noe mer hele tiden... Men samtidig vil jeg jo være ung og oppleve masse!!

Da ville verden aldri gått fremover.

Dump han først som sist. Det blir bare verre med tiden.

[Gjest Gjest]

Hei, jeg har skrevet en lignende tråd en gang tidligere men kunne ikke finne den så jeg lager herved en ny.

Jeg er en 24 år gammel jente. Er ferdig utdannet og i jobb. Jeg har fast forhold som har vart i 2 år. Forholdet jeg hadde før dette varte i nesten 5 år. Som sagt har jeg omtrent vært i forhold hele livet mitt.

Når det ble slutt med han første igjennom 5 år, ønsket jeg å være fri, leve livet, date gutter osv. Det varte omsider i ett halvt år før jeg fant meg ny kjæreste, han jeg har i dag.

Nå sitter jeg her å misunner alle venninnene mine. De fleste av dem er singel, reiser, studerer, dater mange kjekke menn og elsker livet slik det er. Jeg har det godt med kjæresten min. Vi planlegger å kjøpe leilighet nå, og få barn etter dette. Økonomien er stram så vi får ikke gjort så mye i hverdagen foruten om det vanlige.

Jeg får helt angst her nå. Skal jeg være sammen med han jeg har nå for alltid? Gjorde jeg en feil med å gå så fort inn i ett nytt forhold? Vil jeg få det bedre med en annen? Jeg har det fantastisk godt med han jeg har, og synes han er en flott mann. Men likevel er jeg så ... interessert i å se mer?

Hvorfor er jeg så jævlig ustabil? Hvorfor kan jeg ikke bare nyte det jeg har i stedet for å søke noe mer hele tiden... Men samtidig vil jeg jo være ung og oppleve masse!!

Er det noen andre her som av og til føler seg usikker på kjæresten sin?

Anonymous poster hash: d94a8...53a

Du må jo finne ut hva som er viktigst for deg akkurat nå:

Enten å avslutte forholdet og gå for å nyte singellivet

eller å fortsette i det forholdet du er i.

Du nevner at du er ustabil. Vil det si at det skifter for deg i forhold til hva du ønsker i forhold til singelliv eller forhold?

Kanskje gikk du inn i dette nye forholdet for tidlig. Det er mulig at du har behov for å leve som singel i en tid til. Det er i hvertfall lurt å finne ut av det og gjøre noe med det før dere får barn.

[AnonymBruker]

Du må jo finne ut hva som er viktigst for deg akkurat nå:

Enten å avslutte forholdet og gå for å nyte singellivet

eller å fortsette i det forholdet du er i.

Du nevner at du er ustabil. Vil det si at det skifter for deg i forhold til hva du ønsker i forhold til singelliv eller forhold?

Kanskje gikk du inn i dette nye forholdet for tidlig. Det er mulig at du har behov for å leve som singel i en tid til. Det er i hvertfall lurt å finne ut av det og gjøre noe med det før dere får barn.

Det er ikke det at jeg vil være singel for å ligge rundt. Jeg tenker kanskje at jeg valgte feil mann? Kjæresten min har noen uhyre gode egenskaper som få har, men også ett par negative som veier tungt. Skal jeg være med kjæresten min, eller søke en ny? Alle har vel negative sider?

Tanken på å gjøre det slutt knuser meg innvendig. Jeg tror mye av disse tankene skyldes at jeg kjeder meg! Jeg har ikke så mange venninner her i byen, det har heller ikke han. Vi har ikke så mye å finne på.. Nå er han på jobb og jeg sitter inne alene en fredagskveld. JIPPIII!!!

Jeg vil ut å ha det gøy. Tenk så spennende det hadde vært å møtt en gutt, blitt med han hjem, kost oss med film ,hatt sex, lekesloss.. haha... huff hva er det jeg tenker. Siden jeg ikke har samvittighet til det, kommer jeg aldri til å være utro.

Jeg savner å ha en mann jeg kan ha gode samtaler med. Kjæresten min er ikke noe pratsom av seg.

ts

Anonymous poster hash: a5511...d53

[AnonymBruker]

Økonomien er stram men dere planlegger barn?

Anonymous poster hash: 2683b...281

[AnonymBruker]

Burde jeg orke å svare på denne?

Hva er det man definerer som et forhold?

Hva er problemet med å dra ut og være med venner selv om man er i et forhold?

Anonymous poster hash: ae2fe...669

[Hjertefisk]

Hvor i landet er det du bor?
Alle mine venner på 25 har faste forhold, hus, jobb, bil og barn.

Uansett.

Jeg var heller aldri 100% sikker på min kjæreste, men valgte å fortsette forholdet i 7år fordi ja, han hadde jo så mange gode egenskaper, det er ikke alltid grønnere på andre siden av elva, redd for å aldri finne en fyr igjen osv osv..... men! Så var han utro og det ble slutt. OG - jeg har aldri hatt det bedre i mitt liv!! Det føles sååå godt å være fri, singel og bare meg selv igjen. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det slutt tidligere. For sitter usikker-følelsen igjen måned etter måned etter år.... ja, da er det noe gærnt og magefølelsen som prøver å fortelle deg noe.

[Gjest Gjest]

Det er ikke det at jeg vil være singel for å ligge rundt. Jeg tenker kanskje at jeg valgte feil mann? Kjæresten min har noen uhyre gode egenskaper som få har, men også ett par negative som veier tungt. Skal jeg være med kjæresten min, eller søke en ny? Alle har vel negative sider?

Tanken på å gjøre det slutt knuser meg innvendig. Jeg tror mye av disse tankene skyldes at jeg kjeder meg! Jeg har ikke så mange venninner her i byen, det har heller ikke han. Vi har ikke så mye å finne på.. Nå er han på jobb og jeg sitter inne alene en fredagskveld. JIPPIII!!!

Jeg vil ut å ha det gøy. Tenk så spennende det hadde vært å møtt en gutt, blitt med han hjem, kost oss med film ,hatt sex, lekesloss.. haha... huff hva er det jeg tenker. Siden jeg ikke har samvittighet til det, kommer jeg aldri til å være utro.

Jeg savner å ha en mann jeg kan ha gode samtaler med. Kjæresten min er ikke noe pratsom av seg.

ts

Anonymous poster hash: a5511...d53

Dersom du er usikker på om du valgte feil mann, synes jeg at det er svært viktig at du finner ut av dette, og velger det som er best for deg.

Jo jeg forstår at det ikke er for å ligge rundt, men for å evt finne en mann som du kan få det bedre sammen med.

Hvilke negative sider har han?

Kunne du ha gjort noe for å bli få nye venninner? Det hadde vært fint for deg.

Jeg synes at det er viktig å kunne ha gode samtaler sammen. Og når du savner nettopp dette også, synes jeg at det hadde vært fint om du hadde hatt en mann som fylte dette behovet.

[AnonymBruker]

Hvor i landet er det du bor?

Alle mine venner på 25 har faste forhold, hus, jobb, bil og barn.

Uansett.

Jeg var heller aldri 100% sikker på min kjæreste, men valgte å fortsette forholdet i 7år fordi ja, han hadde jo så mange gode egenskaper, det er ikke alltid grønnere på andre siden av elva, redd for å aldri finne en fyr igjen osv osv..... men! Så var han utro og det ble slutt. OG - jeg har aldri hatt det bedre i mitt liv!! Det føles sååå godt å være fri, singel og bare meg selv igjen. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det slutt tidligere. For sitter usikker-følelsen igjen måned etter måned etter år.... ja, da er det noe gærnt og magefølelsen som prøver å fortelle deg noe.

Bor i Rogaland fylke. Vi planlegger ikke barn i den forstand, men at det er naturlig at det kommer senere.

For det meste er jeg jo sikker på at det er kjæresten min jeg vil ha, men så kommer periodene hvor jeg bare får helt angst. Skal jeg leve med han resten av livet mitt? Er det han skal skal etablere meg med?

Jeg er fullt klar over at gresset vanligvis ikke er noe grønnere på den andre siden. Det er derfor det er så vanskelig! Selv om vi er sammen så kan vi klart gå ut hver for oss og slikt, men nå har vi ikke så mange venner da. Jeg tenker at det hadde vært bedre om jeg hadde hatt en mann som hadde mange venner som vi kunne vært i lag med etc.

Og jeg vet ikke hva jeg vil, i en alder av 24 år. Jeg vet ikke om jeg vil bo her en gang. Vil jeg jobbe der jeg jobber? JEG KJEDER MEG SÅ JÆVLIG akkurat nå. Alle de andre lever i sus og dus.

ts

Anonymous poster hash: a5511...d53

[Gjest Gjest]

Det er ikke det at jeg vil være singel for å ligge rundt. Jeg tenker kanskje at jeg valgte feil mann? Kjæresten min har noen uhyre gode egenskaper som få har, men også ett par negative som veier tungt. Skal jeg være med kjæresten min, eller søke en ny? Alle har vel negative sider?

Tanken på å gjøre det slutt knuser meg innvendig. Jeg tror mye av disse tankene skyldes at jeg kjeder meg! Jeg har ikke så mange venninner her i byen, det har heller ikke han. Vi har ikke så mye å finne på.. Nå er han på jobb og jeg sitter inne alene en fredagskveld. JIPPIII!!!

Jeg vil ut å ha det gøy. Tenk så spennende det hadde vært å møtt en gutt, blitt med han hjem, kost oss med film ,hatt sex, lekesloss.. haha... huff hva er det jeg tenker. Siden jeg ikke har samvittighet til det, kommer jeg aldri til å være utro.

Jeg savner å ha en mann jeg kan ha gode samtaler med. Kjæresten min er ikke noe pratsom av seg.

ts

Anonymous poster hash: a5511...d53

Hva liker du og kjæresten din å gjøre sammen?

Hvordan er han?

Har du en plan ang å gjøre noe med dette vmed venner og å ha noen å finne på ting sammen med i steden for å være alene?

[Gjest Awzm me]

Økonomien er stram men dere planlegger barn?

Anonymous poster hash: 2683b...281

Haha, det var det jeg også tenkte over da jeg leste HI

Ville heller spart opp penger til å reise litt før eventuelle barn i så fall...

[Cannavaro]

Kjedsomhet sier du ; det kan ta knekken på et parforhold. Du er usikker på hva du vil, jobb og bosted. Strengt tatt er det vel ting da som tyder på at din tilværelse ikke er optimal for deg, ja, ihvertfall slik du skulle ønske at den var ihvertfall.

Altså : er det åpenbart mer negativt i din tilværelse nå, så er det kun du som kan endre på det. Vi står hele tiden foran vanskelige valg i livet, og du er kanskje ved et veiskille her. Det er helt legitimt å stoppe opp i livet sitt og spørre spørsmålet du gjør : er det slik jeg vil ha det fremover ?? Hva kan JEG gjøre for å endre det ??

Du kan være med å utvikle/forbedre forholdet du har idag, eller du kan si adjø til gutten din fordi du velger en annen vei å gå. Av det du skriver så antyder du at du muligens er litt nysgjerrig og utforskende ennå og ikke er riktig klar for å etablere deg helt. Ikke for å strø salt i noe sår heller ; men, ofte søker mennesker tilbake til tapt fortid for å utforske det man en gang søkte etter, senere i livet. Det kan igjen skape komplikasjoner for deg kanskje på et senere tidspunkt. I mine øyne er det lurest å gjøre fra seg utforsking, reise og studier i god tid før man skal etablere seg ihvertfall. Tenk litt på det før du bestemmer deg også.

Kjip situasjon, ja kanskje, men vi må stå for de valgene vi tar !

[AnonymBruker]

Kjedsomhet sier du ; det kan ta knekken på et parforhold. Du er usikker på hva du vil, jobb og bosted. Strengt tatt er det vel ting da som tyder på at din tilværelse ikke er optimal for deg, ja, ihvertfall slik du skulle ønske at den var ihvertfall.

Altså : er det åpenbart mer negativt i din tilværelse nå, så er det kun du som kan endre på det. Vi står hele tiden foran vanskelige valg i livet, og du er kanskje ved et veiskille her. Det er helt legitimt å stoppe opp i livet sitt og spørre spørsmålet du gjør : er det slik jeg vil ha det fremover ?? Hva kan JEG gjøre for å endre det ??

Du kan være med å utvikle/forbedre forholdet du har idag, eller du kan si adjø til gutten din fordi du velger en annen vei å gå. Av det du skriver så antyder du at du muligens er litt nysgjerrig og utforskende ennå og ikke er riktig klar for å etablere deg helt. Ikke for å strø salt i noe sår heller ; men, ofte søker mennesker tilbake til tapt fortid for å utforske det man en gang søkte etter, senere i livet. Det kan igjen skape komplikasjoner for deg kanskje på et senere tidspunkt. I mine øyne er det lurest å gjøre fra seg utforsking, reise og studier i god tid før man skal etablere seg ihvertfall. Tenk litt på det før du bestemmer deg også.

Kjip situasjon, ja kanskje, men vi må stå for de valgene vi tar !

Takk for godt svar.

Akkurat nå har jeg roet meg ned litt. Jeg er som sagt veldig frem og tilbake med disse tankene mine. Det høres kanskje ut som jeg ikke trives med kjæresten min, men det gjør jeg virkelig. Jeg synes han er en veldig flott mann med gode kvaliteter, men han er ikke perfekt. Men det er sikkert ikke jeg heller.

I bunn og grunn handler dette nok mye om at jeg kjeder meg ja. Jeg har ferie nå, men hva er det å finne på? Det regner, der er fåtall av venninner i området og ..dagene bare går. Som sagt lever vi på stramt budsjett. Jeg skal nok komme til bunns i dette her. Jeg må finne en løsning.

ts

Anonymous poster hash: a5511...d53

[Cannavaro]

Takk for godt svar.

Akkurat nå har jeg roet meg ned litt. Jeg er som sagt veldig frem og tilbake med disse tankene mine. Det høres kanskje ut som jeg ikke trives med kjæresten min, men det gjør jeg virkelig. Jeg synes han er en veldig flott mann med gode kvaliteter, men han er ikke perfekt. Men det er sikkert ikke jeg heller.

I bunn og grunn handler dette nok mye om at jeg kjeder meg ja. Jeg har ferie nå, men hva er det å finne på? Det regner, der er fåtall av venninner i området og ..dagene bare går. Som sagt lever vi på stramt budsjett. Jeg skal nok komme til bunns i dette her. Jeg må finne en løsning.

ts

Anonymous poster hash: a5511...d53

Ta deg god tid bare, det er en viktig beslutning for deg. Lykke til !

[AnonymBruker]

Men altså - hva er det som hindrer seg i å leve livet nå? Finne på ting, ha det gøy, ut å reise eller feste?

Hvorfor sitter du alene hjemme på fredagkvelden når han er på jobb? Det er jo ingen som tvinger deg til det, bare fordi du har en kjæreste?

Hva vil forandre seg om du slår opp? Hvorfor skulle livet plutselig bli så fantastisk av å være singel?

Ja, jeg bare spør?

Anonymous poster hash: b0a71...aa1

[Teethgrinding]

Det er ikke det at jeg vil være singel for å ligge rundt. Jeg tenker kanskje at jeg valgte feil mann? (..) Jeg vil ut å ha det gøy. Tenk så spennende det hadde vært å møtt en gutt, blitt med han hjem, kost oss med film ,hatt sex, lekesloss.. haha... huff hva er det jeg tenker.

Anonymous poster hash: a5511...d53

Dette er mitt ytterste mareritt; At kjæresten min skal sitte med slike følelser. Det skjer dessverre ofte. Man begynner å kjede seg, sexen blir generisk eller borte totalt, man har mistet kontakten med gamle venner, ikke skaffet seg nye venner. Vips så sitter man der i en leilighet med en kjæreste som er hverdagssur og dritkjedelig. I samme joggebukse for sjette dagen på rad, med dårlig ånde og en tilsynelatende ekstrem apetitt for tv-serier sent i reprise.

Hvordan tenker man da: "Yes, dette er livet!" Neppe. De færreste digger et kjedelig liv. Du må dog ta litt ansvar, slik som du jo er inne på selv. Dere bærer begge ansvar for at dere har latt ting forfalle. Det sosiale må jobbes med! Man kan ikke bare forvente at gamle venner skal være der for alltid. Dere er viggo alene fordi dere ikke har prioritert vennskap og sosial omgangskrets. Det må dere betale for nå.

Jeg tror ikke noenting forandrer seg om du bytter ut mannen. Joda! Du vil ha putekrig, crazy spennende sex (kanskje), følelsen av å oppleve et nytt menneske igjen. Men den greia går over. Så sitter man igjen i en annen leilighet og ser på dritkjipe tv-serier. Jeg tror ikke mennesker er så forferdelig forskjellige. Det er mye likt fra person til person i hverdagens kjør. Moralen er at et forhold blir bare så gøy som man gjør det til. Hvorfor drar dere ikke på telttur opp til toppen av et fjell? Inviterer så mange dere kjenner til en random ass utkledningsfest? Bar-crawl, just for the hell of it? Begynne med fallskjermhopping, klatring, svømming, kjøper dere hav-kajakker? Du nevnte trang økonomi: Vel, mye kan spares til om det bare er vilje og interesse. Jeg snakker av student-erfaring.

Det føles sååå godt å være fri, singel og bare meg selv igjen. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det slutt tidligere. For sitter usikker-følelsen igjen måned etter måned etter år.... ja, da er det noe gærnt og magefølelsen som prøver å fortelle deg noe.

På den andre siden igjen er det absolutt dette med magefølelsen. Om du innerst inne vet at du ikke vil sitte stuck i dette forholdet til du er gammel og grå, uten å fått oppfylt drømmende dine og fått de opplevelsene du har tenkt du skulle få, så kan du ende opp som innbitt og negativ. Stol alltid på magefølelsen. Ikke la det gå så langt at du behøver å skille deg. Jeg tok selv et tilsvarende valg og valgte å ditche en helt grei jente i et samboerskap som fungerte ypperlig. Jeg lyttet til magefølelsen og fant drømmejenta noen år senere. Jeg tror ikke jeg hadde kunnet tilgi meg selv idag om jeg ikke gjorde det vonde valget den gangen. Vissheten om at jeg ønsket noe mer, og at jeg var villig til å strekke meg for å få det, utgjorde hele forskjellen. Håper det gav litt å tenke på.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Men altså - hva er det som hindrer seg i å leve livet nå? Finne på ting, ha det gøy, ut å reise eller feste? Hvorfor sitter du alene hjemme på fredagkvelden når han er på jobb? Det er jo ingen som tvinger deg til det, bare fordi du har en kjæreste? Hva vil forandre seg om du slår opp? Hvorfor skulle livet plutselig bli så fantastisk av å være singel? Ja, jeg bare spør? Anonymous poster hash: b0a71...aa1

THIS!

Jeg hadde det akkurat som deg TS, vært sammen i to år, jeg kjedet meg, ferie, kjæresten var god men ikke helt perfekt kanskje? Så jeg gikk.

Hvis jeg hadde leita litt så kunne jeg vist deg 3-4 tråder om dette som jeg har opprettet i forumet. Jeg angret. Big time. Jeg ble deppa, tårer 24/7, ett par gode dager og så var jeg nede igjen. Savnet han så utrolig mye.

jeg gikk ut med venner, koste meg. Flørta litt. Men når søndagen kommer så har du ikke en dritt igjen for det. Jeg vet at noen kooooser seg som singel, og det har jeg og gjort, men jeg kjente av hele meg at det var han jeg skulle ha. Etter 8 mnd fra hverandre fant vi sammen igjen.

Så nå har jeg mangen gode dager, noen dårlige. Går ut med venner, og når søndagen kommer så har jeg en herlig armkrok og kose i.

Jada, sukkersøtt kanskje. Men dette er min historie, og for meg var det feil å gjøre det slutt. For deg var det kanskje rett. Tenk på hvilke ting som må være på plass for at du skal være lykkelig. For min del så var jeg ikke fornøyd med meg selv og mitt liv, og "skyldte" alt på kjæresten min. Holder på å ordne opp i meg selv nå, og det var ikkje kjæresten min som var problemet.

Anonymous poster hash: 13da6...905

[AnonymBruker]

Jada, sukkersøtt kanskje. Men dette er min historie, og for meg var det feil å gjøre det slutt. For deg var det kanskje rett. Tenk på hvilke ting som må være på plass for at du skal være lykkelig. For min del så var jeg ikke fornøyd med meg selv og mitt liv, og "skyldte" alt på kjæresten min. Holder på å ordne opp i meg selv nå, og det var ikkje kjæresten min som var problemet.

Anonymous poster hash: 13da6...905

Hei igjen. Det du skrev der, fikk meg til å tenke. Det er ikke sikkert det er kjæresten min som er problemet, kanskje det er meg selv? Og, ja jeg tror egentlig det.

I dag hadde jeg så innmari lyst til å finne på noe. Jeg holdt på å gå i veggene her hjemme! Kjæresten min kunne dessverre ikke bli med, og jeg fant ut at jeg rett og slett ikke har noen andre å be. Derfor ble det med at jeg IGJEN må sitte inne å sture i kveld. Jeg har jo venninner, men alle er opptatt med sitt. Hun ene er høygravid, annen er i syden, to andre der igjen har flyttet til en annen by for å studere.

Jeg blir deppa av dette her. Jeg føler livet bare suser forbi mens jeg gjør.. ingenting!

ts

Anonymous poster hash: a5511...d53