Hjeeelp... Vanskelige valg!:/

[confused2737]

Heihei.
Jeg er ei jente på 27 år.
Kjæresten min bor dessverre ikke i landet ennå, men vi har holdt sammen 4år.
I fjor fikk vi en sønn sammen, som nå er snart 15mnd.

Forholdet skranter litt, og jeg er sååå klar for å gå i fra han når han skal reise hjem snart. Jeg ser ingen framtid med han lenger..
Men jeg vil jo han skal kunne se ungen sin og sånn... Han elsker sønnen sin over alt på jord, og jeg vil ha di i livene til hverandre (far og sønn).
Så kan han ikke bare flytte hit, for det er økonomiske krav til meg blabla..

Det var første dilemmaet.....

Det andre dileammaet er at jeg for et par uker siden fant ut jeg er gravid IGJEN.........
(med p-piller....). Var ikke akkurat en lykkefølelse som sist.. :/
Jeg vil jo ikke sitte alene med 2 små unger mens barnefaren bor i et annet land
Så en liten del av meg tenker på abort, siden jeg er alene halve året, økonomisk og det at han andre ''nettopp'' ble 1 år. Kalender terminen er 2 mnd før 2årsdagen,
Sånn sett perfekt på en måte da, for jeg vil jo ha di tette (siden jeg ikke har søsken tett).
Men jeg vil og gjerne ha en liten baby til, selvom jeg føler det blir ''urettferdig'' ovenfor han jeg allerede har (som trenger meg som mamma og pappa når pappa ikke er her) eller for barnefaren som ikke bor i landet ennå...

Årrrh aldri hatt så vanskelige valg før...
Brudd eller ikke, abort eller ikke :/
Trenger råd og tips!!!!
På forhånd takk

[Gjest navnelapp]

Eg hadde definitivt teke abort. No må du forholde deg til denne mannen resten av livet, men likevel. Nei, dette høyrest ikkje ut som ei suksesshistorie.

[Gjest Ghostwhisperer]

For ungens del bør du jo ta opp problemet med barnefar, snakke sammen og se om det er noe dere kan gjøre for å bedre forholdet. Alt for mange velger den "lettvinte" måten når det går i motbakke og gjør det slutt, fremfor å gjøre en liten innsats for å se om det ennå er håp eller om alt bare er dødt.
Sier ikke at det er det du gjør/har tenkt å gjøre, men altfor mange gjør det og i det store og hele er det jo barna som evt. lider...med mindre foreldrene konstant krangler, da skjønner jeg så klart at det beste for et barn er å komme vekk fra en slik situasjon.

Abort er jeg egentlig imot, med unntak så klart. Her har du jo blitt gravid på tross av prevensjon, så ingen kan påstå du har vært uforsiktig
Da kan jeg også skjønne at du vurderer abort. Det blir en økonomisk belastning dersom du skal sitte alene om ansvaret store deler av året.

Men dette er vel også noe du bør prate med barnefar om, jeg syns han har rett til å vite hvordan ståa er.

En kjip situasjon du har havna i, men det er nok bare du som sitter med svaret når det gjelder hva du skal gjøre.
Det viktigste er jo at du gjør det som føles rett for deg og ungen du allerede har

[Gjest HappyWaffle]

au kjip situasjon :/ der ser man, piller er ikke sikkert det heller... syns du skal snakke skikkelig med barnefar for å se hva som bør gjøres. jeg er i grunn motstander av abort, for det er ikke barnet sin feil at det er "skapt", å om dere velger å slå opp så betyr jo ikke det at han ikke kan ha kontakt med barna sine. blir jo som om et vanlig par her i norge slår opp, å det skjer OFTE, å barna her det jo fint.

[Gjest Wei Wei]

Nå har du muligheten til å gi sønnen din en søsken som har de samme foreldre, ikke bare halvsøsken. DET syns jeg er viktig. Du må jo ha elsket barnefaren da barna ble laget. At dere går fra hverandre nå er mindre viktig (etter min mening).

Hvordan er situasjonen din med bolig og jobb? Klarer du å oppdra to barn uten hjelp fra pappa?

[AnonymBruker]

Hvis du er helt sikker på at du vil gå fra mannen hadde jeg tatt abort...

Anonymous poster hash: ccc8a...ac2

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for ufint innlegg

Sophie-Ann, mod

[Amens]

Ingen bø påstå at verken det ene eller det andre er det korrekte valget, for jeg tror ikke det finnes.

Men jeg misstenker at i det korte løp vil nok en abort være det beste, men jeg at det i det lange løp vil være bedre om du beholder.

Lykke til!

[fruBeist]

Det lureste du gjør er å snakke med kjæresten din. Han burde få lov til å si sitt i saken han og, selv om valget om å beholde eller ikke er ditt alene.