:(

[AnonymBruker]

Hvorfor tenker du at det kan bli noe nå da? Har du/han flyttet nærmere? Og hvor gammel er han nå? Tror du han vil ha noe seriøst "denne gangen"? Jeg mener han har hatt sjans på deg, og siden han ikke slo til så er det best å drite i han. Har han sagt noe som tyder på at han har ombestemt seg?

Jeg klarer ikke å drite i han. Og vi har blitt litt eldre og litt mer "seriøse", og fordi jeg føler så innmari at det fortsatt er og alltid vil være noe mer mellom oss.

Avstanden ødelegger mye for at jeg får funnet ut av dette. Så jeg er vel bare patetisk.

Anonymous poster hash: 19511...776

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å drite i han. Og vi har blitt litt eldre og litt mer "seriøse", og fordi jeg føler så innmari at det fortsatt er og alltid vil være noe mer mellom oss.

Avstanden ødelegger mye for at jeg får funnet ut av dette. Så jeg er vel bare patetisk.

Anonymous poster hash: 19511...776

Du er jo ikke patetisk da. Kjære vene. Men avstanden ødelegger nok for mye, helt klart. Den small talken er synd å mangle, også hvis den egentlig er sårt savnet fra begge parter. Men slik er det jo noen ganger, når det blir en så stor avstand. Og lite.. reell.. bekreftelse?

Som venner, er det vanskelig å si når det er sømmelig for seg å eventuelt ta noe initiativ for en samtale, som innebærer følelser, interesser, fremtidsutsikter, mål, osv. Hvordan perspektiv en har på ting generelt og hvordan en muligens vil se for seg en fremtid, en gang. Som oftest vil jo dette ikke være så naturlig blant venner å gjøre, fordi venner er jo som regel bare venner uansett. Men det hender jo at det blir følelser i bilde og da er det vel fornuftig å snakke litt med vedkommende om dette? Kanskje det er gjensidig? Kanskje det ikke er? Da er det jo i så fall like greit å ligge ballen død, slik at en ikke går rundt på sin egen lille rosa sky helt alene.

Kan forøvrig forstå veldig godt om det kom muligens litt overraskende "på" i starten. Men når en absurd idé en kan ta seg selv i å drømme litt om til tider og utider blir realisert, er det noen ganger vanskelig å ikke bli i ekstase og bli veldig fort irrasjonell og pågående sådan. Hvis det var en fjern idé da eventuelt, noe det muligens også kanskje fortsatt kan føles litt som.

Anonymous poster hash: 28557...663

[AnonymBruker]

Du er jo ikke patetisk da. Kjære vene. Men avstanden ødelegger nok for mye, helt klart. Den small talken er synd å mangle, også hvis den egentlig er sårt savnet fra begge parter. Men slik er det jo noen ganger, når det blir en så stor avstand. Og lite.. reell.. bekreftelse?

Som venner, er det vanskelig å si når det er sømmelig for seg å eventuelt ta noe initiativ for en samtale, som innebærer følelser, interesser, fremtidsutsikter, mål, osv. Hvordan perspektiv en har på ting generelt og hvordan en muligens vil se for seg en fremtid, en gang. Som oftest vil jo dette ikke være så naturlig blant venner å gjøre, fordi venner er jo som regel bare venner uansett. Men det hender jo at det blir følelser i bilde og da er det vel fornuftig å snakke litt med vedkommende om dette? Kanskje det er gjensidig? Kanskje det ikke er? Da er det jo i så fall like greit å ligge ballen død, slik at en ikke går rundt på sin egen lille rosa sky helt alene.

Kan forøvrig forstå veldig godt om det kom muligens litt overraskende "på" i starten. Men når en absurd idé en kan ta seg selv i å drømme litt om til tider og utider blir realisert, er det noen ganger vanskelig å ikke bli i ekstase og bli veldig fort irrasjonell og pågående sådan. Hvis det var en fjern idé da eventuelt, noe det muligens også kanskje fortsatt kan føles litt som.

Anonymous poster hash: 28557...663

Skjønte ikke helt hva du mente med det siste der?

Men uansett, skya er ikke så rosa men jeg håper jo.

Alt for lite bekreftelse ja. Så han er jo sikkert ikke interessert, men så innimellom er det sånne småting. Og spesielt nå sist i forbindelse med møtet vårt. Og da tenker jeg at det blir for dumt å overanalysere det som skjer / ikke skjer på nett osv. Men på en annen side så kommer man jo ingen vei uten. Og når han ikke bruker de mulighetene han har til å snakke med meg osv der så kan han jo ikke være så interessert. Jeg gjør jo ikke noe jeg heller dA fordi jeg ikke vil være så needy, føler ballen er hos han. Og i tillegg kjenner jeg han såpass at jeg vet han er dårlig på insj og chatting og han kommuniserer på en helt annen måte irl enn vis meldinger. Og det syns jeg er frustrerende og vanskelig å tolke

Anonymous poster hash: 19511...776