mistet håpet etter dødsfall

[AnonymBruker]

mistet en forelder brått for seks år siden og livet kommer for min del ikke i gang igjen. Var mye deprimert også før dødsfallet, så tror dette er mitt lodd i livet, men depresjonen har så klart blitt mye verre etter dødsfallet. Har mistet troen og håpet på at ting vil ordne seg og synes livet er fullt av sorg, smerte og meningsløshet.

Fra omverden er det en veldig fokus på at livet skal gå videre, og skjønner jo det rent logisk. Men må innrømme at jeg ikke helt får grepet om hva som er livet- for min del består dagene av å gå på praksisjobb, komme hjem, være utslitt, sove i helgene og kanskje ha det litt ok i ferien, er det dette alt? tenker jeg.

Følelsesmessig føles det som om jeg har fått en så alvorlig knekk at jeg ikke føler at jeg vil komme meg igjen. Livet kan sikkert bli ok, levelig, men ikke noe særlig mer. Jeg går til psykolog men føler egentlig ikke at det hjelper. Er under NAV og der er det kun krav og press om å komme i gang igjen

Anonymous poster hash: 441b8...33f

[Gjest]

Først - jeg kondolerer for ditt tap. Dette er aldri lett, og det verste er å "la livet gå sin gang igjen".

Jeg mistet et nært familiemedlem ifjor på grunn av kreft, og slet med å se poenget med ting en stund. Det som hjalp meg, var å ha kontakt med andre i familien og returnere til det dagligdagse igjen.

Før dødsfallet slet jeg også psykisk, så det ble noen tilbakefall i etterkant.

Selv om kontakten med familien hjelper litt, sliter jeg. Jeg slipper ingen helt innpå meg, og greier ikke å stole helt på noen. Jeg ser på familien på en helt annen måte nå, og det er kanskje ikke en god måte. Men jeg har gitt meg selv tid, og sakte, men sikkert, prøver jeg å pushe meg selv til å prøve å strekke grensene litt og stole mer på folk.

Du sier at du føler at psykologen ikke hjelper. Har du andre rundt deg å snakke med til det daglige?

Du kan også be om å bytte psykolog hvis du ikke greier å stole nok på ham/henne.

NAV kan være fæle til å mase, men du må for all del ikke gi etter. Du må stå i mot med det du orker, og bruke din tid til å finne ut av ting. Lag planer som du fremstiller for dem - det får dem til å trekke seg unna en stund, så du får fred. Jeg vet ikke hva du jobber med, og om du trives, men en slik depresjon betyr at man er misfornøyd med livets situasjon. Dette skyldes kanskje ikke bare dødsfallet.

Jeg håper du finner ut av dette, og at det jeg skrev kan gi deg noen gode pekepinn.

Lykke til!