Er i en kjedelig situasjon. Samboer var utro

[Gjest Myte]

Jeg (mann 27) og kjæresten min(24) har vært samboere i snart 4 år og har en sønn på 1,5 år sammen. For 3 uker siden skjedde det noe veldig sørgelig. DET MÅ SIES at før dette skjedde hadde dama bodd 1 uke hos sin far, 5 mil vekke fra våres bosted fordi vi trengte pusterom pga. krangling i seneste tid. Men vi var begge glad i hverandre og ringtes hver dag, vi så begge på at litt pusterom som en god ting.

Før hun dro den lørdagen for å feire bursdag men stesøster, snakket vi sammen og alt var egentlig bare bra, vi sa til hverandre at vi elsket hverandre og at alt skulle bli som det var.

Jeg ringer hun 1:30 og hun tar ikke telefonen, jeg fortsetter å ringe men ingen svar.
klokken 03:25 ringer jeg min svoger og sier at dama ikke tar telefonen, han sier at alt er bra og de hadde hatt det gøy ute sammen.
Klokken 03:30 sender hu mld og sier hun hadde lagt seg og at hun var glad i meg.

Neste morgen sender jeg sms og spør om hun vil være med på tusenfryd. og at jeg kommer å henter hun 12:00. Jeg ankommer huset hennes, jeg ser at det kommer en kar ut av huset jeg aldri hadde sett før. Jeg spurte hun hvem han var og hun svarte at hun ikke viste, det var vist en som hadde ringt stesøster idag tidlig for at trengte skyss til sin egen bil.

Det som skjer videre er at jeg klarte aldri å få han ut av hodet. Det tok meg 2 dager til jeg stjal telefonen til min samboer mens hun sov og skrev til hennes stemor at jeg angret meg slik og hadde dårlig samvittighet for det jeg hadde gjort. Da jeg fikk til svar at "det hadde han ingen ting med" skjønte jeg. Jeg vekket min kjæreste og sa at jeg hadde avslørt hennes løgn og at hun hadde vært utro. Det var en helt for jævlig følelse, og hun sa at det som skjedde var at hun hadde gått og lagt seg men han hadde lagt seg i sengekøya over og at det ikke hadde skjedd noe og at jeg måtte stole på henne.
Problemet er bare at jeg trodde ikke på hva hun sa. Drikke alkohol og en gutt går å legger seg i senge-køya over, ikke sant?

Dette går å rører oppi hodet mitt i 2 dager til, helt til jeg stjeler telefonen til min samboer IGJEN, og angir meg for å være min samboer til hennes stesøster.
Jeg skriver følgende: Hei. Husker du navnet til han som vi tok med hjem den lørdagen, du skjønner jeg trenger nummeret hans for å advare "meg" om at "jeg" er på sporet og ikke må innrømme noe som helst.
Det neste jeg spør om er "tror du pappa og stemor vet at vi hadde sex?
SVAR: Det var jo det jeg hadde tenkt å spørre deg om, Men nå vet jeg det HEHE.

Etter mye nekting om at de hadde samleie fikk jeg tilslutt tilståelsen da jeg sa at jeg ville tilgi hun.

Det som plager meg mest oppi hjernen er at jeg bad om å få vite alle detaljer.
Og hun fortalte meg at de hadde plukket opp en gammel venn av stesøstra hennes på taxiplassen etter de hadde vært på byen. Og at dama mi hadde tilbydd han å sove i køyesenga over enda de ikke hadde snakket sammen i det hele tatt før han kommer å legger seg i senga hennes nede der hun sover.

De hadde sett hverandre i 45 minutter før hun spredde beina sine!!!!!

Det som er nå er at hennes familie er drit sure på meg fordi jeg stjal hennes telefon og anga meg for å være henne.

Og desto værre, jeg HATER hennes familie for å holde dette skjult for meg.
Svoger som lovte å passe på dama mi for meg sveik meg, og jeg ringte til og med hennes far, dagen etter da det røra rundt i hodet mitt som verst, og spurdte om det hadde vært noen gutter på soverommet hennes. Han sa: Nå må du skjerpe deg! Det har ikke vært noen gutter her.

Jeg har framstått som en psykopath, men jeg unnskylder meg selv stadig med å si til meg selv, at det var jeg som hadde rett.

Jeg stolte ikke på dama og måtte ty til løgn selv for å komme til grunns.

Det som jeg er mest redd for er at hvis hun klarer å spre beina med en mann hun knapt har sett i 60 minutter, så vet jeg ikke hvordan det går neste gang hun er på byen alene.

Dama er tydelig lei seg og innrømmer at hun skammer seg og har oppført seg som en drittsekk. Jeg har valgt å gi henne en sjanse og se hvordan det går.

Hvis noen her kan lese gjennom den jævla lange teksten og kanskje analysere den og gi meg noen råd. Gjerne hvis noen her har opplevd noe i samme grad som meg selv. På forhånd takk Hilsen meg

[navnet]

Enste jeg kan si er at du kan ikke være sint på familien til dama di. De vil alltid ta hennes parti og sånn skal det jo være.

[Gjest x]

Forstår godt din frustrasjon, sånn skal det ikke være i et forhold. Dessverre må jeg si dette: Dump henne.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal det jo være slik at familien tar hverandres parti. Men akkurat dette synes jeg var veldig dårlig gjort. Det er snakk om utroskap liksom. Man skal ikke støtte utroskap, og jeg synes de burde ha fått henne til å innrømme det. Mora mi hadde aldri sagt "dette her har han ingenting med!" Hun hadde nærmest tvunget meg til å fortelle det til kjæresten min. Fordi det er en ræva ting å gjøre.

Anonymous poster hash: 7c684...9b8

[navnet]

Alle er forskjellige.

Men uansett så ville nå jeg vært mer forbanna for at dama nekta i innrømme det første, andre å tredje gangen du spurte. Legger liksom ikke opp til tilitt videre.

Er du helt sikker på at du orker en prosess med tilgivelse å begynne å stole på dama?

[Gjest Cimi]

Jeg hadde tilgitt hadde partneren lagt det fra med engang det skjedde , vi er mennesker vi kan gjøre feil , men DU måtte grave det ut av ho ho løy gang på gang aldri om det hadde blitt noe mere mellom oss , jeg hadde gått på dagen .

Lykke til håper du innser at hadde du ikke spurt hadde ho skjult det , mon tro hva annet ho skjuler :-/

[brunsaus123]

Dump den drittkjerringa

[Alja]

Enste jeg kan si er at du kan ikke være sint på familien til dama di. De vil alltid ta hennes parti og sånn skal det jo være.

En ting må jeg bare si, er at det du sier der mener jeg er latterlig dumt. For å si det slikt, dersom jeg har kranglet med min kjæreste, veninner etc og familien min vet at det faktisk er jeg som har skyld og er den stygge ulven så tar det faen ikke mitt parti heller kun fordi jeg er datter, søster, tantebarn etc. Vi er såpass nære i vår familie at rett skal da være rett selv om det er blodsbånd inn i bildet. Kjæresten min er nesten adoptert av oss, og de snakker om han som familie og slik er det med meg og hans familie også. Hurra for det.

Til ts; utrolig uheldig og kjip situasjon. Har egentlig ikke så mye lurt å si, men jeg tror nok du innerst inne må kjenne på magefølelsen hva som er riktig og hva du føler for. Gi det litt tid.

Klem

[navnet]

En ting må jeg bare si, er at det du sier der mener jeg er latterlig dumt. For å si det slikt, dersom jeg har kranglet med min kjæreste, veninner etc og familien min vet at det faktisk er jeg som har skyld og er den stygge ulven så tar det faen ikke mitt parti heller kun fordi jeg er datter, søster, tantebarn etc. Vi er såpass nære i vår familie at rett skal da være rett selv om det er blodsbånd inn i bildet. Kjæresten min er nesten adoptert av oss, og de snakker om han som familie og slik er det med meg og hans familie også. Hurra for det.

Til ts; utrolig uheldig og kjip situasjon. Har egentlig ikke så mye lurt å si, men jeg tror nok du innerst inne må kjenne på magefølelsen hva som er riktig og hva du føler for. Gi det litt tid.

Klem

Fint at du er fornøyd med din familie, er jo ingenting som er bedre en det..

Men har du noengang vært så usikker i forholdet at du trengte fritid fra mannen din, dro hjem til far og deretter var utro? Sa mammaen din det til din mann da?

Det er jo situasjonen her, og jeg hadde blitt direkte forbanna om mamma blandet seg inn å ødela min sjanse til å forklare saken selv (nå ville jo ikke hun forklare det men men)

Selvfølgelig kan mamma si til meg at jeg tar feil, å det hender at hun tar mannen min sitt parti (men vi holder skittentøyet vårs privat vi så det er sjeldent nødvendig) men her er det jo helt andre faktorer i bildet.

[Alja]

Fint at du er fornøyd med din familie, er jo ingenting som er bedre en det..

Men har du noengang vært så usikker i forholdet at du trengte fritid fra mannen din, dro hjem til far og deretter var utro? Sa mammaen din det til din mann da?

Det er jo situasjonen her, og jeg hadde blitt direkte forbanna om mamma blandet seg inn å ødela min sjanse til å forklare saken selv (nå ville jo ikke hun forklare det men men)

Selvfølgelig kan mamma si til meg at jeg tar feil, å det hender at hun tar mannen min sitt parti (men vi holder skittentøyet vårs privat vi så det er sjeldent nødvendig) men her er det jo helt andre faktorer i bildet.

Nei selvfølgelig skulle ikke familien sladret til mannen, men de burde oppfordret til å fortelle det. Moren skrev jo på sms at dette hadde han ingenting med. Det syntes jeg var veldig dretent ovenfor svigersønnen, faren til hennes barnebarn.

[AnonymBruker]

Nei selvfølgelig skulle ikke familien sladret til mannen, men de burde oppfordret til å fortelle det. Moren skrev jo på sms at dette hadde han ingenting med. Det syntes jeg var veldig dretent ovenfor svigersønnen, faren til hennes barnebarn.

Blod er tjukkere enn vann.

Anonymous poster hash: 5e3ed...d4d

[Alja]

Blod er tjukkere enn vann.

Anonymous poster hash: 5e3ed...d4d

Det er et ordtak jeg for lengst har tatt avstand til.

[Gjest Radowan]

Virker på meg som at dere begge har lyst det skal ordne seg for dere to, hvilket ikke behøver å være helt håpløst. Dere vil i så fall ikke være det første paret som klarer å patche ting opp igjen etter et sidesprang. Det at dere har en sønn sammen er også en god grunn til å prøve litt ekstra for å få ting til å fungere igjen.

I så fall er det viktig at hun innser at hun må arbeide hardt for å bygge opp din tillit igjen, spesielt siden du måtte grave det ut av henne når det først skjedde. Det kan ikke være sånn at du bare skal glemme det hele og så skal dere liksom kunne gå videre med forholdet. Hun har et stort forklaringsproblem her, har sveket deg på verst tenkelige måte (utroskap + masse hemmelighetskremmeri i ettertid) og det er viktig at hun ser dette selv uten at du skal måtte "fiske" etter det.

Samtidig kan ikke du heller gå rundt å bruke det mot henne dersom dere først bestemmer dere for å ordne opp i ting. Du må på et eller annet tidspunkt tilgi og la det gå, men det kommer jo så klart helt an på hvordan hun velger å angripe situasjonen, på eget initiativ uten at du skal måtte fiske etter de rette ordene og de rette handlingene.

Tenker at det som er viktig for deg nå er å være åpen for det å tilgi, være åpen for at det er mulig å ordne opp i det her. Samtidig må du heller ikke sette forholdet deres opp på noen slags pidestal og tro at livet ditt blir så mye verre uten henne, for da gjør du deg bare sårbar for det å bli avspist med noe som kommer til å ligge og ulme i bakhodet ditt i lang tid fremover (før forholdet til slutt havarerer igjen og dere er like langt). Det her kan fikses, men du kan også klare deg fint uten henne. Neste trekk er hennes, og så får du vurdere om du kan stole på henne igjen etter det.

[Gjest Myte]

takk til

Gjest_Radowan_* Alja91

for utfyllende svar, takk til dere andre også.

Tiden vil vise hva som skjer videre. Det som er mest oppsiktsvekkende etter tilståelsen og tilgivelsen, er at vi har kommet enda nærmere hverandre. Den siste uken har vi sittet i timevis å snakket uten å slippe øyekontakt. Det er som vi er blitt knyttet enda nærmere sammen. Det har vel sikkert en logisk forklaring med at vi står/stod på et bristepunkt å var begge redd for å dette ned i stupet. Men jeg håper det fortsetter slik med meg og min samboer. Dere har sikkert skjønt for lenge siden at jeg elsker hun da jeg valgte å tilgi hun. En ting til må sies og det er at hennes familie har gitt klart å tydelig uttrykk for at de er uenig i hennes avgjørelse å flytte tilbake til meg. Hun velger å være hos meg. Jeg gjøre det klart at jeg IKKE er en rar og feig tøffel som godtar utroskap, MEN en siste ting skal være sagt: Jeg sa før dette skjedde at jeg ALDRI ville tilgitt utroskap. Men fy faen når du selv står i situasjonen. Det er ikke så lett som folk tror.

Takk.

[Gjest Gjest]

Vil du bruke resten av livet ditt på en hore? Det finnes jenter der ute med moraler, ikke kast bort tiden på en tøs!

[Gjest Gjest]

Bin ther... Ikje kast et min, ikje bruk en rubbel mer.

Kast ho ut av live, horer forblir horer.

Det verste at neste gang så vet ho at ho skal sjule det bedre...

Og da er det ikje sikkert at du finne ut av det før du for deg en sykdom der nede...

GL

[Gjest Gjest]

Du tror gjerne du har tilgitt henne men innerst inne vet du at du ikke har det . Du kommer aldri til å kunne stole på henne , blir mistenksom for svært lite. Visst hum borkeøig hadde elsket så mye som hun sier hadde hun aldri vært utro. Slikt kan ikkje skyldes på fylla og at det ikke betydde noe for henne sex med denne gutten spiller overhodet heller ingen rolle. Hun har vært utro, dump henne og finn heller en som fortjener deg for hun gjør det ikke !!

mvh dame 37

[AnonymBruker]

Var sikkert ikke første gangen ludderet var utro, ville ha dumpet henne.

Anonymous poster hash: 70d4b...500

[AnonymBruker]

Jeg ville nok gått fra henne.

Anonymous poster hash: 81abc...1e0

[Gjest Gjest]

Jeg har vært der selv, og ville ikke kastet bort et sekund til på denne dama. Hun viser både ekstremt dårlig dømmekraft, samt en evne til å juge deg rett opp i trynet. Hvordan i alle dager skal du kunne stole på henne igjen? Kom deg videre. Det finnes bra damer der ute. Din er dessverre ikke det.