familierelasjoner

[Gjest gjest_gjest]

Lurer på om noen har noen tips til hvordan jeg kan håntere situasjonen?

Kort og godt.

Kommer fra en familie som ikke har noe spesielt gode familierelasjoner med meg. Moren min har ikke vært på min bursdag mere enn 1 gang de siste 5 årene. Jeg og kona har bodd i en ny leilighet i 5 mnd nå, pluss at vi var i asia i 5 mnd før vi kom tilbake til Norge og har ennå tilgode å ha besøk hjemme hos oss, selv om familien bor 15 minutter unna med bil. Selv er jeg lei av å være den som er "limet" særlig siden jeg føler at jeg ikke får noe igjen for det.

Faren min er forsåvidt flink til å ringe, sende sms og hilse på. Men jeg følger jo ikke drømmen hans, så han har mer eller mindre motarbeidet meg på mine drømmer og prosjekter, selv om jeg har tatt det opp med han i alle år. Det går inn ene øret hans og ut det andre - så vurderte faktisk før jeg gifta meg å bryte alle bånd med familien og brenne alle bruer....

Har også vært musiker og spillt i 22 år. Spillt i alle mulige sammenhenger, gymsaler, kirker, puber, Karl Johan - utescene osv. Søsknene mine har ennå ikke vært på en konsert og hørt meg spille, mens hobbyn til typen hennes er framme i alle lag og jeg er ikke noe hevngjerrig, så jeg gir gode komplimenter når ting er bra, men selv er jeg totalt neglisjert med noe jeg liker.

Kona har begynt å ta det personlig, vi har vært gift i 10 år og jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg og henne har vært invitert på middag eller noe annet koselig. Så hun tror at det er henne det er noe feil med.. Er jo trist å se at ingen snakker med henne i bursdaglag utenom hei og ha det.. >så situasjonen er slik at hun ønsker ikke lenger å delta i bursdagsfeiringer til mine familiemedlemmer, for det er eneste kontakten de har med henne, og hun er lei av at ingen snakker med henne... Tips og råd mottas med stor taknemlighet :-)

[Gjest mm]

Når startet dette med at familien din ikke har gode relasjoner med deg?

Vet du hvorfor det er slik?

Det høres veldig vanskelig ut.

Det kan høres ut som mobbing

[Gjest Gjest]

< har vært slik helt siden jeg dro i millitæret. samme hvor jeg har bodd har jeg ikke hatt besøk av familien. Unntatt bursdagsfeiring og føler at det er liten vits i å feire den ene dagen hjemme hos meg selv, du vet.. oppvask osv.. Har alltid hatt egne meninger og ikke vært redd for å gjøre hva andre ikke synes er bra.. Har hatt mange forskjellige teorier.. det som er ille er at på en rar måte har jeg i alle år følt at familien har vært misunnelige.. Så istedet for å backe opp, har det vært en motarbeidelse.. ros og en klapp på skulderen har vært fraværende.. heller en klapp på skinnet ;-)

Når startet dette med at familien din ikke har gode relasjoner med deg?

Vet du hvorfor det er slik?

Det høres veldig vanskelig ut.

Det kan høres ut som mobbing

[AnonymBruker]

< har vært slik helt siden jeg dro i millitæret. samme hvor jeg har bodd har jeg ikke hatt besøk av familien. Unntatt bursdagsfeiring og føler at det er liten vits i å feire den ene dagen hjemme hos meg selv, du vet.. oppvask osv.. Har alltid hatt egne meninger og ikke vært redd for å gjøre hva andre ikke synes er bra.. Har hatt mange forskjellige teorier.. det som er ille er at på en rar måte har jeg i alle år følt at familien har vært misunnelige.. Så istedet for å backe opp, har det vært en motarbeidelse.. ros og en klapp på skulderen har vært fraværende.. heller en klapp på skinnet ;-)

Altså: "oppvask osv" er IKKE et problem, hvis genvinsten er at familien din tar seg en tur hjem på DITT territorium og blir kjent med deg igjen.

Når det gjelder skryt osv så skjønner jeg at det er viktig, men det er også noe som kommer når de kjenner deg bedre. Man må kanskje bli kjent på nytt? Og kanskje kan det gjøres best på tomannshånd?

Du kan dra alene til et familiemedlem som du har særlig lysst til å møte, eller kona di kan bli med og bli satt til en aktivitet med et annet medlem av familien som passer godt til henne?

Uansett tror jeg det er viktig å være "the bigger man" her, og si på en positiv måte at "det har jo blitt litt mindre kontakt enn vi skulle ønske, så nå prøver vi å bøte på det", i stedet for "ingen gidder å bry seg denne gangen heller, sikkert!". Selv om man er familie, blir det slitsomt når man blir beskyldt for å ikke stille opp nok, så prøv å spinn det litt positivt og gi det et forsøk til

Anonymous poster hash: ad91a...526

[Cannavaro]

Høres ut som en vanskelig problemstilling dette, særlig hvis du tenker en del på det og din kone tar det personlig. Jeg tenker litt på det du skriver....fra militærtjeneste alder (18-19 år) har kontakten vært litt sporadisk og lite besøk som du sier. Familierelasjoner er ofte vanskelig fordi man kommer i konflikt mer eller mindre på flere stadier i livet, og det er det mange grunner til. Du sier lite om din mor, mødre har ofte et nært bånd til sine sønner. Hvor mange søsken har du ? og hvordan er kontakten deres overfor dine foreldre ??

Er det klart definerte konflikter/uovernsstemmelser tidligere i livet som preger situasjonen du er oppe i nå ? eller føler du deg "fryst" ut av resten av familien av en eller annen grunn ??? Har du lite eller null kontakt med dine søsken også ?? Er det store aldersforskjeller mellom dere ?? Har du sett eller erfart at det er gjort store forskjeller på dere gjennom oppveksten ?? Kan det være sjalusi, hat, sterke motsetninger eller andre grunner som ligger bak ??

Lite kontakt med familiemedlemmer kan sågar ha mange årsakssammenhenger, det er vanskelig for en utenforstående å skjønne din situasjon helt og fullt uten at at de andre partene er involvert. Vi får nyss på din side av saken, men ikke noe mer.

Kan det ha noe for seg at du samler til et familieråd ? og snakker ut om hvordan du ser saken fra ditt ståsted, og fortelle hvordan din kone reagerer på familieforholdet ? Hvorfor det er blitt sånn ? Du må nok være ærlig og åpen i et sånt råd eventuelt og være ydmyk, men samtidig bestemt på hvordan du ønsker familieforholdet skal være.

Utenom familieråd så kunne det kanskje vært fornuftig å snakke med noen profesjonelle innen familieterapi o.s.v. Som sagt så blir det sikkert litt vanskelig for en leser her på KG å definere, samt gi råd i en sikkert kompleks familiesituasjon. Særlig når man ikke kjenner bakgrunnen fra alle parter godt nok.