Hva slags forhold er det jeg befinner meg i? Psykisk utslitt.

[AnonymBruker]

Dette kommer til å bli et veldig langt innlegg, så dere er advart.

Jeg og kjæresten min er 21 og 22 år gamle. Vi har vært sammen i fire år og bodd sammen i 3 år.
Dette siste året har jeg følt at forholdet vårt er blitt dårligere. vi drar sjeldent ut, sitter bare hjemme med hvert vårt, snakker så vidt sammen.
Jeg får heller ikke bli med han ut med venner, da han ikke liker å ha meg med sammen med vennene hans siden jeg er "kjedelig". Har prøvd å overtale han mange ganger, men det er umulig.

Han er også den typen som blir fort oppgitt og sint. Her har det også blitt en del forandringer i år, da jeg føler han utnytter meg psykisk.
Jeg serverer han kveldsmat hver dag, rydder i klærne hans og rydder alt annet ellers. Har bedt han om å rydde tingene sine selv, men han gjør det aldri.

Det som er verst, er at han kaller meg ting, får meg til å skamme meg selv, bli lei meg og føler meg dum.
Han kan kalle meg idiot, hore, slapp etc for ingenting. Han spøker også med å slå meg, han pleier å si "skal jeg slå deg?" men i et seriøst tonefall, man ser heller ikke på ansiktet hans at det er en spøk, før han sier det. Jeg har sagt flere ganger at jeg ikke liker disse spøkene hans, men han slutter ikke.
I natt da vi skulle legge oss og det var mørkt på rommet, spøkte han på nytt om at han skulle slå meg, så da sa jeg at dette gadd jeg ikke, så jeg snudde meg med ryggen mot han.
Da lugget han meg i håret og dro meg inntil han. Jeg ble redd og begynte å gråte, og da sa han at han aldri skulle legge en finger på meg og unnskyldte seg hvis jeg fikk vondt, at det bare var en spøk fra hans side. Han sa han elsket meg og aldri ville miste meg. Det sier han hver dag, men jeg klarer ikke ta det inntil meg lenger. Jeg var fortsatt litt redd og begynte å få litt vondt i hodet der han lugget meg..

Jeg er så sliten, jeg vil egentlig ikke fortsette i dette forholdet. Men jeg er redd for reaksjonen hans om jeg slår opp, vet ikke hvordan jeg skal slå opp en gang, da dette er mitt første forhold og jeg aldri har slått opp før. Dessuten er jeg redd for å være alene, se han med andre jenter, klare meg selv. Jeg drømmer om å føle sommerfugler i magen og være "fri", men jeg tør ikke ta tak i dette.. Dessuten er det så vanskelig, for han sier hver dag at han elsker meg og iblant behandler han meg bra.. Men føler det er mer dårlig og "normal" behandling enn noe romantisk. Har ikke hatt sommerfugler i magen på kanskje ett år.

Jeg har også litt angst om dagen, tror det er på grunn av alt som skjer i forholdet mitt. Gruer meg til han kommer hjem, gruer meg til jeg skal hjem, gruer meg til helgen sammen med han.

Har sagt ifra at jeg ikke liker oppførselen hans mot meg, at jeg vil ha respekt. Responsen hans er at da får jeg finne meg en annen en, for han skal ikke forandre seg. Til og med svigerfamilien min kommenterer mellom seg at han behandler meg dårlig. Dette har jeg fått høre fra svigerinna mi, vet ikke om kjæresten min har hørt noe selv, da vi ikke snakker så mye sammen om ting lenger.


Dette ble litt rotete, så dere får si i fra om det er noe dere ikke forstår, eller om det er noe mer dere vil vite.
Håper på råd, en definisjon på hva slags forhold jeg er i, eller personlige historier om de samme opplevelsene.

Anonymous poster hash: 30430...66d

[AnonymBruker]

TS her:

Før kunne jeg se en fremtid sammen med han, gledet meg til fremtiden med han. Det klarer jeg ikke nå lenger.

For noen dager siden spurte han meg om når jeg skulle bli gravid, måtte nesten spille et skuespill og si at det ikke passer enda, mens jeg inni meg ble nesten fysisk uvel..

Anonymous poster hash: 30430...66d

[QueenOfTheSidewalk]

Forlat han.

[AnonymBruker]

kom deg bort, denne oppførselen som du ser mer og mer av som du ikke liker, det vil kun være den du får etterhvert og godordene slutter helt å komme fra han,

om mulig så få hjelp av svigerinnen som du fikk høre av at de synes han behandler deg dårlig

Anonymous poster hash: feaa0...f80

[AnonymBruker]

TS her

Jeg vet jeg burde slå opp med han, men hvordan skal jeg gjøre det? Blir nesten redd av å tenke på reaksjonen hans, stoler ikke på at han aldri kommer til å slå meg, da han lugget meg før han sa det i natt.

Vil gjerne ha han ut av huset mitt før jeg slår opp med han, så trenger han ikke å flytte ut klærne etterpå, bare dra sin vei... Fikk høre av svigerinna mi at han skulle kjøpe seg ei seng for å bo hos moren sin, skal spørre han i dag om det er sant. Har gruet meg for å spørre han, i tilfelle han skal si at det ikke er sant.. Vil bare ha han ut.

Anonymous poster hash: 30430...66d

[Steinar40]

Høres ikke ut som noe positivt og bra forhold for å si det pent. Det er ikke sånn et parforhold skal være.

TS bør avslutte dette så snart som mulig tenker jeg.

Kanskje hun kan få litt støtte av foreldrene sine i denne prosessen?

Hvis ikke så er det vel noen myndigheter som kan hjelpe til.

[AnonymBruker]

Fy faen for en sadist da! En hensynsløs psykopat, som sannsynligvis skylder problemene sine på alt annet enn seg selv. HELE personligheten sin, og ikke imidlertidig bare en liten dårlig periode eventuelt, som det alltid kan loves gull og grønne skoger om i senere tid, for da er jo alt forandret igjen. Og slikt som dette er ofte det mest patetiske jeg hører fra sånne folk.

For folk forandrer seg ikke så mye. Grunnleggende verdier og omtenksomhet, vokser ikke på trær.

Dette hørtes veldig kjedelig og destruktivt forhold. Forlat ham, TS. Det er nok det beste for alle.

Anonymous poster hash: 8cd02...2e7

[AnonymBruker]

TS her

Jeg tør ikke si noe til foreldrene mine, da jeg føler meg direkte skamfull og flau over måten jeg blir behandlet på Tenker at jeg skal si til foreldrene mine at jeg bare ble lei forholdet når/hvis jeg klarer å slå opp med han.

Anonymous poster hash: 30430...66d

[Katniss]

Han driver en slags form for psykisk vold. Sånn gutter blir bare verre med tida, han spøker om å slå deg, men en dag kommer han nok til å gjøre det fordi sånn folk tar bare terroren de bedriver mot kjæresten lengre og lengre.

[Steinar40]

TS her

Jeg tør ikke si noe til foreldrene mine, da jeg føler meg direkte skamfull og flau over måten jeg blir behandlet på Tenker at jeg skal si til foreldrene mine at jeg bare ble lei forholdet når/hvis jeg klarer å slå opp med han.

Anonymous poster hash: 30430...66d

Det vil være mye bedre at du sier sannheten til foreldrene dine. Du trenger jo ikke å fortelle alle detaljer av den grunn. Bare nok til at de forstår at du ikke har det bra, og derfor trenger deres støtte.

Har du bra foreldre så hjelper de deg når de forstår åssen du har det

[Gjest Kiki]

Kom deg bort. I slike tilfeller er det faktisk helt ok å gjøre det slutt på en post it lapp! Om du er redd for reaksjonen hans.. Evt bare flytt. Be noen venner hjelpe deg

[AnonymBruker]

Dette er ikke normalt og det viser hvordan en fremtid med han vil bli - preget av psyksik/fysisk vold, utestenging, ydmykelse. Så slemt av han å utestenge deg fra sine venner, det sier alt.

Han vil ikke forandre seg. Dette høres ikke ut som et godt forhold for deg. Du skriver jo selv at du gruer deg for å være sammen med han.

Ja, det er ubehagelig å slå opp, men av og til er livet vanskelig. Man kanikke unnvike alt vanskelig, særlig ikke når det venter et større gode etterpå (et liv der du kan treffe en bedre).

Be om hjelp i prosessen, en venninne, moren/faren din, en lege - alt du kan finne av støtte i nettverket ditt.

Anonymous poster hash: 09e4c...eeb

[AnonymBruker]

TS her

Jeg kan prøve, jeg liker jo egentlig ikke være uærlige med dem. Kan jo fortelle dem at jeg syns ikke han behandler meg bra, mangler respekt for meg.

Istad googlet jeg tegn på psykisk vold, og det var masse som stemte med meg og kjæresten min. Det gjør meg bare mer redd og vil slå opp, men som sagt så vil jeg spørre om han om det er sant at han skal flytte ut, når han kommer hjem, noe som er rundt 2 i natt.

Håper han sier ja, så kan jeg ta det derifra. Føler det er enklest å slå opp hvis han bor hos moren sin og ikke hos meg.

Anonymous poster hash: 30430...66d

[Pringle]

TS her

Jeg tør ikke si noe til foreldrene mine, da jeg føler meg direkte skamfull og flau over måten jeg blir behandlet på Tenker at jeg skal si til foreldrene mine at jeg bare ble lei forholdet når/hvis jeg klarer å slå opp med han.

Dette er så typisk at det nesten er klassisk - den som utøver vold får offeret til å føle skam, selv om det var han som burde skamme seg. Hvis du trenger hjelp av noen andre (foreldrene dine eller noen andre) til å komme deg vekk (og det bør du virkelig), så fortell dem hvorfor, slik at de kan ta nødvendige forholdsregler.

[Skjoldmøy]

LØP!

[Gjest Summer]

Du er kjempe ung og vil kanskje angre om du venter for lenge. Vanskelig å forestille seg med en annen, men tenk heller på at du må klare deg alene og at du er den eneste du kan stole på. Finn tilbake til den roen du hadde før du møtte han. Du hadde det bedre enn du har det nå, ikke sant? Mer stabilt og du var bare lykkelig? Så fort som han kom inn i livet ditt kan du få han ut også. Kan virke som noe stort og viktig, men i det lange løp vil du glemme han mer og mer. Du vil møte bedre enn han når tiden er inne. Det kan skje i morgen eller senere. Du har enda nesten 20 år på deg til å stifte familie. Så ta deg tid til å finne noe bedre enn dette her. Husker selv eksen min som dumpet meg. Jeg sa alltid til meg selv at dersom noe skulle skje med foreldrene mine var det han jeg ville reise rett i armene til. Fikk en ny type som ikke var snill. Jeg tenkte aldri det samme om han, fordi jeg ikke følte meg trygg på han. Nå har jeg det endelig bra selv.

[AnonymBruker]

TS her

Tror dere det er best å snakke med en gutt eller jentevenn om dette? Om hvordan jeg kan slå opp. Tenker at jeg kanskje burde snakke med en guttevenn, da de føler "det samme"?, eller tar jeg feil nå?

Anonymous poster hash: 30430...66d

[johans1]

TS her

Jeg vet jeg burde slå opp med han, men hvordan skal jeg gjøre det? Blir nesten redd av å tenke på reaksjonen hans, stoler ikke på at han aldri kommer til å slå meg, da han lugget meg før han sa det i natt.

Vil gjerne ha han ut av huset mitt før jeg slår opp med han, så trenger han ikke å flytte ut klærne etterpå, bare dra sin vei... Fikk høre av svigerinna mi at han skulle kjøpe seg ei seng for å bo hos moren sin, skal spørre han i dag om det er sant. Har gruet meg for å spørre han, i tilfelle han skal si at det ikke er sant.. Vil bare ha han ut.

Anonymous poster hash: 30430...66d

Når han nevner at "da kan du finne deg en annen da", da er han ikke verdt å tenke på en gang. En som virkelig elsker deg, er redd for å miste deg. Da sier man rett og slett ikke sånt. Dere har nok vokst i fra hverandre, og til og med JEG vil ikke at du skal holde deg sammen med han. Det vil bare slite deg mer ut psykisk. Ikke vær redd, snakk med en kompis(guttevenn) eller noen du stoler på (hvem som helst) som kan være til støtte, eller snakke med (forhåpentligvis) eksen din om han klikker. Det er bedre å få det overstått nå, og få et godt liv, enn å slite deg ut i flere år til. Lykke til! Jeg sender deg en klem, for det høres kjipt ut å være i denne situasjonen.

Edit: Skrivefeil

Endret 23. juli 2013 av johans1

[Steinar40]

TS her

Jeg kan prøve, jeg liker jo egentlig ikke være uærlige med dem. Kan jo fortelle dem at jeg syns ikke han behandler meg bra, mangler respekt for meg.

Istad googlet jeg tegn på psykisk vold, og det var masse som stemte med meg og kjæresten min. Det gjør meg bare mer redd og vil slå opp, men som sagt så vil jeg spørre om han om det er sant at han skal flytte ut, når han kommer hjem, noe som er rundt 2 i natt.

Håper han sier ja, så kan jeg ta det derifra. Føler det er enklest å slå opp hvis han bor hos moren sin og ikke hos meg.

Anonymous poster hash: 30430...66d

Ja, det er viktig at foreldrene dine forstår deg, ellers er det altså veldig vanskelig for dem å vite hva de skal gjøre når de ikke vet og forstår hva som skjer.

[AnonymBruker]

TS her

Jeg vet jeg har fremtiden foran meg, flere kjærester, opplever og sånt. Jeg er klar for alt det.

Jeg håper bare at når jeg slår opp med han, så sier han at det er greit. At han ikke begynner å gråte, bønnfaller meg til å fortsette forholdet, lover han skal forandre seg.. Jeg hater å såre andre, er en svak person på det området, derfor jeg er så redd for reaksjonen hans, for jeg vil så gjerne ut, men er redd jeg forandrer mening hvis han prøver å få meg til å fortsette i forholdet.

Anonymous poster hash: 30430...66d