Jeg vil, han vil ikke

[Gjest undrende]

Jeg ligger og tenker i natten. Kjæresten min er en fantastisk mann. Jeg har kysset nok frosker og endelig funnet prinsen. Jeg nærmer meg 30 og har følgelig vært i to lange samboerskap tidligere.

Min kjæreste har et barn fra før og er på min alder. Før vi innledet forholdet snakket vi rundt dette med barn, og han sa at med den rette dama var det ikke han i mot med et barn til.

Vi har avstandsforhold foreløpig pga våre forpliktelser med hus, hjem og jobb på hver vår kant. Samboerskap er på trappene når ting er i orden med jobb. Jeg stortrives i hans selvskap, og oppfatter at han føler det samme.

Her om dagen kom likevel dette med barn opp igjen tilfeldig, og han hørtes plutselig veldig bestemt ut på at han ikke ville ha fler barn.

Så kommer mitt dillemma. Jeg vil jo ha barn, og jeg føler ikke at jeg har all verdens tid til å igjen vente på at en mann skal ombestemme seg (der har jeg vært før). Men jeg vil jo ikke droppe et godt liv med drømmeprinsen av den grunn heller. Det hele blir enda mer innviklet da det har seg slik at jeg og min første eks prøvde i ett år uten hell. Følgelig føler jeg meg usikker på om jeg i det hele tatt kan få barn.

Jeg vet jo egentlig svaret, for jeg kommer ikke til å droppe denne mannen uansett.. men.. hva hvis jeg kan få barn, men gir fra meg muligheten for å være med å oppdra en annens barn? Hva ville du gjort?

[Alja]

For en kinkig situasjon. Dersom dette var drømmemannen og han var perfekt på alle punkter utenom det faktumet at han ikke ønsket seg barn, tror jeg faktisk jeg kunne lagt bort drømmen om eget barn og heller håpet på at han ville ombestemme seg eller at det skjedde et mirakel. Du blir jo ikke helt barnløs, han har jo et barn fra før av som du kan ta stor del i.

Men for noen er det ikke nok. Tror du finner ut dette med tiden. Følg magefølelsen.

[Labbefrøken]

Jeg ville ikke gitt fra meg muligheten for å oppdra en annens barn som du sier det. For alt du vet kan det en dag bli slutt med dere og alt du har lagt inn i forholdet til hans barn blir vekk.

Du sier du vil ha barn. Jeg tror du kommer til å angre senere hvis du ikke får det.

[AnonymBruker]

Jeg tror først og fremst du bør snakke ordentlig med ham om dette, så du ikke bare tror han mener det ene eller andre. Vær klar på at du faktisk ønsker deg barn og at det er viktig for deg at han kan gi deg et svar på hva han tenker rundt dette. Derfra får du avgjøre hva du skal gjøre. Du bør i hvert fall IKKE "vente og se" uten å være tydelig på dine egne behov. Ettersom han har barn fra før er det kanskje ikke så viktig for ham om han får flere eller ikke, og det er lite sannsynlig at han plutselig en dag utbryter at NÅ vil han ha barn med deg - uten at han egentlig vet hva du føler og tenker

Anonymous poster hash: 711e8...1a6

[Testosteron]

For meg er det ikke så viktig å få barn, så jeg hadde valgt å satse på ham til tross for at han har bestemt seg for at han ikke ønsker å få flere barn, men hvis du har et sterkt ønske om å bli mor til egne barn, så må du selv bestemme hva som er viktigst for deg: egne barn eller "drømmeprinsen"

[AnonymBruker]

oppdra en annens barn? er ikke barnet på din alder da?

Anonymous poster hash: 87d07...219

[Gjest Luna]

Hvis han er så glad i deg som du er i ham, så får han et barn med deg. Det er ikke slik at han har 5 fra før. Kanskje er det lurt å vente en god tid, for å være sikre på at det blir dere 2, men man må aldri la andres familieplanlegging bestemme ditt liv. Forholdet kan ta slutt om 20 år. Da sitter du igjen med ingenting og han har fremdeles sitt barn og kan få flere om han vil. Du sitter igjen med minner om en ungdom du brukte på andres barn, ingen rettigheter og ingen mulighet til å få egne barn. Nei, vet du hva, det hadde jeg ikke funnet meg i. Min mann hadde 3 og var igrunnen fornøyd med det. Jeg sa at hans x ikke bestemmer over min familieplanlegging. Jeg sa derfor at det ikke kunne fortsette hvis jeg ikke fikk barn. Det fikk vi og barnet er nå snart voksent :-) med mor og far sammen fremdeles

[Gjest Miranda2011]

Jeg ligger og tenker i natten. Kjæresten min er en fantastisk mann. Jeg har kysset nok frosker og endelig funnet prinsen. Jeg nærmer meg 30 og har følgelig vært i to lange samboerskap tidligere.

Min kjæreste har et barn fra før og er på min alder. Før vi innledet forholdet snakket vi rundt dette med barn, og han sa at med den rette dama var det ikke han i mot med et barn til.

Vi har avstandsforhold foreløpig pga våre forpliktelser med hus, hjem og jobb på hver vår kant. Samboerskap er på trappene når ting er i orden med jobb. Jeg stortrives i hans selvskap, og oppfatter at han føler det samme.

Her om dagen kom likevel dette med barn opp igjen tilfeldig, og han hørtes plutselig veldig bestemt ut på at han ikke ville ha fler barn.

Så kommer mitt dillemma. Jeg vil jo ha barn, og jeg føler ikke at jeg har all verdens tid til å igjen vente på at en mann skal ombestemme seg (der har jeg vært før). Men jeg vil jo ikke droppe et godt liv med drømmeprinsen av den grunn heller. Det hele blir enda mer innviklet da det har seg slik at jeg og min første eks prøvde i ett år uten hell. Følgelig føler jeg meg usikker på om jeg i det hele tatt kan få barn.

Jeg vet jo egentlig svaret, for jeg kommer ikke til å droppe denne mannen uansett.. men.. hva hvis jeg kan få barn, men gir fra meg muligheten for å være med å oppdra en annens barn? Hva ville du gjort?

Dette er det bare du som kan svare på. Du må tenke deg godt om, som du selv sier, tida går. Se for deg fremtiden med denne mannen, uten barn, eller med barn med en annen mann.

[AnonymBruker]

Kommer jo an på hvor sterkt du ønsker barn. Om du er 100% sikker på at du på et tidspunkt vil ha egne, biologiske barn, så bør du jo revurdere. Mellom linjene dine antyder du kanskje at du egentlig ikke er helt sikker?

Anonymous poster hash: 413e7...5f6

[AnonymBruker]

Det er jo veldig kjipt å gi slipp på han, om det viser seg at du ikke kan få barn?

Har du sagt direkte til han at han tidligere ikke så bort ifra å få enda et barn, men nå virker det som han har ombestemt seg, så du lurer på hvorfor?

Det er jo viktig at du vet helt sikkert. Dagsformen kan jo gjøre at man tenker ett barn er nok... Men at dette er noe man egentlig ikke mener.

Anonymous poster hash: 59ef2...abe

[Gjest BettyBoop]

Jeg ligger og tenker i natten. Kjæresten min er en fantastisk mann. Jeg har kysset nok frosker og endelig funnet prinsen. Jeg nærmer meg 30 og har følgelig vært i to lange samboerskap tidligere.

Min kjæreste har et barn fra før og er på min alder. Før vi innledet forholdet snakket vi rundt dette med barn, og han sa at med den rette dama var det ikke han i mot med et barn til.

Vi har avstandsforhold foreløpig pga våre forpliktelser med hus, hjem og jobb på hver vår kant. Samboerskap er på trappene når ting er i orden med jobb. Jeg stortrives i hans selvskap, og oppfatter at han føler det samme.

Her om dagen kom likevel dette med barn opp igjen tilfeldig, og han hørtes plutselig veldig bestemt ut på at han ikke ville ha fler barn.

Så kommer mitt dillemma. Jeg vil jo ha barn, og jeg føler ikke at jeg har all verdens tid til å igjen vente på at en mann skal ombestemme seg (der har jeg vært før). Men jeg vil jo ikke droppe et godt liv med drømmeprinsen av den grunn heller. Det hele blir enda mer innviklet da det har seg slik at jeg og min første eks prøvde i ett år uten hell. Følgelig føler jeg meg usikker på om jeg i det hele tatt kan få barn.

Jeg vet jo egentlig svaret, for jeg kommer ikke til å droppe denne mannen uansett.. men.. hva hvis jeg kan få barn, men gir fra meg muligheten for å være med å oppdra en annens barn? Hva ville du gjort?

for en tosk. Har han først sagt han vil ha flere barn er det dårlig gjort med helomvending. Typisk en som juger for å holde på dama for så å si noe annet etterpå

[AnonymBruker]

Man må kunne endre mening uten å bli beskyldt for løgn. TS må snakke ordentlig med han om dette..

Og tenk om hun uansett ikke kan få barn? Det står jo i innlegget at hun og eksen prøvde å få i ett år.

for en tosk. Har han først sagt han vil ha flere barn er det dårlig gjort med helomvending. Typisk en som juger for å holde på dama for så å si noe annet etterpå

Anonymous poster hash: 59ef2...abe

[Gjest BettyBoop]

Han visste på forhånd hva hun ville

[AnonymBruker]

Han visste på forhånd hva hun ville

Men han kan da uansett ombestemme seg. Det er jo en "fare" i alle sammenhenger.

Her om dagen kom likevel dette med barn opp igjen tilfeldig, og han hørtes plutselig veldig bestemt ut på at han ikke ville ha fler barn.

TS, før du konkluderer med noe, må dere snakke seriøst om det. Det holder ikke at det kommer opp tilfeldig i forbifarten, og så snakker man om andre ting igjen.

Anonymous poster hash: 59ef2...abe

[Gjest BettyBoop]

Men hvorfor skullevhan plutselig ombestemme seg ut av det blå?

[Gjest Miranda2011]

Men hvorfor skullevhan plutselig ombestemme seg ut av det blå?

Lite trolig det er ut av det blå, det er nok noe han har funnet ut etter som tiden har gått, og grunnen til at han har forandret mening får TS bare vite ved å snakke med han.

[AnonymBruker]

Begynner man å gå tom for kort å spille med? Vel, det må vel spilles til det ikke er flere evt. uansett.

Anonymous poster hash: 25bc8...ab0

[Gjest BettyBoop]

Men da er det jo han som burde ta det opp

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Om han ikke vil ha barn så respekterer du det.

[Gjest BettyBoop]

Det syns jeg ikke hun trenger å respektere i all den tid han sa han ønsker seg barn