følelser...

[AnonymBruker]

hei, jeg må bare ha ett sted og noen å snakke med dette om..

Jeg har vært ilag med typen min (samboer) i 3 år, han har liksom alltid vært en skikkelig hissigpropp og kan få helt bye visst jeg snakker om noe som ikke passer han. han begynner liksom slik "jævla fitte visst du ikke kan forstå det og det så kan du dra til helvette" etc. jeg ANER ikke hva jeg skal gjøre, dette er tungt for meg.

Noen ganger kan han tilogmed finne på å fortelle meg at han angrer på at vi ble sammen. bare fordi jeg forteller noe om hannes fortid som ikke passer han å snakke om. så jeg spør .. er det feil av meg å ville snakke med han om ting som plager meg med hannes fortid?

over til noe annet.

siden vi er samboere så er vi som regel sammen hver kveld, i går var jeg tilfeldigvis borte hele kvelden og da hadde han sett på masse sær porno. jeg får jo selvfølgelig drit dårlig selvtillit av dette og føler meg ikke god nok. jeg får sånn "skal jeg gå ifra han" følelse. for det hadde jo vært det letteste, hadde ikke trengt å bry meg. jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette. blir helt dårlig og får ikke sove.. jeg føler slik at hver gang jeg forlater huset så drar han det helt ut og MÅ gjøre noe tull, enten det er flørting med andre jenter eller porno.

Lurer på hva dette kan tyde på, jeg vet liksom at når jeg går så setter han igang. han må jo ha tvangstanker eller noe slikt diverse.

Jeg må bare legge til at vi er i begynnelsen av tyveårene. sikkert lettere å si noe ang det om dere vet alder.

noen gode råd plis

Anonymous poster hash: 20eb8...84e

[AnonymBruker]

hei, jeg må bare ha ett sted og noen å snakke med dette om..

Jeg har vært ilag med typen min (samboer) i 3 år, han har liksom alltid vært en skikkelig hissigpropp og kan få helt bye visst jeg snakker om noe som ikke passer han. han begynner liksom slik "jævla fitte visst du ikke kan forstå det og det så kan du dra til helvette" etc. jeg ANER ikke hva jeg skal gjøre, dette er tungt for meg.

Noen ganger kan han tilogmed finne på å fortelle meg at han angrer på at vi ble sammen. bare fordi jeg forteller noe om hannes fortid som ikke passer han å snakke om. så jeg spør .. er det feil av meg å ville snakke med han om ting som plager meg med hannes fortid?

over til noe annet.

siden vi er samboere så er vi som regel sammen hver kveld, i går var jeg tilfeldigvis borte hele kvelden og da hadde han sett på masse sær porno. jeg får jo selvfølgelig drit dårlig selvtillit av dette og føler meg ikke god nok. jeg får sånn "skal jeg gå ifra han" følelse. for det hadde jo vært det letteste, hadde ikke trengt å bry meg. jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette. blir helt dårlig og får ikke sove.. jeg føler slik at hver gang jeg forlater huset så drar han det helt ut og MÅ gjøre noe tull, enten det er flørting med andre jenter eller porno.

Lurer på hva dette kan tyde på, jeg vet liksom at når jeg går så setter han igang. han må jo ha tvangstanker eller noe slikt diverse.

Jeg må bare legge til at vi er i begynnelsen av tyveårene. sikkert lettere å si noe ang det om dere vet alder.

noen gode råd plis

Anonymous poster hash: 20eb8...84e

Hvorfor i alle dager er du sammen med en fyr som respekterer deg så lite at han kaller deg "fitte" når dere krangler? Ble helt satt ut her...

Anonymous poster hash: a5c12...ba8

[AnonymBruker]

Han er i alle fall umoden og du fortjener en bedre kjæreste, som vet hvordan du skal behandles. Både som kjæreste og som menneske.

Anonymous poster hash: ee417...3fd

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager er du sammen med en fyr som respekterer deg så lite at han kaller deg "fitte" når dere krangler? Ble helt satt ut her...

Anonymous poster hash: a5c12...ba8

Nei du.. det har jeg spurt meg selv om så utrolig mange ganger, men problemet er at jeg er jo så utrolig glad i stakkaren..

Anonymous poster hash: 20eb8...84e

[Suss81]

Nei du.. det har jeg spurt meg selv om så utrolig mange ganger, men problemet er at jeg er jo så utrolig glad i stakkaren..

Anonymous poster hash: 20eb8...84e

Som en dame med litt flere år på baken enn deg så må jeg si at det jeg angrer mest på i "forholdslivet" mitt er at jeg kastet bort alt for mye tid og krefter på en mann som ikke respekterte meg. Som var generelt sett sint og kalte meg stygge ord under diskusjoner. Jeg ble også hos han fordi "Han har jo også bra sider, og jeg er jo glad i han". Han fikk meg til å gå rundt å være usikker hele tiden og han fikk meg til å tro at han kom til å gå fra meg om jeg ikke oppførte meg som han ville. Det skal ikke være sånn. Ett forhold skal ikke være vondt.Jeg skulle så ønske at jeg gikk mye tidligere enn det jeg gjorde.

Forholdet jeg har nå er bygd på gjensidig tillit og respekt. Min samboer har ALDRI kalt meg stygge ting under en krangel. Han har ALDRI skrike til meg. Han har ALDRI truet med å gå og han har aldri gitt meg inntrykk av at han vil ha noen andre enn meg. Kort sagt, han har aldri fått meg til å gråte. Selvfølgelig diskuterer vi innimellom, men det tar aldri av på noen måte med hyling eller navnkalling. Om han ikke vil prate om enkelte emner så sier han akkurat det ; "Dette vil jeg helst ikke prate om akkurat nå."

Forholdet vi har er trygt, godt og kjærlig. Og det er sånn ett godt forhold skal være. Man skal hente krefter hos hverandre og ikke bli tappet.

Min X tappet meg for krefter og han fikk meg til å være usikker. Vi kranglet mye og kranglene inneholdt hersketeknikker, navnkalling og høyt volum. Det er ikke sånn det skal være.

Du burde vurdere om det er hos han du vil være. Du er fremdeles svært ung. Det finnes menn der ute som behandler deg så bra som du fortjener å bli behandlet.

[Gjest blondie19]

skjønner at det ikke bare er til å gå

[AnonymBruker]

Hvis han behandler degslik burde du avslutte forholdet. Jeg var 2 år i et slikt forhold med en mann med ekstreme humørsvingninger, all verdens elendighet var min skyld, jeg var aldri god nok, gjorde jeg en liten feil skjelte han meg ut og kalte meg hjernedød osv. De gode periodene var fantastiske, men jeg visste aldri hvor jeg hadde ham. Jeg ble mer og mer avhengig av hans bekreftelse og jeg trodde ikke det påvirket meg at han var slik. Nå i ettertid må jeg til psykolog for å bearbeide alt og bygge opp selvtilliten min igjen. Du er ung og det finnes mange menn der ute som respekterer deg.

Anonymous poster hash: e7cb8...4ff