Psykisk misshandling. Veien hjem?...

[Gjest Gjest]

Psykisk missahandling.

Jeg ble utsatt for det. Forholdet har vært slutt i godt over et år. Jeg sliter enda med meg selv. Går rundt og føler meg død innvendig. Ensom. Deprimert. Masse negative tanker.

Når jeg tar et oppgjør og ser eksen for hva h*n var slipper dette liksom taket og verden åpner seg på en måte. Så er den stor farlig og ukjent. Jeg får forferdelig angst og havner tilbake i bobbla mi.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Går med psykolog men føler ikke det hjelper. Han tar det ikke seriøst føler jeg.

Vil bare ha meg selv og verden tilbake. Det er bare vondt å ha det slik. Enten død innvendig eller tilbake i virkeligheten og livredd.

Noen som har opplevd dette og funnet seg selv igjen? Hva gjorde dere?

Bare skammen over at jeg ikke hadde verdighet til å gå er ille nok ;(

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet akkurat hva du trenger. Og det er egentlig ikke psykolog for dette.

Du trenger å innse det. Du kan ikke fornekte deg det. Det er ingenting du kunne ha gjort. Beklager.

Men det går bra. Du overlever nok. Livet går videre. Og det kan bli bedre enn tidligere.

https://www.youtube.com/watch?v=jsT2URr1Igc

Anonymous poster hash: b83ea...279

[Gjest TS]

Bump

Takk til deg over. Vil gjerne høre mer meninger.

Det er frustrerende. Føler ofte at jeg ikke stoler på egen dømmekraft. Ofte tenker jeg ting som at. "Ble jeg psyk.misshandlet da? H*n var jo så snill og". Kanskje jeg bare dikter opp alt"

Føler meg usikker og avkoblet fra meg selv ;(

Ja, jeg syter. Vet det.

[AnonymBruker]

Hei TS.

Jeg har gått og går fortsatt gjennom det samme som deg. Jeg takket omsider ja til antidepressiva + samtaler hos voksenpsykiatrien.

Jeg har innsett at jeg ikke klarer å takle dette på egenhånd.

Selv om jeg kun har en "bli kjent" time hos psykologen har jeg tro på at dette, samt medisinen, får tankekjøret og skammen under høvelig kontroll.

Redselen for å havne i enda et slikt forhold gjør at jeg enda holder menn på armlengs avstand. Jeg tør ennå ikke stole på min dømmekraft.

Nå er det godt over 2 år siden jeg gjorde det slutt men strever ennå med å finne meg selv.

Anonymous poster hash: 1be1f...9fa

[Gjest Svampebob1]

Psykisk missahandling.

Jeg ble utsatt for det. Forholdet har vært slutt i godt over et år. Jeg sliter enda med meg selv. Går rundt og føler meg død innvendig. Ensom. Deprimert. Masse negative tanker.

Når jeg tar et oppgjør og ser eksen for hva h*n var slipper dette liksom taket og verden åpner seg på en måte. Så er den stor farlig og ukjent. Jeg får forferdelig angst og havner tilbake i bobbla mi.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Går med psykolog men føler ikke det hjelper. Han tar det ikke seriøst føler jeg.

Vil bare ha meg selv og verden tilbake. Det er bare vondt å ha det slik. Enten død innvendig eller tilbake i virkeligheten og livredd.

Noen som har opplevd dette og funnet seg selv igjen? Hva gjorde dere?

Bare skammen over at jeg ikke hadde verdighet til å gå er ille nok ;(

Finn en psykolog som du føler du har igjen for å gå til.

Akkurat det at man har kjemi med psykologen er veldig viktig!

Jeg har gått til psykolog en gang i tiden. Endte til slutt opp med en coach som har hjulpet meg mye med de tingene jeg sleit med. Hun har hjulpet meg utrolig mye med å få ryddet opp innvendig. Det er viktig for livskvaliteten.

[Gjest Marta]

Bump

Takk til deg over. Vil gjerne høre mer meninger.

Det er frustrerende. Føler ofte at jeg ikke stoler på egen dømmekraft. Ofte tenker jeg ting som at. "Ble jeg psyk.misshandlet da? H*n var jo så snill og". Kanskje jeg bare dikter opp alt"

Føler meg usikker og avkoblet fra meg selv ;(

Ja, jeg syter. Vet det.

Jeg skjønner godt hva du snakker om. Jeg har også brutt ut av et forhold med psykisk mishandling for et år siden, og har omtrent de samme tankene som deg: Overdrev jeg? Gikk jeg for lett fra han? Han var jo snill også og vi hadde fine opplevelser og gode perioder sammen. Kanskje la jeg for mye vekt på det vonde? Det er synd på han, kanskje burde jeg ikke ha gått?

Jeg føler meg også usikker, engstelig, redd, har lav selvtilllit. Føler at jeg ikke får til noe, ikke mestrer, at jeg ikke betyr noe. Av og til er jeg lykkelig over å være fri fra han, av og til savner jeg tryggheten ved det kjente og vante og føler meg ensom.

Jeg har dessverre ikke noe råd til deg, tenkte bare å fortelle deg at det er flere som sliter etter slike forhold.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg veldig godt igjen jeg også. Egentlig litt godt å se at det er flere. Selv om det er grusomt å vite at flere er i samme håpløse situasjon, for jeg unner virkelig ingen å ha det på denne måten. Jeg tar medisiner en periode nå, og merker god effekt av det. Tror det viktigste er å tenke at en faktisk har gjort et klokt og godt valg, og at vi faktisk har vært flinke som har komt oss ut av det!

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke tro på psykologer. Jeg er nok rimelig sterk psykisk og tror at det viktigste er å finne seg selv.

Å sitte å sture fører ingen steds henn! kom deg ut,se deg selv i speilen og face verden!

Ta en utfording med deg selv.

Du kan notere ned 10 ting du vil gjennomføre i løpet av ett år,go 4 it ! Du skal ikke angre på ting du har gjort,men på ting du ikke gjorde. livet er for kort til å kaste bort på furting,dårlige kjærester og dårlig selvbilde.

hvorfor kan ikke du? -klart du kan!

[Gjest Lille]

Jeg lurer på om jeg blir mishandlet psykisk. Men som dere over tenker i perioder med usikkerhet: Overdriver jeg?

Kan dere komme med konkrete eksempler/episoder på psykisk mishandling? Hvilke metoder bruker en som mishandler psykisk?

[Gjest gjest]

Jeg lurer på om jeg blir mishandlet psykisk. Men som dere over tenker i perioder med usikkerhet: Overdriver jeg?

Kan dere komme med konkrete eksempler/episoder på psykisk mishandling? Hvilke metoder bruker en som mishandler psykisk?

Hei, en til som lurer på det samme!

[Gjest Gjest]

Ja eksempler av egen erfaring er ord som:

- du fortjener å dø

- du er ingenting uten meg

- ingen andre vil ha deg, du er bare heldig som har meg

- går du ifra meg får jeg noen til å drepe deg

Osv..osv..

Dette er mange år siden og han tok heldigvis veldig feil tiden leger alle sår og en trenger mange positive erfaringer for å veie opp de negative.

[AnonymBruker]

først av alt!- tilgi DEG SELV og tenk at du gjorde ditt beste... NÅ er det over. Ting går ikke fra å være dårlig I et forhold til å bri bra av å gå ut av det. Det blir anderledes. det tar tid. du må bygge deg selv opp. enten ved proff hjelp eller på egenhåd....

Ta tia til hjelp, men pass på å begynn å ta litt tak dersom du kjenner deg veldig deprimert, lite verdt, stoler ikke på deg selv.

opplevde det same selv, på en litt annen mate.. manipulering og psykisk vold osv... skammet meg veldig over hvorfoe jeg lot meg behandle slik... men saken er at det går gradvis,,,, sakte...og plutselig sitter man I saksa. Nå er du ute, kan ta flere år å komme over sånt.. mange følelser... bruk tid.

Anonymous poster hash: 540c2...5cb