Min feil?

[vanskapning]

Kjæresten har for vane å være ufattelig treig, men etter å ha snakket om det har han blitt flinkere til å si fra om noe dukker opp. De siste ukene har vi bodd i huset til foreldrene mine siden de er borte. Han jobber laange dager, ofte fra 7 om morgenen til 7 om kvelden eller lenger. Jeg gjør alt husarbeidet, vasker klærne hans, tar oppvasken, rydder, støvsuger, handler - noe jeg syns er helt greit siden han jobber så mye og jeg har hatt korte dager eller fri. Noen få ganger har han handlet med ting dersom jeg har glemt noe, siden han jobber rett ved butikken. Middag lager vi som oftest sammen, eller så lager jeg den.

I går fikk vi besøk, og han sa han skulle dra fra jobb 8, og så skulle han handle inn til kveldsmat da vi alle var veldig sultne. Han sa også at jeg skulle laste ned en episode så vi skulle se når han kom. En time etterpå spurte jeg hvor det ble av han, og at vi var sultne. Fikk til svar at han hadde møtt en kompis men at han skulle reise "straks". En time etterpå ringte jeg å spurte hvor det ble av han, ble møtt av at han kalte meg masete, og at han skulle reise på butikken snart....

Når han endelig kom hjem et kvarter senere var jeg ganske oppgitt. Jeg sa at det var unødvendig å si at han skulle komme "straks" når han visste vi satt her og ventet, og at dersom han bare hadde sagt at han ikke visste når han kom kunne vi ha handlet selv og begynt å sett på film eller noe. Jeg prøvde likevel å vise at jeg ikke var sur, det gikk jo bra. Likevel ble han SINT og sa at vi kunne vel dratt å handlet selv og at jeg aldri gjør noe og at han må gjøre alt. Han sa også at jeg alltid blir sur når han er sein, og at jeg må endre holdninga mi. I tillegg sa han at han har da ikke innetid og at jeg ikke kan bestemme når han skal komme... Jeg forsøkte å si at det var jo han selv som hadde sagt noe tidspunkt, ikke jeg som hadde sagt han skulle komme hjem - men til ingen nytte.. Han sa også at det var dumt at han ikke hadde et annet sted å ligge, for da hadde han reist..

Jeg forsøkte å gjøre det bedre igjen, beklaget for at jeg ble sur og prøvde nok en gang å forklare hvorfor - men ingenting gikk inn. Han la også ALL skyld på meg. Det var MIN feil at det ble krangling, MIN feil at han ble sur... Han hadde ikke gjort NOE feil... Jeg ble bare helt matt, han sa at vi bare skulle legge oss. Jeg orket ikke diskutere mer så vi la oss bare, og han dro på jobb i dag mens jeg sov.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette.. Var det virkelig bare min feil? Burde jeg ikke forvente at folk kommer iallefall OMTRENT når de sier de skal komme? Jeg ble egentlig litt redd i går, det gikk jo ikke ann å komme gjennom til han i det hele tatt...

[Gjest Emmanuelle]

Min første tanke er at han nok var kjempesliten etter jobb og ikke var helt i humør til sosialisering når han kom hjem, derfor utsatte han det så lenge som mulig.

Jeg blir iallefall veldig gretten når jeg er sliten, så jeg kan kjenne meg igjen i kjæresten din. Dumt? Ja, men forståelig.

Om dette ikke skjer ofte synes jeg du bare skal la det være. Neste gang kan vel du handle inn mat dersom dere skal ha sene gjester og ikke forvente at han skal fikse alt etter en lang arbeidsdag?

Endret 10. august 2013 av Emmanuelle

[Testosteron]

Likevel ble han SINT og sa at vi kunne vel dratt å handlet selv og at jeg aldri gjør noe og at han må gjøre alt. Han sa også at jeg alltid blir sur når han er sein, og at jeg må endre holdninga mi. I tillegg sa han at han har da ikke innetid og at jeg ikke kan bestemme når han skal komme... Jeg forsøkte å si at det var jo han selv som hadde sagt noe tidspunkt, ikke jeg som hadde sagt han skulle komme hjem - men til ingen nytte.. Han sa også at det var dumt at han ikke hadde et annet sted å ligge, for da hadde han reist..

Jeg forsøkte å gjøre det bedre igjen, beklaget for at jeg ble sur og prøvde nok en gang å forklare hvorfor - men ingenting gikk inn. Han la også ALL skyld på meg. Det var MIN feil at det ble krangling, MIN feil at han ble sur... Han hadde ikke gjort NOE feil...

Han vet godt at han dreit seg ut, men han var ikke ydmyk nok til å innrømme det overfor deg. Derfor ble han sint og projiserte skylden over på deg.

Jeg skjønner at du prøvte å unngå krangling og derfor beklaget at du ble "sur", men egentlig burde du ikke ha unnskyldt deg, for du hadde ikke gjort noe galt. Dere hadde jo en avtale som han brøt uten videre, da det passet ham bedre å være sammen med en kompis han tilfeldigvis møtte på til tross for at dere hadde besøk, noe som gjør avtalebruddet hans ekstra upassende.

[Gjest Gjest]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Har han alltid vært slik?

.

[Gjest Gjest]

Min første tanke er at han nok var kjempesliten etter jobb og ikke var helt i humør til sosialisering når han kom hjem, derfor utsatte han det så lenge som mulig.

Jeg blir iallefall veldig gretten når jeg er sliten, så jeg kan kjenne meg igjen i kjæresten din. Dumt? Ja, men forståelig.

Om dette ikke skjer ofte synes jeg du bare skal la det være. Neste gang kan vel du handle inn mat dersom dere skal ha sene gjester og ikke forvente at han skal fikse alt etter en lang arbeidsdag?

Men han tok seg tid til å være med kameraten etter jobb...

[Gjest Emmanuelle]

Men han tok seg tid til å være med kameraten etter jobb...

Ja, og jeg har vært i samme sko selv. Møter noen på veien som får meg til å slappe av og har problemer med å slite meg fra det for å dra hjem til fullt hus. Jeg sier ikke at det er greit, men jeg forstår det så innmari godt. Hvor godt kjenner han besøket? Var de bestevenner, bekjente eller noen i perifer omgangskrets?

På dager hvor jeg er sliten gruer jeg meg til å være sosial, og jeg har fint kunnet sette meg ned på en benk eller ringt noen som jeg vet får meg til å bli mer avslappet. Jeg vedder på at fyren hadde gode intensjoner med å skulle handle og være sosial etter jobb, men når det kom til stykket var han så sliten at han gruet seg til å skulle oppvarte folk når han kom hjem.

Endret 10. august 2013 av Emmanuelle

[Gjest Gjest]

Ja, og jeg har vært i samme sko selv. Møter noen på veien som får meg til å slappe av og har problemer med å slite meg fra det for å dra hjem til fullt hus. Jeg sier ikke at det er greit, men jeg forstår det så innmari godt. Hvor godt kjenner han besøket? Var de bestevenner, bekjente eller noen i perifer omgangskrets?

På dager hvor jeg er sliten gruer jeg meg til å være sosial, og jeg har fint kunnet sette meg ned på en benk eller ringt noen som jeg vet får meg til å bli mer avslappet. Jeg vedder på at fyren hadde gode intensjoner med å skulle handle og være sosial etter jobb, men når det kom til stykket var han så sliten at han gruet seg til å skulle oppvarte folk når han kom hjem.

Jo, jeg forstår. Men han kunne jo gitt beskjed om at han ble forsinket. Også hadde det vært fint om han åpent kunne fortalt kjæresten om at han ikke hadde lyst til å være sosial med besøk hjemme etter jobb, dersom det var slik.

Hun kunne jo også ha spurt han om det passet for han å ha besøk på kvelden, før hun avtalte med gjestene.

Kanskje paret kommuniserer dårlig?

[Gjest Emmanuelle]

Jo, jeg forstår. Men han kunne jo gitt beskjed om at han ble forsinket. Også hadde det vært fint om han åpent kunne fortalt kjæresten om at han ikke hadde lyst til å være sosial med besøk hjemme etter jobb, dersom det var slik.

Hun kunne jo også ha spurt han om det passet for han å ha besøk på kvelden, før hun avtalte med gjestene.

Kanskje paret kommuniserer dårlig?

Nå vet jeg jo ikke, men jeg ser for meg at han sikkert tenkte det ville bli hyggelig med besøk FØR han var på jobb. Men mye kan forandre seg utover dagen og mulig han kviet seg når han skulle hjem fordi han var sliten. Jo, han burde ha sagt ifra, men dårlig samvittighet stopper mange fra å være ærlige. Man lukker heller øynene en stund og tar konsekvensene når de kommer.

Endret 10. august 2013 av Emmanuelle

[AnonymBruker]

Kanskje han var ute å møtte elskerinna si, ikke rart han ble stresset og sint når TS begynte å spørre hvor han var da

Anonymous poster hash: cb99a...5a8

[vanskapning]

Emanuelle: ja han var veldig sliten, men det var han selv som sa han skulle handle, så da regnet jeg ikke med at det var et problem. Han visste at vi fikk besøk, men det er flere rom i huset så dersom han hadde ønsket å være alene hadde ikke det vært noe problem. Det var min søster som kom på besøk, og det var han som foreslo at han skulle lage mat til oss, så foreslo jeg at han heller bare kunne kjøpe med noe kjapt og enkelt vi kunne lage siden han hadde jobbet så lenge.

Gjest_gjest_*: Vi har vært sammen ett år. Han har alltid vært sent ute men har blitt mye flinkere, og jeg har blitt mer tålmodig. Kommunikasjonen kan ofte være ganske dårlig, spesielt når begge er slitne..

Synes uansett det er dårlig å bli så sur og ikke beklage seg..

[Gjest Emmanuelle]

Har han sagt noe i dag da? Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt noe slikt som "Jeg skjønner du var sliten i går, men neste gang ønsker jeg at du heller sier ifra slik at jeg kan ta over pliktene istedet for at du skal være irritabel når du kommer hjem."

Du har all rett til å reagere, men jeg kjenner meg så uendelig godt igjen i det du beskriver. Snakk sammen slik at dere unngår en lignende situasjon senere

[AnonymBruker]

Han kan ha vært sliten, ikke orket å forholde seg til besøk osv osv. Men da kunne han sagt det.

Eksen min og sa "kommer snart". Da tenkte jeg det betydde maks 5-10min, mens for han var det naturlig at det gikk 1-2timer. Da han sa "kommer straks" tenkte jeg det betydde nå, veldig snart.. Altså maks et par min. Mens for han var det en halvtime. "Nå" var for han nå, maks et par min.

Da vi snakket om tidsperspektiv og sånt, ble ting mye bedre. Og vi ble enige om å konkretisere 10 min eller 1,5timer i stedet for å si "snart".

Anonymous poster hash: 1b2ac...596

[vanskapning]

Han kom hjem med lunsj til meg i går, så jeg antok at han angret seg litt. Prøvde å snakke med han igjen etterpå, og da ble det dårlig stemning igjen... Så sa vi omtrent akkurat det samme som dagen før. Jeg forsøkte å si at jeg skjønte han var sliten, men at jeg syntes det var en dårlig måte å reagere på og at jeg syntes han kunne beklage seg. Men han mente derimot at han ikke hadde gjort noe galt og at det var heeelt innafor å reagere som han gjorde.. Etter en stund beklaget han at han hadde reagert så sterkt, og sa at han ikke hadde kommet til å gjort det om han ikke hadde vært så sliten. Han mente også at jeg visstnok har vært sur hele uka fordi han har jobbet mye, noe jeg ikke kjenner meg igjen i i det hele tatt. Så vi kom fram til at vi må være flinkere til å kommunisere, noe vi egentlig har kommet fram til flere ganger tidligere også... Vi har det jo veldig bra sammen, men han stenger inne alle småting han irriterer seg over for så å eksplodere og få det til å høres verre ut enn han egentlig mener, mens jeg er mer av typen som vil ta opp småting når det skjer og bli ferdig med det.. I tillegg er jeg veldig punktlig og liker ikke å være for sein eller å vente, mens han tar alt mer med ro og har ikke noe problem med å være sein eller å vente.. Men dette er vel noe vi skal klare å jobbe med håper jeg!

Endret 11. august 2013 av vanskapning

[Gjest bun]

Han kom hjem med lunsj til meg i går, så jeg antok at han angret seg litt. Prøvde å snakke med han igjen etterpå, og da ble det dårlig stemning igjen... Så sa vi omtrent akkurat det samme som dagen før. Jeg forsøkte å si at jeg skjønte han var sliten, men at jeg syntes det var en dårlig måte å reagere på og at jeg syntes han kunne beklage seg. Men han mente derimot at han ikke hadde gjort noe galt og at det var heeelt innafor å reagere som han gjorde.. Etter en stund beklaget han at han hadde reagert så sterkt, og sa at han ikke hadde kommet til å gjort det om han ikke hadde vært så sliten. Han mente også at jeg visstnok har vært sur hele uka fordi han har jobbet mye, noe jeg ikke kjenner meg igjen i i det hele tatt. Så vi kom fram til at vi må være flinkere til å kommunisere, noe vi egentlig har kommet fram til flere ganger tidligere også... Vi har det jo veldig bra sammen, men han stenger inne alle småting han irriterer seg over for så å eksplodere og få det til å høres verre ut enn han egentlig mener, mens jeg er mer av typen som vil ta opp småting når det skjer og bli ferdig med det.. I tillegg er jeg veldig punktlig og liker ikke å være for sein eller å vente, mens han tar alt mer med ro og har ikke noe problem med å være sein eller å vente.. Men dette er vel noe vi skal klare å jobbe med håper jeg!

Dere høres litt ut som meg og kjæresten min, haha! Men han har blitt flinkere til å ta opp ting med en gang, og sier ifra på en veldig pen måte også. Hender han glemmer seg litt i blant, men da snakker vi oss gjennom det. Det skjer heldigvis ikke ofte, da Det blir forhåpentligvis bedre for dere med tiden og litt trening. Lykke til!