Singel og deppa

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i noen år nå. Har til nå ELSKET singellivet, men har fått en skikkelig smell. Er rett og slett deprimert! Gleder meg til å legge meg i kveld, dagens høydepunkt er alle timene jeg kan sove vekk.

Blir det sånn for alltid?

Måtte bare få det ut en plass.

Anonymous poster hash: d7781...9b5

[AnonymBruker]

Jepp. Det finnes ikke noe liv utover det å ha en kjæreste.

Er man singel så står en jo bokstavelig talt med en fot i graven da.

Anonymous poster hash: 51ef0...f93

[AnonymBruker]

TS her! Tydeligvis finnes det ikke en mellomting her inne heller. Når man lengter etter noen å dele livet med så blir livet ganske så tomt.

Venner og familie har sine egne liv, barn, hus, jobb og mann som tar opp mye tid.

Jeg sitter sykemeldt alene. Har prøvd å bruke tiden på hobbyer, men etter en stund blir alt veldig meningsløst.

Men neinei, selvfølgelig sitter jeg bare hjemme og syns synd på meg selv og det er aaaalt for mye å be om å få litt tekstene ord. Dust.

Anonymous poster hash: d7781...9b5

[AnonymBruker]

Altså, hvis du legger hele din lykke over på et annet menneske, hvis du prøver å leve livet ditt gjennom et annet menneske så vil livet ditt fortsatt være mislykket. Si at du finner en fyr som har det som du. Han står opp og hater å være våken, sover så mye han kan for å komme vekk fra hverdagen. Da har livet ditt ikke forandret seg stort til det bedre. Livet ditt vil fortsatt være kjedelig, trått, lite å finne på, og så videre.

Du må lære deg å elske deg selv først, å klare å finne på ting på egen hånd, leve ditt eget liv, før du klarer å finne den gleden i å leve sammen med noen. Ellers vil du bare prøve å leve gjennom noen. Det vil være dødfødt.

Anonymous poster hash: 868fb...dae

[AnonymBruker]

TS her! Tydeligvis finnes det ikke en mellomting her inne heller. Når man lengter etter noen å dele livet med så blir livet ganske så tomt.

Venner og familie har sine egne liv, barn, hus, jobb og mann som tar opp mye tid.

Jeg sitter sykemeldt alene. Har prøvd å bruke tiden på hobbyer, men etter en stund blir alt veldig meningsløst.

Men neinei, selvfølgelig sitter jeg bare hjemme og syns synd på meg selv og det er aaaalt for mye å be om å få litt tekstene ord. Dust.

Anonymous poster hash: d7781...9b5

Jeg følte for å skrive det litt 'hardt' for å få frem poenget mitt skikkelig.

Venner har som regel sitt eget liv å styre med ja. Dette vil de nok alltid ha, men om du ikke klarer noe samvær med de uten å ha en kjæreste, så er de vel ikke blant de beste vennskapene en kan ha?

Og hvis det er tilfelle, har du ikke noen andre single venner da?

Å være sykemeldt er heller ikke så moro. Jeg gikk en gang i 3mnd'er i strekk etter en operasjon og jeg holdt på å bli gal av å kun gå hjemme. Jeg hadde forsåvidt muligheten til å gå ut, men det var både smertefult og risikofylt så det ble ikke så mange lufteturer i grunn, utover dem på butikken bare.

Hobbyer generelt kan være ganske meningsløs hvis det ikke blir produsert noe. Og hvis det bare er sysselsetting eller tidsfordriv så er det ikke nødvendigvis noen god hobby heller. For en selv altså.

Og du mangler ikke en kjæreste du nå.

Det høres mer ut som du mangler et liv. Skaff deg det først, så kommer det resterende automatisk.

Anonymous poster hash: 51ef0...f93

[EnKoppTe]

Hei TS, jeg er litt som deg. Langvarig singel og gikk meg på en smell nå i vinter som ennå ikke har sluppet taket

[AnonymBruker]

Det er jo et godt tegn at du har likt singellivet lenge - jeg vil tro du kan finne tilbake til den følelsen, i hvert fall nok til at du vil kunne trives med livet ditt igjen. Kanskje det er andre årsaker som gjør at livet er kjipt akkurat nå, som at du er sykmeldt og føler deg isolert? Selv om du hadde vært i et forhold tror jeg du ville opplevd noe av det samme nå... jeg hadde samboer en periode hvor jeg hadde lite inntekt, var mye alene og ikke hadde det bra med meg selv. Det var absolutt ikke bra for forholdet, og jeg hadde dårlig samvittighet, la for mye av ansvaret for min egen lykke over på ham osv. Når jeg har det noenlunde bra med de viktige tingene i livet går det SÅ mye lettere å være en god kjæreste, samtidig som jeg vet jeg er sterk nok til å klare meg alene også.

Du klarer deg nok men håper det også dukker opp en drømmekjæreste til deg, plutselig.

Anonymous poster hash: 64e88...8f6

[Gjest Gjest]

TS her! Tydeligvis finnes det ikke en mellomting her inne heller. Når man lengter etter noen å dele livet med så blir livet ganske så tomt.

Venner og familie har sine egne liv, barn, hus, jobb og mann som tar opp mye tid.

Jeg sitter sykemeldt alene. Har prøvd å bruke tiden på hobbyer, men etter en stund blir alt veldig meningsløst.

Men neinei, selvfølgelig sitter jeg bare hjemme og syns synd på meg selv og det er aaaalt for mye å be om å få litt tekstene ord. Dust.

Anonymous poster hash: d7781...9b5

Slapp av, det her går bra.

[Nettinettet]

Vi har alle dager hvor singel livet ikke er morsomt. Spesiellt nå i ferien er det trist når alle legger ut feriebilder hvor de er lykkelige med kjæresten, eller familien de har.

Men det nytter ikke å synes synd på seg selv, eller savne det man ikke har og de følelsene som kommer nå blir det ofte fokusert på fordi man ikke har det bra på andre plan i livet.

Ta deg en tur ut hvis du har muligheten til det på tross av sykdommen din. Frisk luft og litt trim hjelper på det meste.

*klem*

[Gjest]

Hei,

Har selv vært singel i noen år nå, etter et tøft og vondt brudd, og jeg har i løpet av disse årene ikke savnet en ny partner. Men av og til tenker jeg jo selvsagt at jeg en dag håper på å møte en ny, men jeg føler meg ikke klar for dette ennå. Og sånt må falle på plass av seg selv - i mellomtiden har jeg mer enn nok med å finne ut av personlige ting og få livet på stell. Jeg trives godt med å bo alene, og dersom dagene blir litt for langtekkelige eller ensomme, sørger jeg for å møte en venn eller to. Familien er også veldig god å ha i slike tilfeller.

TS - mitt råd til deg er å fokusere på deg selv: hva var det som gjorde at du gikk på den smellen?
Kanskje du burde vurdere terapi også, det kan gjøre underverker - det hjalp veldig for meg. Det siste forholdet ditt kan også ha påvirket situasjonen din.

Jeg tror - ut i fra erfaringer - at det er helt feil å gå inn i et forhold dersom du ikke har livet ditt på stell. Visse ting bør være på plass, ellers kan forholdet gå galt. Det er mye bedre å være alene enn å være i et elendig forhold, tro meg.

[SmartA]

Hei, TS!
Sunglasses sier mye fornuftig her, jeg har det omtrent som henne. Jeg har også vært singel i noen år, etter et mildt sagt grusomt brudd. Jeg gikk totalt ned for telling, måtte både ha terapi og medisiner for å få hodet noenlunde over vannet igjen.

Jeg har trengt de årene som har gått til å få livet mitt i vater igjen, og kan med hånden på hjertet si at jeg har det bra nå, stort sett. Jada - innimellom suger livet skikkelig, men det gjorde det jammen mens jeg var gift også. Og sånn vil det alltid være, selv i de tilsynelatende mest lykkelige forholdene (eller de mest "perfekte" singel-livene). Jeg er ambivalent i forhold til å gå inn i et nytt forhold - da skal det jammen være en bra mann, altså!

Synes at du skal fokusere på deg selv akkurat nå, forsøk å finne ut hvorfor det smalt, bruk venner og familie for alt de er verdt, og gjør ting som du liker å gjøre. Og, bare for å ha sagt det: Å gå i terapi er noe av det smarteste jeg noen gang har gjort. Kjenn etter om du tror det kan være noe for deg, om det er noen ting det kan være lurt å prate med en fagperson om. Det kan være kjempenyttig!

Og så får du en klem, da. Stå på - dette løser seg!