"Daniella 11 mnd går på lavkarbo"

[Gjest anita]

timestamp="1374772988"]

Det gjelder nok de som kjører den ekstremvarianten med masse usunt fett. (Majones o.l). Vanlig lavkarbo, type Fedon Lindbergs, er bare sunt.

[Gjest anita]

timestamp="1374772988"]

Det gjelder nok de som kjører den ekstremvarianten med masse usunt fett. (Majones o.l). Vanlig lavkarbo, type Fedon Lindbergs, er bare sunt.

[SummerJoy]

timestamp="1374772988"]

Det gjelder nok de som kjører den ekstremvarianten med masse usunt fett. (Majones o.l). Vanlig lavkarbo, type Fedon Lindbergs, er bare sunt.

Mettet fett er ikke usunt.

[AnonymBruker]

Jeg elsker når selvutnevnte kostholdseksperter på KG uttaler seg når noen velger å tenke litt utenfor normalen.

Dere som mener dette er et skadelig kosthold: på hvilken måte? Og kan dere nevne ett eneste næringsstoff hun står i fare for å ikke få i seg ut fra det som oppgis i artikkelen?

Voksne kan synes synd på barn som ikke får is, boller og godteri fordi vi forbinder det med gode minner. Barn som ikke er vokst opp med det, savner det selvsagt ikke. De får sine egne tradisjoner og minner som er like hyggelige. Det er ikke synd på barn som ikke får sukker!

Anonymous poster hash: b6a76...1e8

[Gjest BabyBlue]

Jaja. Så lenge hun ser frisk og glad ut og får tommel opp fra legen er det bare å kjøre på for min del. Så lenge hun ikke drikker fløte rett fra kartongen eller eter bacon dynket i smør ser kostholdet hennes riktig så bra ut. I det minste vil ikke hun være en av de spinnville ungene med et blodsukker fra helvete fordi hun fikk loff med nugatti med på skolen.

[AnonymBruker]

Jaja. Så lenge hun ser frisk og glad ut og får tommel opp fra legen er det bare å kjøre på for min del. Så lenge hun ikke drikker fløte rett fra kartongen eller eter bacon dynket i smør ser kostholdet hennes riktig så bra ut. I det minste vil ikke hun være en av de spinnville ungene med et blodsukker fra helvete fordi hun fikk loff med nugatti med på skolen.

Det finnes en mellomting vet du.

Jeg fikk ikke loff med nughatti på skolen, men jeg spiste likevel ikke lavkarbo.

Anonymous poster hash: eaa69...a78

[Sofie_22]

Jeg elsker når selvutnevnte kostholdseksperter på KG uttaler seg når noen velger å tenke litt utenfor normalen.

Dere som mener dette er et skadelig kosthold: på hvilken måte? Og kan dere nevne ett eneste næringsstoff hun står i fare for å ikke få i seg ut fra det som oppgis i artikkelen?

Voksne kan synes synd på barn som ikke får is, boller og godteri fordi vi forbinder det med gode minner. Barn som ikke er vokst opp med det, savner det selvsagt ikke. De får sine egne tradisjoner og minner som er like hyggelige. Det er ikke synd på barn som ikke får sukker!

Anonymous poster hash: b6a76...1e8

Jeg vil ikke blande meg inn i denne diskusjonen, da jeg ikke har nok kunnskap om temaet, men hvis du leser spalten på venstre side av artikkelen så står det:

Ernæringsfysiologens vurdering:

Klinisk ernæringsfysiolog Helen Kvalem, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole, har gjort en kostvurdering basert på Daniellas typiske matdag:

«Ut fra mine beregninger, får jenta svært lite karbohydrater, og derfor er det veldig bra at hun fortsatt får morsmelk, som også inneholder det. Når ammingen avsluttes, må foreldrene passe på at hun får i seg nok melk både for karbohydratene, tiamin og kalsiumets del. Hirsegrøt er flott, det bør hun spise daglig.

Mine utregninger viser at jenta får i seg for lite jern, godt under halvparten av det som er anbefalt. Storfe-lever hjelper ikke, for den i seg selv gir ikke nok, samtidig gjør leveren at hun får i seg altfor mye A-vitamin. Hun har et inntak skyhøyt (7 ganger anbefalingen) over det som er anbefalt grense for barn på hennes alder. At hun får i seg så lite jern og kalsium, og samtidig svært mye A-vitamin, uroer meg.

Jeg anbefaler familien å kutte ned på leveren. Gi heller mer leverpostei, for det er spedd ut med bl.a kjøtt og har mye mindre A-vitamin. Hirsegrøt på daglig basis vil føre henne noe nærmere det anbefalte inntaket av jern. Flott om hun har på litt frukt eller bær for å øke jernopptaket. Hun får i seg mye animalsk protein, så en jernkilder fra planteriket, som fullkorn eller hirse, hadde forbedret kostholdet mye.

Hun har et altfor lavt kalsiuminntak. Jeg anbefaler å legge til flere meieriprodukter, som ost og melk. Dette øker inntaket av tiamin, karbohydrater og, aller viktigst, kalsium. Velg gjerne magrere meierivarianter, for den samlede fettmengden blir veldig høy.

Hun skårer også lavt på sink, noe som er litt overraskende. Sink finnes i nøtter og frø, men også i ost som gulost. Om det er oppmalte frø og nøtter i lavkarbobrødet vil dette hjelpe, særlig om hun har ost på som gir både sink, kalsium og tiamin, som hun trenger mer av.

[Sushi]

Virker som barnet får et veldig sunt kosthold, og at foreldrene innser at de ikke kommer til å ha full kontroll på hva hun spiser utenfor hjemmet.

Men selvfølgelig klikker det for mange her inne når man kaller kostholdet for "lavkarbo". Man kunne like gjerne sagt "mye grønnsaker og veldig grovt, hjemmebakt brød".

[Stinelin]

Helt enig i at det er viktig med et sunt kosthold, men tror det er veldig viktig å tenke "alt med måte".

Vi lager mest mulig fra bunnen og tenker på at kostholdet er variert, balansert, men aller mest at det smaker godt og at vi har god tid og god stemning rundt bordet. Vi kjører et mest mulig sukkerfritt og saltfritt kosthold til vår gutt, og vi unngår kunstige tilsetningsstoffer i størst mulig grad, men får ikke panikk om besteforeldrene lar han få smake på is eller vafler. Derimot passer vi på at han spiser seg mett på god og sunn mat før han får smake på unødvendig mat, eller at han får en kopp med blåbær mens vi andre spiser kake.

Poenget er måtehold, variasjon og matglede, og jeg tror vi kommer langt med det.

Er det farlig å la være?

Jeg tror det er farlig å bli fanatisk.

Du har kanskje sett alle disse gråtende og skrikende barna som er med foreldrene i butikken? Dette er barn som har ustabilt blodsukker og som får mye usunn mat hjemme. Også får de boller og brus og godt i butikken for å holde kjeft? Dette gjør at blodsukkeret svinger enda mer, og de blir helt krakilske, for det eneste en barnekropp trenger er sunn og sukkerfri kost som gjør at blodsukkeret blir stabilt.

Du, rull inn da. Unger gråter i butikken fordi de ser noe de vil ha, de tester grenser og finner ut av reglene mellom unger og foreldre. Det er ingen selvfølge at disse ungene har ustabilt blodsukker og får usunn mat hjemme, selv om det gjelder noen. Ei heller at de får boller og brus for å holde kjeft. De fleste foreldre biter tenna sammen og er konsekvente, mens de sender unnskyldende blikk i øst og vest.

Jeg spør igjen jeg, hva er det skumle grusomme som skjer dersom barnet ikke spiser disse bollene?

Det skjer ikke noe grusomt om de ikke spiser disse bollene. Men jeg tror at unger som vokser opp med mye fokus på mat og "skal - skal ikke" utvikler et usunt forhold til mat, og DET er grusomt.

Det jeg reagerer mest på er altså å påføre barn et anstrengt forhold til mat helt fra starten.

Det jeg har uthevet spiser ikke jeg heller, og det har ingen godt av. Syns synd på barn som får babygrøt, det er null næringsverdi - og syns det er barnemishandling og det gir barnet dårlig blodsukker. Gi barnet heller most avokado.

Det med juice og frukt kan jeg skjønne, for man skal ikke ha for mye av det. Det er nok at vitaminer, mineraler og sporstoffer og antioksidanter og karbohydrater i bær og grønt.

Det er en drøy påstand å si at babygrøt har null næringsverdi. Vi har gitt mye most avokado, men variasjon skal til. Har du barn selv?

Vi spiser lavkarbo selv, men er ikke så strenge med poden på litt over året. Ja, vi er strengere enn enkelte andre ved at ungen ikke får ting med sukker i (kjeks, boller, sjokolade og "barneyoghurt"), men han får brødskive (halvgrovt), fullkornsmakaroni og innimellom potet og ris. Selvsagt får han også frukt.

Anonymous poster hash: 4cf08...735

Barneyoghurten vi bruker inneholder mindre sukker enn vanlig yoghurt "for voksne".

Ernæringsfysiologens vurdering:

Klinisk ernæringsfysiolog Helen Kvalem, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole, har gjort en kostvurdering basert på Daniellas typiske matdag:

«Ut fra mine beregninger, får jenta svært lite karbohydrater, og derfor er det veldig bra at hun fortsatt får morsmelk, som også inneholder det. Når ammingen avsluttes, må foreldrene passe på at hun får i seg nok melk både for karbohydratene, tiamin og kalsiumets del. Hirsegrøt er flott, det bør hun spise daglig.

Mine utregninger viser at jenta får i seg for lite jern, godt under halvparten av det som er anbefalt. Storfe-lever hjelper ikke, for den i seg selv gir ikke nok, samtidig gjør leveren at hun får i seg altfor mye A-vitamin. Hun har et inntak skyhøyt (7 ganger anbefalingen) over det som er anbefalt grense for barn på hennes alder. At hun får i seg så lite jern og kalsium, og samtidig svært mye A-vitamin, uroer meg.

Jeg anbefaler familien å kutte ned på leveren. Gi heller mer leverpostei, for det er spedd ut med bl.a kjøtt og har mye mindre A-vitamin. Hirsegrøt på daglig basis vil føre henne noe nærmere det anbefalte inntaket av jern. Flott om hun har på litt frukt eller bær for å øke jernopptaket. Hun får i seg mye animalsk protein, så en jernkilder fra planteriket, som fullkorn eller hirse, hadde forbedret kostholdet mye.

Hun har et altfor lavt kalsiuminntak. Jeg anbefaler å legge til flere meieriprodukter, som ost og melk. Dette øker inntaket av tiamin, karbohydrater og, aller viktigst, kalsium. Velg gjerne magrere meierivarianter, for den samlede fettmengden blir veldig høy.

Hun skårer også lavt på sink, noe som er litt overraskende. Sink finnes i nøtter og frø, men også i ost som gulost. Om det er oppmalte frø og nøtter i lavkarbobrødet vil dette hjelpe, særlig om hun har ost på som gir både sink, kalsium og tiamin, som hun trenger mer av.

Dette sa vel det meste. Jeg stoler mer på ernæringsfysiologen enn på annen synsing.

[Vera Vinge]

Jeg må innrømme at jeg steiler litt når jeg leser at småbarn går på streng lavkarbo. Mer moderat form syns jeg blir noe annet. Men å aldri spise frukt? Jeg er ikke noen kostholdsekspert, men de såkalte ekspertene sier jo at barn i vekst trenger karbohydrater mer enn voksne, bl.a. fordi de er så aktive. Samtidig vil jeg tro denne jenta lever sunnere enn mange barn i Norge, som lever på pølser og kjeks. Jeg omgås en del småbarn nå, og blir stadig forundret over hva noen av disse barna putter i seg i løpet av en dag.

Jeg er selv litt streng med sukker, og har av venninner blitt beskrevet som hun strenge mammaen. Men jeg befinner meg et sted mellom de strenge lavkarboerne og de som forer barna sine på boller i hverdagen. Jeg ser ikke hvorfor småbarn skal spise syltetøy, drikke saft eller spise yoghurt med sukker i hverdagen (jeg skjønner at ikke alle barn liker naturell, men man kan putte oppi naturlig søtning). Men jeg skjønner heller ikke hvorfor et barn skal være det eneste som ikke får is, når de andre får. Og dette med is er noe jeg spesielt syns er vanskelig å være streng på. Nå i varmen har jo vi voksne lyst på is også, eller vi er sammen med andre barn som spiser is. Da syns jeg det blir veldig sært å nekte mitt barn. Men når vi er hjemme og kan styre selv utover at vi har lyst på en is i blant, ville jeg aldri tenkt å sette fram en skål med kjeks til 1,5-åringen min. Han er jo strålende fornøyd med en skål med jordbær.

Jeg spiser selv ikke kjøtt, men vil gjerne at sønnen min skal gjøre det, fordi jeg vil han skal være som de andre i matveien. Men jeg er nok litt sær likevel, fordi han ikke får pølse selv om de andre barna får. Når han roper etter fisk, er jeg strålende fornøyd (tror ikke han vet hva pølse er ennå, altså, og det er helt greit). Det virker som noen tror at barn kun spiser et visst sett med mat, og serverer det. Men det handler jo en del om hva de presenteres for også. Jeg hadde servert sønnen min leverpostei et titalls ganger med grimaser hver gang, hvor mannen min ikke skjønte hvorfor jeg fortsatt forsøkte, før han plutselig en dag syns det var godt. Mens et barn jeg kjenner stadig får høre "men du liker jo ikke sånn ", av foreldrene, når hun vil ha noe. Man må jo selv være åpne for at barn kan utforske for at de skal lære å like ting. Et lite sidespor dette siste kanskje, men.

[Vera Vinge]

Men en ting jeg stusser på fra hun ernæringsfysiologen, var at hun kritiserte kostholdet for å inneholde for lite melk. Foreldrene sa vel også at hun skulle få det etter hvert, men det rare er at ernæringsfysiologen ikke vet at barn under 1 år ikke skal ha melk (de kan vel begynne litt med yoghurt fra 10 mnd).

[SmallTalk]

Jeg må innrømme at jeg steiler litt når jeg leser at småbarn går på streng lavkarbo. Mer moderat form syns jeg blir noe annet. Men å aldri spise frukt? Jeg er ikke noen kostholdsekspert, men de såkalte ekspertene sier jo at barn i vekst trenger karbohydrater mer enn voksne, bl.a. fordi de er så aktive. Samtidig vil jeg tro denne jenta lever sunnere enn mange barn i Norge, som lever på pølser og kjeks. Jeg omgås en del småbarn nå, og blir stadig forundret over hva noen av disse barna putter i seg i løpet av en dag.

Jeg er selv litt streng med sukker, og har av venninner blitt beskrevet som hun strenge mammaen. Men jeg befinner meg et sted mellom de strenge lavkarboerne og de som forer barna sine på boller i hverdagen. Jeg ser ikke hvorfor småbarn skal spise syltetøy, drikke saft eller spise yoghurt med sukker i hverdagen (jeg skjønner at ikke alle barn liker naturell, men man kan putte oppi naturlig søtning). Men jeg skjønner heller ikke hvorfor et barn skal være det eneste som ikke får is, når de andre får. Og dette med is er noe jeg spesielt syns er vanskelig å være streng på. Nå i varmen har jo vi voksne lyst på is også, eller vi er sammen med andre barn som spiser is. Da syns jeg det blir veldig sært å nekte mitt barn. Men når vi er hjemme og kan styre selv utover at vi har lyst på en is i blant, ville jeg aldri tenkt å sette fram en skål med kjeks til 1,5-åringen min. Han er jo strålende fornøyd med en skål med jordbær.

Jeg spiser selv ikke kjøtt, men vil gjerne at sønnen min skal gjøre det, fordi jeg vil han skal være som de andre i matveien. Men jeg er nok litt sær likevel, fordi han ikke får pølse selv om de andre barna får. Når han roper etter fisk, er jeg strålende fornøyd (tror ikke han vet hva pølse er ennå, altså, og det er helt greit). Det virker som noen tror at barn kun spiser et visst sett med mat, og serverer det. Men det handler jo en del om hva de presenteres for også. Jeg hadde servert sønnen min leverpostei et titalls ganger med grimaser hver gang, hvor mannen min ikke skjønte hvorfor jeg fortsatt forsøkte, før han plutselig en dag syns det var godt. Mens et barn jeg kjenner stadig får høre "men du liker jo ikke sånn ", av foreldrene, når hun vil ha noe. Man må jo selv være åpne for at barn kan utforske for at de skal lære å like ting. Et lite sidespor dette siste kanskje, men.

Veldig enig i dette innlegget.

Men en ting jeg stusser på fra hun ernæringsfysiologen, var at hun kritiserte kostholdet for å inneholde for lite melk. Foreldrene sa vel også at hun skulle få det etter hvert, men det rare er at ernæringsfysiologen ikke vet at barn under 1 år ikke skal ha melk (de kan vel begynne litt med yoghurt fra 10 mnd).

Hun sa vel at det var positivt at hun fortsatt fikk morsmelk, men at de er nødt til å spe på med vanlig melk når ammingen avsluttes.

Forøvrig så tror jeg at resten av innlegget er tolket utifra hva hun må få i seg av næringsstoffer og hvordan man får i seg disse, uten å tenke på alderen til barnet. Det er vel f.eks ikke uten grunn at babygrøt kjøpt på butikken inneholder en god dose kalsium.