Er dette en normal "fremgang" i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en mann siden november ifjor. Det har hele tiden vært stormende forelskelse og alt har gått strålende hele tida. Helt til sommerferien. I sommerferien var han veldig opptatt og vi hadde en tre ukers tid der vi nesten ikke så hverandre. Men nå syns jeg dette bare fortsetter..

Tidligere så var det ingen tvil om at den som ikke hadde barn kom til den andre stort sett et par ganger i uka. Jobbet en sent, så sov den hos den andre. Nå skjer ikke dette lenger.. Hvertfall sjeldent. Og det er umulig å planlegge noe med han fremover. Helga som er nå feks. For ti dager siden sa han at han skulle ha barna sine og det skal jeg også. Jeg foreslo å dra på hytta vår, og han sa at det hadde vært supert. Jeg sjekker om hytta er ledig, noe den ikke er. Men da tar jeg for gitt at vi skal treffes denne helga. Så viser det seg tilfeldig at han jobber fredag kveld og søndag natt, ergo kunne vi uansett ikke dratt på noe hyttetur. Så spør jeg tidligere denne uka om vi sees til helga. Han sier at ja, det hadde vært koselig. Og at hans barn gjerne vil sove over hos oss, så det kan vi prøve på. Vel, idag sier han da at de skal besøke noen andre denne helga, men kanskje vi kan sees litt på søndag...

Videre er det umulig å planlegge noe frem i tid. Mens med andre venner kan han fint planlegge både helgeturer og ferieturer, som jeg for øvrig ikke blir bedt med på. Normalt..? Er det fordi den store forelskelsen går over, og vi begynner å få et mer stabilt forhold uten den sterke trangen til å være sammen konstant? Jeg merker at jeg er på vei til å bli gal av dette- og veldig irritert!

Han sier alltid at det er så perfekt, fantastisk, supert, kunne ikke vært bedre etc de gangene vi treffes. Og jeg har kanskje vært bortskjemt med at vi treffes to-fire ggr i uka når vi begge har jobb og barn?

Anonymous poster hash: f9ba9...098

[Gjest Gjest]

Jeg forstår godt at du reagerer på plutselige endringer i hyppigheten av samværet.

Jeg har ikke noe godt forslag til hvorfor endringen har skjedd.

Hvordan har dere det sammen når dere treffes nå, i forhold til tidligere?

Håper at du får gode innspill fra andre.

[Gjest Gjest]

Vel, idag sier han da at de skal besøke noen andre denne helga, men kanskje vi kan sees litt på søndag...

Videre er det umulig å planlegge noe frem i tid. Mens med andre venner kan han fint planlegge både helgeturer og ferieturer, som jeg for øvrig ikke blir bedt med på. Normalt..? Er det fordi den store forelskelsen går over, og vi begynner å få et mer stabilt forhold uten den sterke trangen til å være sammen konstant? Jeg merker at jeg er på vei til å bli gal av dette- og veldig irritert!

Anonymous poster hash: f9ba9...098

Har han fortalt hvem de "noen andre" er?

Har du spurt han om hvem de er?

"Kanskje" sees på søndag...(Hvordan bruker det å bli når han sier kanskje? Tyder det på ja eller nei?)

At han ikke kan planlegge møter med deg, men med andre, kan tyde på at han unngår deg.

[Gjest Gjest]

*løfte opp*

Andre kloke KG-ere som har gode innspill?

[Gjest Gjest]

Skal du få klarhet i dette så tror jeg at du rett og slett må snakke med han. Si det akkurat som du føler det. Da får du nok et svar Lykke til!

Det er ofte litt sånn med oss damer at vi ikke rett ut sier hva vi mener , men hinter og pakker inn ting.

Jeg har iallefall gjort mye av det. Men etter at jeg har vært helt klar og sagt akkurat det jeg mener og lurer på så har ting gått veldig bra for meg , og menn er jo ganske så rett frem som regel

[Neket]

For meg virker det som forelskelsen har lagt seg og det ikke er noe igjen hos ham.

Men det vet man jo ikke før man har snakket sammen.

Jeg ville mentalt forberedt meg på at det var over!

[AnonymBruker]

Det jeg syns er så rart er at han fortsetter å involvere barna og sier alltid at det er så bra og fint å sees. Men jo, jeg føler meg veldig liten nå. Det føles ikke veldig bra lenger for å si det sånn.

"De andre" han skal møte idag er en tante med noen barn på samme alder som hans. Og det er i og for seg helt greit det, men ikke når han har sagt ja til å treffe oss og deretter endrer seg dagen før! Jeg har bedt han ringe idag når han våkner, men enda ikke hørt noe fra han.

Jeg vet ikke helt hvordan det pleier å være når han sier kanskje. Egentlig har det vel vært mer brukt for å gjøre spm mildere. Type "vi kan sees til søndag om du vil".

Jeg syns det er så rart for alt har gått så strålende hele veien. Men jeg merker jo i og for seg selv også at forholdet er på vei over i en ny fase. Nå begynner jeg jo å irritere meg over ting jeg ikke har sett før

Anonymous poster hash: 0fef0...26b

[AnonymBruker]

Hvis en fyr liker deg, investerer han mye i deg og legger opp til kontakt og møter.

Anonymous poster hash: 87c9b...41a

[AnonymBruker]

Det jeg syns er så rart er at han fortsetter å involvere barna og sier alltid at det er så bra og fint å sees. Men jo, jeg føler meg veldig liten nå. Det føles ikke veldig bra lenger for å si det sånn.

Det kan jo være han tar med barna for å slippe at det skal bli noen prat om forholdet eller at noe fysisk skal skje dere i mellom. Jeg pleide å ta med ei venninne hver gang jeg skulle besøke en fyr som jeg viste likte meg men som jeg bare så på som en venn. For da slapp jeg å være alene med han og at ting kunne skje.

Anonymous poster hash: cc893...bb5