Hvordan tolker dere dette?

[Frk Iren :)]

Jeg har noe på gang med en fyr og vi har møttes noen ganger i uken den siste måneden, hvor vi oppfører oss som et par. Jeg ligger over hos han, vi finner på ting og ler og koser oss masse. Han har gitt beskjed om at han vil ta ting med ro siden han har en sønn på 5 år, noe jeg har full forståelse for. Jeg har møtt sønnen også, men som "pappas venninne" og det har gått veldig bra.

Det er ikke det at jeg ikke synes det er greit at det går rolig, men jeg tenker at om man ikke er så "into it" i noen så er det ikke noe vits å holde på. Jeg vet ikke helt om det er fordi det er slik han tar ting med ro eller om han kanskje ikke er så interessert. Men jeg har ymtet frempå at jeg begynner og få følelser for han, jeg har kjent det den siste uken egentlig og han svarer ikke stort på det, han sier at han liker meg(!). Når jeg kaller han for noe søtt som "elskling, kjære, etc" så er det liksom ikke noe reaksjon og sier ikke noe tilbake.

Når vi skriver sms/facebookmeldinger så er det aldri noe som minner om "klisj-snakk" eller at han savner meg eller noe selv om jeg kan skrive at jeg skulle ønske jeg kunne være sammen med han etc, så er det ingenting sånt tilbake. det kan hende jeg får en kyssetrut i retur om jeg sender et først.

Jeg har spurt han rett ut om han er gira på det her og vil fortsette, og det vil han.

Men han virker ikke sååå interessert, og da tenker jeg at det er helt greit. Jeg har blitt såret noen ganger og kjenner at jeg er livredd for at det skal skje igjen nå som jeg kjenner at jeg liker han mere og mere og får litt "panikk" nå :/

Jeg vet det ikke er det største problemet men kanskje det finnes noen (menn?) her inne som kjenner seg igjen i sånn som jeg beskriver han?

[Wonders]

det er alt alt alt for kort tid til å stresse i et forhold. Om han virker litt avventende synes jeg du skal si at det er greit.

Han er far, og du satser på totalpakkeløsningen. Det kommer med tålmodighet tenker jeg.

Så lenge han er eksklusiv bare med deg ser jeg for meg at dere vil kose dere sammen jeg...

[Gjest Gjest]

Det er et barn i bildet. Synes han virker fornuftig som tar det med ro.. Jeg ville fått panikk om noen kalte meg "elskling" etter en måneds dating..

Kanskje han føler at han må holde tilbake litt, når du er så frempå? Hvis du roer ned litt, så føles det kanskje tryggere for han å hengi seg litt.

[Frk Iren :)]

Dere har nok rett i det, jeg skal smøre meg med tålmodighet

Det er bare litt kjedelig og ikke få noen bekreftelser på om hvor "landet ligger" når jeg prøver og få noe ut av han. jeg mener ikke at han skal kalle meg elskling med en gang, men hadde jo vært fint å få vite om hva han synes om meg og oss og hva han tenker så langt. Noe annet enn "jeg liker deg".....jeg liker mine kollegaer jeg også liksom og jeg holder litt tilbake fordi han gjør det...og det blir jo heller ikke helt riktig

meeen vi er forskjellige så det er vell bare å vente og se....

[AnonymBruker]

I motsetning til de andre her så synes jeg ikke han virker særlig interessert. Eller, du er sikkert "grei å ha" i ledige/ ensomme stunder. Du er sikkert en ok person som han ikke har noe imot å tilbringe tid sammen med, og han får jo sex (!!!), men han virker ikke til å ha de rette følelsene.

Dette KAN jo forandre seg. Det gjorde det med min kjæreste, men først etter jeg hadde distansert meg og vært noe kjølig mot han. Magefølelsen min sa at dette var en fyr det var verd å kjempe for, men litt avstand måtte til. Da kom HAN til meg, og viste meg om og om igjen at jeg var mer enn en flørt. Han savnet meg virkelig m.a.o.

Din flørt viser ingen tegn til å være forelsket i deg, ikke en gang betatt.

PS: Er det noe jeg har lært i livet så er det å stole på magefølelsen. Den har alltid rett. Menn viser deg om de er interessert. Er det ingen tegn på det, så er det ingen følelser der heller.

Anonymous poster hash: 729ae...6e4

[Frk Iren :)]

I motsetning til de andre her så synes jeg ikke han virker særlig interessert. Eller, du er sikkert "grei å ha" i ledige/ ensomme stunder. Du er sikkert en ok person som han ikke har noe imot å tilbringe tid sammen med, og han får jo sex (!!!), men han virker ikke til å ha de rette følelsene.

Dette KAN jo forandre seg. Det gjorde det med min kjæreste, men først etter jeg hadde distansert meg og vært noe kjølig mot han. Magefølelsen min sa at dette var en fyr det var verd å kjempe for, men litt avstand måtte til. Da kom HAN til meg, og viste meg om og om igjen at jeg var mer enn en flørt. Han savnet meg virkelig m.a.o.

Din flørt viser ingen tegn til å være forelsket i deg, ikke en gang betatt.

PS: Er det noe jeg har lært i livet så er det å stole på magefølelsen. Den har alltid rett. Menn viser deg om de er interessert. Er det ingen tegn på det, så er det ingen følelser der heller.

Anonymous poster hash: 729ae...6e4

Jeg tenker også slik som du, og har spurt han om han virkelig ER interessert, for det er helt greit hvis han ikke er det. Og det er nok derfor jeg har holdt litt tilbake. Men han sier han er det, men vil ta det med ro, det er egentli alt han sier om det. Og jeg er litt kostbar også. Sånn som her om dagen så spurte jeg hva han og sønnen skulle finne på den dagen.

Og de skulle ut og spise også på tivoli. Og det har skjedd flere ganger at jeg har spurt og hintet til at jeg kunne tenkt meg og være med de og finne på ting når de har planer uten at han egentlig har tatt hintet (eller ikke vil ta det?). Så derfor spurte jeg rett ut om jeg kunne være med de (som pappas venninne selvsagt, har vært på tur med de tidligere også etter hannes initiativ). og det sa han ja til.

Men jeg merket på han at han synes det var litt ubehagelig når jeg spurte han om det, og jeg følte meg skikkelig som femte hjul på vogna og at jeg hadde "trengt meg på".

Og jeg så for meg at nå kom han til å ta det opp og gjøre det slutt, siden han kanskje syntes det gikk for fort frem.

Så jeg tok bevisst avstand og tenkte og heller vente på at han skulle ta kontakt.

10 min etterpå får jeg melding om at han ville jeg skulle komme på besøk samme kveld, vell og bra det vil jeg tro og vi hadde en koselig kveld som vi pleier og ha

Og foresten så er det ikke alltid vi har sex heller, og det er stort sett jeg som er frempå der

Det er derfor jeg har vansker med å egentig tolke han og vet ikke helt hva jeg skal tenke og tro