hvor mye er det normalt å være alene?

[AnonymBruker]

Jeg befinner meg i en stuasjon hvor jeg bor i en annen by enn familie og venner.

Har noen venner her, men etter at det ble slutt med min eks og noen venner flyttet tilbake til hjemby, er store deler av nettverket kuttet. Jeg har kun et par venner her. Hun ene har en kjæreste (og vil som oftest heller være med han) og den andre er på ferie. jeg holder også på med en, men vi sees jo ikke SÅ ofte.

Nå er jeg stort sett alene. Bortsett fra på jobb. Jeg har det egentlig helt OK med det, skulle ønske jeg hadde flere venner, men jeg nyter også mitt eget selskap (til tider)

Men nå i det siste har en panikk grepet meg. Er jeg for mye alene?? Sånn som i helgen har jeg stort sett vært hjemme, synes det er trist til tider, for dette er jo ikke helt sevvalgt, hadde jeg hatt venninner i nærheten, hadde jeg ringt for å finne på noe.

Hvor mye er det egentlig "sundt" å være alene? Hvor mye er dere alene?

noen tips til hva jeg kan gjøre med min litt ensomme livsstil? Noe jeg kan gjøre (for å få mer venner, eller for å nyte å være alene litt mer)

Når det er sagt er jeg vandt til fester, venner og å gå ut nesten hver helg. Nå er det veldig stille.

Anonymous poster hash: 66248...3b6

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at det er vanlig å være med folk "hele tiden". Man er på jobb, så sammen med venner eller kjæreste. Litt alenetid før man legger seg bare.

Har det ikke sånn selv.. Det kan gå noen dager mellom jeg får besøk/er på besøk. Skulle gjerne sett noen litt oftere, men mange jeg kjenner har nok med nystiftet familie/bor langt vekk osv.

Har en del hobbyer, så jeg kjeder meg ikke da.

Anonymous poster hash: 8b753...1a0

[Purple Diamond]

Jeg er en sånn person som trives godt i mitt eget selskap. Men når det er sagt; har jeg gått i 5-6 dager uten å være med venner, kun sett folk på jobb eller ingen, kjenner jeg at jeg blir litt trist og lei. Og omvendt; har jeg vært med venner flere dager/kvelder etter hverandre, blir jeg lei av det og trenger å være alene.

Jeg tenker ikke at noe er riktig eller feil. Du må nesten kjenne på det selv. Men jeg skjønner at hvis du er vant til å være med folk ofte, kan det føles ensomt å være mye alene. Kanskje det er noe man kan lære seg, å trives i sitt eget selskap? Jeg har alltid vært sånn at jeg kan være mye alene, så jeg har ikke noe godt tips å komme med dessverre.

[AnonymBruker]

Jeg er enslig uføretrygdet. Har hjemmesykepleie to ganger i uken. Har ingen venner, men snakker i telefonen med mor en gang i måneden. Jeg synes jeg er mye alene.

Anonymous poster hash: 6eabc...0e6

[Anglofil]

Jeg elsker å være alene, og trives godt med det. Jeg har gode venner, jobb osv, men jeg tilbringer stort sett tiden alene når jeg kan. Og jeg tenker det er helt normalt så lenge det ikke fører til at jeg blir helt isolert.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg elsker også å være alene. Selv om jeg har jobbet fulltid osv så gleder jeg meg til å være alene. Jeg er godt sosialt anlagt, og liker godt å ta meg en pils ute f.eks, men gleder meg til å være alene igjen =)

Men det er jo viktig at hvis man ser faresignaler, som at man er redd for å gå på butikken osv, så er det jo noe annet igjen, det er jo ikke bra. Så lenge man fungerer i samfunnet så spiller det ingen rolle, noen trenger å være veldig sosiale, andre trenger alene-tid.

Anonymous poster hash: ef0c9...fa5

[navnet]

Jeg jobber med service, å synes det er sååååå digg å være alene, folk snakker så mye, og etter 8 timer med konstant snakking snakking snakking er det digg å være alene!

Jeg har akkurat flyttet til ny by, å har ikke fått så mange venner enda, men det er en hundepark jeg bruker å dra i, å det er det alltid hyggelige folk å hunder

[AnonymBruker]

Jeg bor hjemme hos mamma og har en lillesøster som fortsatt bor hjemme. Hun går på vgs, så hun er veldig opptatt med skole, ekstrajobb, venner og fritidssyssler.

Mamma er opptatt med jobb og møter og kurs, og er ofte sliten. Blir mest til at jeg er med mamma og søsteren i helgene.

Selv jobber jeg, og omgås jo folk når jeg er på jobben. Men etter jobb er jeg alltid alene. Har ingen venner eller kjæreste.

Sitter mye alene, spiser middag alene, trener alene.

Er mye på nettet og bl.a. på kvinneguiden for å "prate" med folk.

Hadde jeg hatt mange venner og kjæreste, hadde jeg nok syns det hadde vært deilig å være alene. Men når jeg ikke har noen omgangskrets, syns jeg at det å være alene i lengden er trist ...

Lyspunktene er jo at jeg har jobb, ellers hadde jeg blitt veldig isolert ...

men er jo ikke bestevenner på kollegene mine da det er aldersforskjell og forskjellig livssituasjon.

Så vil si jeg er veldig alene ja.

Anonymous poster hash: 99c9b...c89

[AnonymBruker]

Har man ikke skrytt på seg store omkretser og venner i bøtter og spann tidligere da?

Snakket varmt om erfaring om hvordan andre menn (og kvinner) ville ha reagert,

fordi man har så stor personlig erfaring av hvordan andre tenker ?

Anonymous poster hash: 63e71...cae

[Gjest Svampebob1]

Definer normalt.

Whatever makes you tick.....

[kaffegjest]

Jeg har inntrykk av at det er vanlig å være med folk "hele tiden". Man er på jobb, så sammen med venner eller kjæreste. Litt alenetid før man legger seg bare.

Har det ikke sånn selv.. Det kan gå noen dager mellom jeg får besøk/er på besøk. Skulle gjerne sett noen litt oftere, men mange jeg kjenner har nok med nystiftet familie/bor langt vekk osv.

Har en del hobbyer, så jeg kjeder meg ikke da.

Anonymous poster hash: 8b753...1a0

Vanlig og vanlig...for meg er det for slitsomt å være med andre folk hele tiden, er helt avhengig av masse alenetid; det er helt nødvendig!

Kunne ha vært mye mer sosial om jeg hadde villet; kommer lett i kontakt med folk:-)

Har mer enn nok med mann, barn, jobb, søsken og et par nære venner av og til!

[AnonymBruker]

Jeg vet jo om folk som er sosiale av seg, fungerer bra på jobben, er singel eller opptatt, kan velge og vrake når de vil være sosial,

men nyter hvert sekund de kan være alene for seg selv.

Det er akkurat som om det er greit å ønske og å like å være alene om man har stor omgangskrets,

men om man har en liten omgangskrets, så blir man sett litt rart på fordi man er alene hele tiden.

Min omgangskrets er utrolig liten. Kan gjerne gå 1 mnd før jeg møter noen utenom jobben...

En gang gikk det 3 mnd før jeg var sosial med en venninne...

Når jeg er alene, gjør jeg alt jeg liker. Sitter jo ikke stille. Men merker jo at jeg får vondt i halsen når jeg plutselig er med en venninne en kveld etter 1 mnd i stillhet - fordi jeg prater så mye.

Prater lite på jobben, jeg ...

Anonymous poster hash: 99c9b...c89

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Hvem bryr seg om hva som er normalt ?

[AnonymBruker]

Vanlig og vanlig...for meg er det for slitsomt å være med andre folk hele tiden, er helt avhengig av masse alenetid; det er helt nødvendig!

Kunne ha vært mye mer sosial om jeg hadde villet; kommer lett i kontakt med folk:-)

Har mer enn nok med mann, barn, jobb, søsken og et par nære venner av og til!

Men du har jo mann, barn og nære, så da blir det annerledes enn de som ikke har det og sitter mye alene uten å ha noen å prate med.

Anonymous poster hash: 99c9b...c89