Gå til innhold

Jeg stoler på ham men ikke henne/andre kvinner


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har hatt en diskusjon/krangel med en venninne om dette her. Hun har fått seg en kjæreste, en veldig super fyr. De fleste av oss har kjent begge i flere år, og plutselig klaffet det for dem.

De har hatt et (tilsynelatende) fint forhold til nå, i alle fall ut ifra hva hun har sagt og hvordan de har hatt det sammen.

Problemene oppstod da kjæresten hennes fikk ny jobb og fikk en gammel venninne fra barndommen som kollega. Han var veldig glad for å ha kontakt med henne igjen, da han ikke hadde sett henne siden ungdomsskolen og mistet kontakten da begge flyttet ut fra bygden de bodde i for å studere. Han har vært veldig åpen og glad for å ha kontakt med henne igjen, og fortalt oss og venninnen min flere morsomme historier fra barndommen med denne kollegaen. Kollegaen har vært invitert på middagsbesøk hos dem, og på fest med oss. Venninnen min så ut til å godta det, men nå oppstod det problemer, Hun har gitt uttrykk til han og oss at dette ikke lenger er greit. At han får jobbe med et annet team på jobb og ikke henne, tilbringe minst mulig tid med henne og i alle fall ikke invitere henne med på fest/vors med vår vennegjeng lenger, slik han gjør med sine andre venner/venninner.

Det har tæret på forholdet og han har gitt uttrykk til oss at han er frustrert, prøvd å snakke henne om denne kollegaen, og nå prøver han å se hennes side ved å snakke med oss som er venninnene hennes. Han har spurt om råd om hva han skal gjøre, da han ikke er villig til å gi slipp på barndomsvenninnen sin og fordi han er glad i jobben. De jobber i team med 3-4 stk, men ofte er det de to som jobber sammen da de har arbeidsoppgaver som overlapper, og ofte har møter angående prosjekter og lignende. Jeg er enig med han, i at han ikke bør gi slipp på barndomsvenninnen sin eller jobben - slik jeg har forstått det har de hatt ett bror-søster forhold siden de var små inntil de gikk på ungdomsskolen, og før begge flyttet ut for å gå på VGS og videre studier. Han har hele tiden understreket at det ikke var noe mer mellom dem, verken da eller før. Og hun barndomsvenninnen er i et avstandsforhold med en som hun vært sammen med siden hun begynte å studere.

Men så er det venninnen min, hun er blitt skikkelig sta, og argumenterer med at hun stoler på han men ikke henne. At slik er det med alle. Kjæresten (og jeg er enig) mener det er et elendig argument da det motsier det at hun hevder hun stoler på ham. Ja hun kjenner kanskje ikke denne barndomsvenninnen så godt, men å hevde at hun kommer til å gjøre noe blir litt for dumt mener han. Venninnen min på sin side mener at det er et gyldig argument og det bør være nok til at han slutter å være/jobbe med sin barndomsvenninne.

Nå har vennegjengen havnet midt oppi dette da det blir spurt hva vi mener og tenker om dette her. Jeg kjenner jeg er veldig for at han ikke skal gi slipp på sin barndomsvenninne. Og at argumentet; j"eg stoler på ham men ikke på henne" er veldig idiotisk..Er det noen som har noe nyttig vi eventuelt kan si eller ikke si? Jeg har ikke så veldig lyst å tråkke noen på tærene, men synes nå synd i fyren som sitter fast her.



Anonymous poster hash: e1ada...ebf
Videoannonse
Annonse
Skrevet

idiotisk å si at man stoler på kjæresten men ikke på andre. om ho virkelig stoler på kjæresten så har det ingenting å si om denne jobbkollegaen har baktanker eller ei

Skrevet

Hun har malt seg inn i et hjørne og bør søke hjelp og veiledning.

Om hun ikke har opplevd noe som gir henne grunn til å tro at kjæresten har svin på skogen, så er dette ulogisk oppførsel.

Samtidig kan det være hun følte at denne gamle venninnen ble fryktelig viktig for kjæresten, og forsøker så godt hun kan å holde på han, uten å forstå at hun egentlig gjør det motsatte.

  • Liker 6
Skrevet

Det at man sier at man stoler på sin kjæreste men ikke andre kvinner/menn, er bare en dum unnskyldning man sier til seg selv for å ikke virke som man er syklig sjalu.

Stoler man på mannen sin så bryr man seg ikke om dem rundt. Det er din partner som bestemmer hvor langt ting skal gå.

  • Liker 1
Skrevet

Dette er an av de tingene vi kvinner gjør, som ødelegger de gode forholdene vi egentlig har, men ikke ser at vi har. Det å "låse fast" en mann og kreve at han ikke skal være venn med noen (enten samme kjønn eller det motsatte) gjør at han trekker seg mer og mer unna, og ikke det motsatte som kvinnen gjerne ønsker.

Vi kvinner har en tendens til å kreve mye når vi føler at vi ikke blir sett og blir usikre, mens det vi egentlig bør gjøre er å jobbe med egen usikkerhet og slippe mennene enda mer fri. Gjør de noe galt så gjør de det, og det ville de nok gjort uansett.. men muligheten er stor for at de faktisk vil sette pris på kvinnen i sitt liv enda mer pga den friheten han føler han har med henne.

Spør en hvilken som helst mann og frihetsfrarøvelse er det han hater ved å være i et forhold.

Si til venninnen din at hun må ta seg sammen, jobbe med seg selv, og slippe han fri, hvis ikke så kan jeg love at det forholdet ryker og hun sender han muligens rett inn i armene på venninnen.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg tror du er hun jenta på jobben. Og jeg tror du egentlig vil ha den mannen.

Anonymous poster hash: 867a1...0fe

  • Liker 5
Skrevet

TS her,

Jeg forstår bare ikke hvorfor hun plutselig har endret seg så mye, før har hun alltid vært selvsikker og sterk og aldri brukt det argumentet mot tidligere kjærester. Jeg har kjent begge i et par år, henne lenger enn han, derfor overrasker det meg at hun nå bruker et så tåpelig argument.

Jeg er jo enig med han, fordi det blir å motsi seg selv ved å påstå at man stoler på sin partner men ikke henne. Det er jo fremdeles partneren din som må ettergi seg en eventuelt fristelse om det skulle oppstå en, ikke den andre personen.

Jeg prøvde å påpeke at dette ikke var en god vei å gå, at hun burde la han få beholde sin jobb og sin barndomsvenninne. Men da ble jeg møtt meg sinte argumenter tilbake. Nå som resten av vennegjengen er innblandet og sitter i midten. De fleste av oss har kjent dem begge i et par år, da vi ble kjent i studietiden.



Anonymous poster hash: e1ada...ebf
  • Liker 1
Skrevet

Hun gjør det, fordi hun ser kjemien mellom dem og blir skremt. Hun har nok fått et par signaler som sier at hun ikke er til å stole på, men det ser ut som om hun heller ikke stoler på kjæresten sin, når hun nekter han å se henne.

Det er jo ikke så mye du får gjort, men du burde si til han at han burde bygge opp mere tillitt hos henne, få henne til å stole på han, for hun gjør jo ikke det.

  • Liker 1
Skrevet

Det at man sier at man stoler på sin kjæreste men ikke andre kvinner/menn, er bare en dum unnskyldning man sier til seg selv for å ikke virke som man er syklig sjalu.

Stoler man på mannen sin så bryr man seg ikke om dem rundt. Det er din partner som bestemmer hvor langt ting skal gå.

+1

Dette er an av de tingene vi kvinner gjør, som ødelegger de gode forholdene vi egentlig har, men ikke ser at vi har. Det å "låse fast" en mann og kreve at han ikke skal være venn med noen (enten samme kjønn eller det motsatte) gjør at han trekker seg mer og mer unna, og ikke det motsatte som kvinnen gjerne ønsker.

Vi kvinner har en tendens til å kreve mye når vi føler at vi ikke blir sett og blir usikre, mens det vi egentlig bør gjøre er å jobbe med egen usikkerhet og slippe mennene enda mer fri. Gjør de noe galt så gjør de det, og det ville de nok gjort uansett.. men muligheten er stor for at de faktisk vil sette pris på kvinnen i sitt liv enda mer pga den friheten han føler han har med henne.

Spør en hvilken som helst mann og frihetsfrarøvelse er det han hater ved å være i et forhold.

Vi kvinner?? Nå syns jeg du ble fryktelig generaliserende, Nettinettet ;)

Skrevet

Man kan jo stole på typen, men synes at tanken på at han omgås damer som tydelig har lyst på han, er ekkel...

Mange menn ser ikke åpenbar flørting heller. Så selv om han ikke ville drømt om å gjøre noe galt, er det jo ikke noe kult å vite at han er venn med ei som vil ha han, og som ikke respekterer han og forholdet han er i.

Det må jo være noe denne dama gjør, som venninna di reagerer på?

Skrevet

Hvis de er mye sammen, kan det jo lett oppstå følelser, så skjønner denne venninna di. Kanskje hun og ser at hun dama liker han og at han blir smigret av det og evt og liker henne. Vi er bare mennesker...

Skrevet (endret)

Vi kvinner?? Nå syns jeg du ble fryktelig generaliserende, Nettinettet ;)

Det er ikke til å komme fra at dette er en av de tingene vi kvinner sliter med oftest i ett forhold. Synes ikke det er så fryktelig generaliserende å si det. De som ikke kjenner seg igjen i dette er jo bare mer fornuftige enn flertallet :)

Jeg inkluderer jo også meg selv når jeg sier det slik, og det er fordi jeg har vært sånn i ett forhold tidligere jeg også. Ekstremt glad for at jeg innså hvor dumt det var og tok tak i meg selv! :)

Endret av Nettinettet
Skrevet

Det er ikke sikkert denne jenta er på ville veier. Menn har en tendens til å være blind for hva som åpenbart er flørt av andre jenter. Jeg skjønner på en måte denne jenta, det er vondt og ekkelt å føle seg truet. Jeg hadde heller ikke likt om min kjæreste hadde en utrolig gnistrende kjemi med ei på jobben selv om det var en barndomsvenninne. Dette er en ukjent jente som kjenner mannen fra gamle dager.

Jeg ville a) Prøv å bli bedre kjent med denne jenta, kanskje fått henne en del av "gjengen"

b) Snakket med kjæresten om å holde venneforholdet litt mer nøytralt og jobbrelatert

c) Bitt i det sure eplet og latt det være som det er

Alt avhenger i om hvordan dette kontakten eskalerer. Jeg ville uansett holdt øynene åpne og ikke vært alt for naiv. Menn er menn, og det finnes slu jenter der ute.

  • Liker 1
Skrevet

Det er ikke sikkert denne jenta er på ville veier. Menn har en tendens til å være blind for hva som åpenbart er flørt av andre jenter. Jeg skjønner på en måte denne jenta, det er vondt og ekkelt å føle seg truet.

Man trenger ikke føle seg truet engang. Bare synes at vedkommende jente har en heslig oppførsel, som fyren sannsynligvis ikke ser...

Synes jeg ser for meg situasjonen!

Tviler på at jenta er på villspor. Ingen røyk uten ild..

Skrevet

Man trenger ikke føle seg truet engang. Bare synes at vedkommende jente har en heslig oppførsel, som fyren sannsynligvis ikke ser...

Synes jeg ser for meg situasjonen!

Tviler på at jenta er på villspor. Ingen røyk uten ild..

Jeg tenker det samme. Men for alt vi vet kan det jo hende hele situasjonen er helt usykldig, og da er det jo dumt å blåse opp saken. Men jenter pleier som regel å ha en temmelig god intuisjon ovenfor slikt. Det er uansett i min verden ikke normalt at kjæresten har jentebestiser som plutselig popper inn i livet igjen.

Skrevet

Håper TS kan svare på hvorfor jenta føler som hun gjør. Det kan jo bare ikke ha dukket opp fra intet.

Kanskje hun ikke har sagt det til deg, TS, siden hun ikke vet hvor hun har deg i dette. Det virker jo som at du er på den andre jentas side.

Skrevet

TS her igjen.

Nei altså barndomsvenninnen/kollegaen er allerede i et forhold, så vidt jeg vet nå har det vart i ett halvt år og kommer til å vare frem til jul, så kommer han til å flytte hit og flytte inn med henne. De har bodd sammen før, da de studerte sammen. Uten å si for mye, så vet jeg han fikk tilbud i utlandet som ville vare i ca 1 år. Derfor dro han.

Slik jeg har oppfattet denne barndomsvenninnen/kollegaen, er ikke noe negativt. Hun er, for meg i alle fall, en søt og oppegående jente, som har vært hyggelig å bli kjent med. Jeg kan ikke se noe om hennes oppførsel som tilsier at hun er negativ, og tror det er som noen andre nevner at min venninne nok føler seg litt truet - fordi kjæresten hennes nå har fått god kontakt med en annen. Han har mange venninner, blant annet flere som han reiser med på tur med (hobby osv). Hun har aldri da gitt noe uttrykk for at det ikke er greit. Jeg har ikke snakket med henne etter den siste utblåsningen, jeg tror kanskje hun er litt skuffet over meg og en annen venninne som ikke helt har vært enig med henne nå.

Forøvrig vet jeg at flere har reagert litt på at hun har endret seg, fra å alltid være den som stolte fullstendig på sine partnere til nå være en som tydeligvis ikke liker kontakten partneren sin har med den ene venninnen.

Det kan jo være at hun plukker opp noen vibber, vi har jo alle vært i situasjoner hvor vi selv føler noe ikke stemmer, til tross for at alle andre sier at det er helt ok. Jeg vet ærlig talt ikke :sukk: Det verste for meg er å se på hvordan to gode venner nå i stedet for å være den enheten de før var, nå ikke i det hele tatt klarer å forstå hverandre.

Og Alja91, jeg må bare påpeke det er jo en naturlig forklaring til at de har fått kontakt igjen. Det er ikke slik at denne venninnen "plutselig" og mistenksomt dukket opp igjen. Han fikk jobb i firmaet hun jobber i, og de mistet kontakten i løpet av ungdomstiden da begge flyttet ut fra bygden for videre studier. Det er jo faktisk ikke så unaturlig. han har vært veldig åpen på hvem hun er, og vi i vennegjengen, inkl. venninnen min har hørt mye om henne når vi har snakket om barndomsminner osv.

Kanskje det er det, at hun venninnen hans er "virkelig" som gjør at min venninne nå føler seg ukomfortabel?



Anonymous poster hash: e1ada...ebf
Skrevet

Håper TS kan svare på hvorfor jenta føler som hun gjør. Det kan jo bare ikke ha dukket opp fra intet.

Kanskje hun ikke har sagt det til deg, TS, siden hun ikke vet hvor hun har deg i dette. Det virker jo som at du er på den andre jentas side.

Det kan godt være, jeg prøvde under vår prat å si at jeg alltid støtter henne, men vi har alltid vært veldig ærlige med hverandre (noen ganger litt for brutalt ærlige også) og satt pris på å høre andres versjon. Nå husker jeg ikke ordrett hva jeg sa, men da hun brukte det argumentet; jeg stoler på han men ikke henne. Så kommenterte jeg nok litt bryskt at det er jo et tåpelig argument noe hun selv tidligere har sagt...Det kan være det som gjorde at hun ble litt sint på meg der og da. Jeg håper hun vet hvor hun har meg, det har hun alltid visst før i alle fall til nå :sukk:

Anonymous poster hash: e1ada...ebf

Skrevet

Hun taper jo bare på å vise så stor usikkerhet. Da gjør hun det ekstra spennende for disse to å tilbringe tid sammen. Og mulignes kan det oppstå en slag spenning mellom dem som kanskje ikke ville oppstått om ikke hun hadde fått dem på tanken... Uansett har hun jo ingen rett til å hindre han i å treffe de vennene han vil.

Skrevet

Hvorfor er det så mange som mener at menn faktisk ikke klarer å styre seg om jentene rundt dem flørter?

Den kjemien de har sitter nok igjen fra ungdommen, om det er noe kjemi der. Og venner er venner.

Å i det hele tatt tenke tanken på å si at kjæresten ikke kan beholde jobben sin fordi det jobber en spesifikk dame der er skremmende oppførsel. Det er det samme som å be om at han dumper henne til slutt.

Mange av svarene her tyder på at de som svarer ikke har mange år på baken, og heller liten erfaring fra voksne forhold.

TS: Jeg synes du skal stå på ditt og fortelle det til venninnen din. Fortell henne at veien hun er på nå er snarvei til å ødelegge forholdet. Den type oppførsel er gjerne en selvoppfyllende profeti dessverre. Om ikke inn i armene på venninnen på jobb så en annen.

Har sett altfor mange venninner opp gjennom årene som har drevet mennene sine bort med sjalusi.

Har kjæresten jentevenner er det alltid best å ønske dem velkommen inn og selv bli godt kjent med dem.

Hadde mannen min nektet meg å jobbe med spesielle menn eller bedt meg kutte ut kompiser, da hadde han like gjerne kunne gjøre det slutt med en gang.



Anonymous poster hash: 8027b...e08

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...