Jump to content
kisskissbangbang

Kisskiss med guttelus

Recommended Posts

Favole

Høres ut som en skikkelig koselig dag :) Nyt den timen på sofaen!

Var skikkelig hormonella de ville igår, litt bedre i dag heldigvis, både for meg og omgivelsene :fnise:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

^^Belle^^
:haar: Hormonella-Belle er en stor grunn til at mannen ikke vil ha flere unger. :sjenert: Etter A sa han "det er så godt å ha deg tilbake". :flau:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vera Vinge

Jeg titter innom her, jeg. :)

Og så skjønner jeg at jeg er ca. tre uker lengre fram i løypa enn deg. Du skal kanskje på ultralyd denne uka? Blir spennende. :) Jeg syns det er koselig å vite at det ligger en liten lillebror og koser seg i mage min, men jeg må samtidig si at jeg ikke hadde noen tilknytningsproblemer med sønnen min mens jeg var gravid da, selv om vi ikke visste kjønn før fødselen. Når det først ble klart at kjønn ikke kunne ses, slo jeg meg nesten overraskende til ro med deg. Det var liksom "min" lille baby uansett, og han fikk liksom en personlighet i svangerskapet likevel.

Jeg spurte forresten jordmor nå om vi som har hatt barn i seteleie én gang, har lettere for å få det igjen. Hun sa at noen få personer hadde en livmor som var formet slik at det lettere kunne skje, men at det vanligvis var tilfeldig. Jeg har jo valgt å føde ved mitt gamle sykehus selv om jeg har flyttet, delvis fordi jeg stoler på dem ang. en evt. ny setefødsel. Og delvis fordi de har alternativ fødeavdeling. Men jeg hadde en veldig fin fødselsopplevelse sist, selv om det ble noe annet enn det jeg hadde trodd pga. setefødsel og legestyring osv. Gleder meg til neste gang!

Share this post


Link to post
Share on other sites
kisskissbangbang

:haar: Hormonella-Belle er en stor grunn til at mannen ikke vil ha flere unger. :sjenert: Etter A sa han "det er så godt å ha deg tilbake". :flau:

Huff, ja! Mannen min sa jo på slutten sist at ha savna meg og gledet seg til å få meg tilbake, og bare et par dager etter fødselen gav han meg en klem og ønsket meg velkommen tilbake. :ler:

Nå har faktisk humør og hormoner vært litt mer stabile et par dager, så krysser fingrene for at det verste er over. Ehe ... :sjenert:

Jeg titter innom her, jeg. :)

Og så skjønner jeg at jeg er ca. tre uker lengre fram i løypa enn deg. Du skal kanskje på ultralyd denne uka? Blir spennende. :) Jeg syns det er koselig å vite at det ligger en liten lillebror og koser seg i mage min, men jeg må samtidig si at jeg ikke hadde noen tilknytningsproblemer med sønnen min mens jeg var gravid da, selv om vi ikke visste kjønn før fødselen. Når det først ble klart at kjønn ikke kunne ses, slo jeg meg nesten overraskende til ro med deg. Det var liksom "min" lille baby uansett, og han fikk liksom en personlighet i svangerskapet likevel.

Jeg spurte forresten jordmor nå om vi som har hatt barn i seteleie én gang, har lettere for å få det igjen. Hun sa at noen få personer hadde en livmor som var formet slik at det lettere kunne skje, men at det vanligvis var tilfeldig. Jeg har jo valgt å føde ved mitt gamle sykehus selv om jeg har flyttet, delvis fordi jeg stoler på dem ang. en evt. ny setefødsel. Og delvis fordi de har alternativ fødeavdeling. Men jeg hadde en veldig fin fødselsopplevelse sist, selv om det ble noe annet enn det jeg hadde trodd pga. setefødsel og legestyring osv. Gleder meg til neste gang!

Ikke ultralyd før 17. Men det går fort, denne gangen raser tiden avgårde. :)

Neida, tilknytningsproblemer tror jeg ikke jeg ville fått, men jeg syntes det var stas å kunne bruke "ham" og barnet, og å ha navnet klart tidlig. Slike ting. Jeg har jo aldri prøvd å bære frem et barn uten å vite kjønn,så for alt jeg vet er ikke det stort annerledes.

Jeg er veldig spent på leiet denne gangen. Jeg håper jo h*n legger seg med hodet ned og alt er greit, men dersom han skulle legge seg i sete så tror jeg at jeg forsøker meg på fødsel. Du følte at de hadde god kontroll og oversikt, og du klarte å slappe greit av (så godt det går)?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vera Vinge

Ikke ultralyd før 17. Men det går fort, denne gangen raser tiden avgårde. :)

Neida, tilknytningsproblemer tror jeg ikke jeg ville fått, men jeg syntes det var stas å kunne bruke "ham" og barnet, og å ha navnet klart tidlig. Slike ting. Jeg har jo aldri prøvd å bære frem et barn uten å vite kjønn,så for alt jeg vet er ikke det stort annerledes.

Jeg er veldig spent på leiet denne gangen. Jeg håper jo h*n legger seg med hodet ned og alt er greit, men dersom han skulle legge seg i sete så tror jeg at jeg forsøker meg på fødsel. Du følte at de hadde god kontroll og oversikt, og du klarte å slappe greit av (så godt det går)?

Ok, trodde du skrev i forrige uke at du da var 17 uker, men jeg leste sikkert feil. Men ellers er jeg enig i at tiden flyr utrolig fort av gårde gang nr to. Tenkte derfor ikke noe spesielt over at jeg ble satt en uke fram. Forrige gang hadde jeg nok syns det var fint, fordi tiden gikk litt sakte, hvertfall første halvdel.

Jeg følte det veldig trygt med setefødsel. Men jeg hadde gode bekkenmål og fødte et gjennomsnittlig stort barn, i tillegg at jeg fødte på et sykehus som har mange setefødsler årlig. Og underveis følte jeg meg spesielt ivaretatt. Skjønte fort at det var litt stas med spesielle fødsler, så fikk høre at legene "kranglet" om å få meg på vaktrommet. :ler: Møtte ikke legene før på slutten, men de fulgte diverse målinger fra vaktrommet hele veien. Det føltes deilig lite stressende. Fryktet på forhånd at det skulle være veldig folksomt hele tiden. Og legene som da kom til utdrivningen var veldig flinke. Ga gode råd og virket som de hadde full kontroll (det tenkte mannen min også, som så det mer utenfra). Har ingen problemer med en ny setefødsel sånn sett. Men så er jo risikoen for keisersnitt større og setebarn har litt høyere risiko for hofteproblemer, så håper jo at det blir en hodefødsel denne gang av den grunn. Men jeg har virkelig en mye bedre fødselsopplevelse enn flere av venninnene mine som har hatt helt vanlige fødsler. I tillegg er det jo hakket enklere med sete når man allerede har født en gang.

Men din lå i sete, men var for stor?

Share this post


Link to post
Share on other sites
kisskissbangbang

Ok, trodde du skrev i forrige uke at du da var 17 uker, men jeg leste sikkert feil. Men ellers er jeg enig i at tiden flyr utrolig fort av gårde gang nr to. Tenkte derfor ikke noe spesielt over at jeg ble satt en uke fram. Forrige gang hadde jeg nok syns det var fint, fordi tiden gikk litt sakte, hvertfall første halvdel.

Jeg følte det veldig trygt med setefødsel. Men jeg hadde gode bekkenmål og fødte et gjennomsnittlig stort barn, i tillegg at jeg fødte på et sykehus som har mange setefødsler årlig. Og underveis følte jeg meg spesielt ivaretatt. Skjønte fort at det var litt stas med spesielle fødsler, så fikk høre at legene "kranglet" om å få meg på vaktrommet. :ler: Møtte ikke legene før på slutten, men de fulgte diverse målinger fra vaktrommet hele veien. Det føltes deilig lite stressende. Fryktet på forhånd at det skulle være veldig folksomt hele tiden. Og legene som da kom til utdrivningen var veldig flinke. Ga gode råd og virket som de hadde full kontroll (det tenkte mannen min også, som så det mer utenfra). Har ingen problemer med en ny setefødsel sånn sett. Men så er jo risikoen for keisersnitt større og setebarn har litt høyere risiko for hofteproblemer, så håper jo at det blir en hodefødsel denne gang av den grunn. Men jeg har virkelig en mye bedre fødselsopplevelse enn flere av venninnene mine som har hatt helt vanlige fødsler. I tillegg er det jo hakket enklere med sete når man allerede har født en gang.

Men din lå i sete, men var for stor?

Joda, jeg var 17 uker sist uke, det jeg mente var at jeg ikke skal på UL før 17. oktober. :)

Det er så fint å lese noen positive setefødselhistorier! Det gjør meg mindre redd for å forsøke dersom det skulle bli sånn neste gang.

Jeg bestemte selv at jeg ønsket KS sist, fordi jeg var så redd for at det skulle ende i hastesnitt, og av alle alternativene var det det jeg var mest redd for. Men etter snittet sist gikk KS-frykten over, så jeg skulle nok takle et eventuelt hastesnitt også denne gangen.

Jeg har jo inntrykk av at terskelen for å bryte inn i fødselen ikke er så enormt høy, sånn at det nesten er full krise når det blir tid for KS, men at de heller er litt føre var og er litt frempå med snitt.

Da jeg kom på føden sist for å skrives inn sa jordmor "Bra du skal ha planlagt snitt,for denne her babyen hadde du ikke fått føde!". Han var 4230, til tross for at han ble estimert til 3800 på UL noen dager før fødselen. Jeg tror han eksploderte i vekst de siste dagene, i alle fall gjorde magen min det. :)

Uansett; takk for at du deler, det er jo mest skrekkhistorier der ute, selv om en vet at de aller fleste har gode opplevelser.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Vera Vinge

Joda, jeg var 17 uker sist uke, det jeg mente var at jeg ikke skal på UL før 17. oktober. :)

Det er så fint å lese noen positive setefødselhistorier! Det gjør meg mindre redd for å forsøke dersom det skulle bli sånn neste gang.

Jeg bestemte selv at jeg ønsket KS sist, fordi jeg var så redd for at det skulle ende i hastesnitt, og av alle alternativene var det det jeg var mest redd for. Men etter snittet sist gikk KS-frykten over, så jeg skulle nok takle et eventuelt hastesnitt også denne gangen.

Jeg har jo inntrykk av at terskelen for å bryte inn i fødselen ikke er så enormt høy, sånn at det nesten er full krise når det blir tid for KS, men at de heller er litt føre var og er litt frempå med snitt.

Da jeg kom på føden sist for å skrives inn sa jordmor "Bra du skal ha planlagt snitt,for denne her babyen hadde du ikke fått føde!". Han var 4230, til tross for at han ble estimert til 3800 på UL noen dager før fødselen. Jeg tror han eksploderte i vekst de siste dagene, i alle fall gjorde magen min det. :)

Uansett; takk for at du deler, det er jo mest skrekkhistorier der ute, selv om en vet at de aller fleste har gode opplevelser.

Hehe, jeg føler at jeg nesten har drevet litt setefødsel-propaganda på KG siden jeg ofte svarer i sånne setefødsel-tråder, fordi jeg ønsker å være en motvekt til de frynsete nervene man før hvis man dumper borti dårlige fødselsopplevelsen på nett med setefødsler. Jeg husker ikke om jeg leste negative historier selv, men det er sikkert fort gjort fordi det gjerne er de det blir skrevet om. Men jeg leste litt internasjonal litteratur, og ble først skremt. Så forstod jeg at norske forhold er veldig lite sammenlignbare, fordi man her har bestemt seg for å opprettholde kompetanse på slike fødsler. Til meg sa de at de regner risikoen som like stor/liten ved slike fødsler som andre fødsler, hvertfall ved mitt sykehus, fordi den forhøyede risikoen veies opp ved tettere oppfølging underveis.

Til meg sa de også det at de var heller litt tidlige med keisersnitt framfor å vente hvis de ble i tvil. Og at de fleste hastesnitt hadde lite hastepreg over seg av den grunn.

Dette er da hva de sa til meg. Andre sykehus kan ha andre rutiner. Jeg mener ikke at alle som får lov nødvendigvis bør føde vanlig, men jeg syns det er viktig at man tar beslutningen med alle fakta foran seg, framfor kanskje irrasjonell frykt. Sykehuset er jo viktige i forkant der, med samtaler. For meg var det viktig å føde vanlig, fordi jeg har inntrykk av at det statistisk sett er det beste, hvor forholdene ligger til rette. Jeg legger meg ikke opp i hva andre gjør, men det som gjør meg oppgitt, er når noen begynner å snakke om at de har hørt om barn som får fødselsskader osv ved slike fødsler. Ut fra det jeg har lest, er det ingen statistikk på at norske barn oftere dør eller før skader ved slike fødsler. Nettopp fordi det er strengt hvem som får føde på den måten, oppfølging underveis og trening hos legene.

Og så er de raske med å bruke tang. Ikke det morsomste for den fødende, men samtidig en trygghet at de ikke nøler med noe.

Men altså, regner ikke med at noen av oss trenger å tenke på dette igjen. ;) Blir nok også litt engasjert i det fordi jeg har så mange gode følelser ang fødselen min. Blir så glad av å tenke på det hele, og ikke minst da gutten kom ut. Et fantastisk øyeblikk jeg aldri glemmer. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Yesterday

Mora mi har født 3 og hadde bare setefødsel med den første, hun hadde trangt bekken så det ble KS. Har frykta setefødsel selv men heldigvis ligger gutten min med hodet godt planta nedi bekkenet, så tviler for at han snur seg. Hodet var ikke ordentlig festet på siste kontroll i forrige uke.

Ha ei fin helg! :skya:

Share this post


Link to post
Share on other sites
^^Belle^^

Jeg satt i sete (ble ks), mens bror og søster kom rette veien i vanlig fødsel. :Nikke:

Share this post


Link to post
Share on other sites
kisskissbangbang

Jeg skal svare alle dere damer senere, men nå måtte jeg bare innom for å si at i går kveld kjente jeg endelig en masse små dult fra lille i magen, både inni og utenpå, så pappa også fikk hilse på.

Senere, da storebror kom inn i senga vår for å sove, sparket baby ham i kneet også. Så minien vår hilste ordentlig på oss alle sammen for første gang i går. Fin følelse! :rodmer:

Edited by kisskissbangbang

Share this post


Link to post
Share on other sites
Yesterday

Babydult! :strix:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Favole

Ååh, så herlig med dult fra lille :rodmer::strix: Skikkelig hilserunde også da, koselig!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Teriyaki

Åh, så koselig :hjerte:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest åffårno

:rodmer: Bebisdult asså...........det er så kooooooooooselig og gøy! :gravid:

Share this post


Link to post
Share on other sites
kisskissbangbang

Sier bare tusen takk for positive setefødselhistorier og "jeg kjenner noen som kjenner noen", jeg setter pris på det! Jeg er like elendig på å følge opp denne dagboka som den forrige, men den er god å ha likevel. Dere er gode. :smilyblomst:

I morra er det UL, og i dag kom nervene for fullt. Jeg er så nervøs for at det skal være noe galt! Det er jo ingenting som tyder på det, babyen sparker masse, og UL i uke 12 viste en frisk og fin skatt.

Men likevel ... det gnager liksom i meg at NOEN må jo være de det går dårlig med. Hvorfor ikke oss? Usj. Gleder meg til å få det unnagjort!

Ellers er jeg spent på kjønn. Når babyen sparker føler jeg at det er en jente jeg "kommuniserer med", men hele tiden utenom tror jeg det er en gutt. Jeg lander nok på at jeg tipper gutt, så får vi se. Alle andre gjetter jente, og mannen er helt overbevist om det, så jeg er spent. Håper jordmor kan se det og er interessert i å dele ... det står tydelig i brevet fra sykehuset at å lete etter kjønn ikke er noe de bruker tid på eller prioriterer, så håper jeg møter på noen som vil ta en liten kikk likevel.

Men ja.. ugh. Nervøs!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Favole

Så spennende med ul :D Det går nok helt fint, men man bekymrer seg jo alltid likevel :\ Krysser alt for at lille er frisk og fin!

Det står jo i alle slike brev at de ikke bruker tid på å se etter kjønn, men opplever at de fleste får vite det hvis de kan se det uansett :) Jeg spurte selv da, etter hun hadde gjort alle målinger og vist frem alle organer og slikt. Noen ganger er det jo ikke til å unngå å se hva som gjemmer seg inni der heller :) Skjønner at de kan bli irriterte om det første og eneste man lurer på er hvilket kjønn det er, men å opplyse om det helt på slutten etter man har fått vite hvordan det står til med babyen ellers ser jeg ikke problemet med. Håper på hyggelig jordmor og samarbeidsvillig baby ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sushi

Lykke til på UL! Skjønner bekymringen din godt. Jeg tror det er noe med at når man har et barn fra før så skjønner man bedre at det faktisk er noen inni magen, og det er lett å tenke på alt som kan gå galt. Men alt tyder jo på at du har en frisk, perfekt liten en i magen. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Doh

Jeg hadde akkurat de samme tankene. Dagen før ultralyden ble jeg plutselig driiiiiiitnervøs, tenkte at siden alt har gått bra hittil må det jo være noe galt med ungen. Men det går jo som oftest veldig bra. Std at de ikke sjekka kjønn her også, men hun spurt om vi hadde noen spørsmål og da spurte vi om kjønn. Hun brukte faktisk ganske lang tid på å finne en god vinkel for å vise oss kjønnet. Tror de færreste sier nei om man spør. Masse lykke til i morgen :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå brukerangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...