Han har ikke utdannelse

[AnonymBruker]

Er det en deal breaker for dere?

Har møtt en gutt et par ganger, og han virker som en bra fyr. Men det plager meg at han ikke har utdannelse. Han jobber med funksjonshemmede, der han trives godt, og jeg har fått inntrykk av at han er veldig flink i jobben sin.

Selv har jeg mastergrad innenfor et felt av biologien. Jeg mener ikke at jeg er supersmart, men føler at vi er på ulike nivåer. At samtalene våre ikke har substans.

I tillegg har jeg fått et jobbtilbud som gir meg veldig høy lønn. Hvertfall ift å være nyutdannet. Han kan da ikke tjene så godt i jobben han har?

Anonymous poster hash: a7590...e94

[typewriter]

Hvisndu elsker ham, burde ikke slikt ha noe å si

[AnonymBruker]

Så lenge han hverken er rik eller har utdannelse så er han ikke verdt å elske. Du burde finne deg noen annen å elske ass! Noen som er verdt kjærligheten din.

Anonymous poster hash: b7459...854

[Rosa Sitron]

Så lenge han har en jobb skjønner jeg ikke problemet. Hadde vært noen annet om han satt hjemme og gjorde ingenting. (uten en grunn)

[Athene]

Det at han ikke har utdannelse er i seg selv ikke en dealbreaker for meg. Men jeg liker mennesker som brenner for det de holder på med, og har en karriere, ikke bare en jobb. Jeg jobber selv mye, og det koster kvelder og helger, og behøver en mann som har det på samme måten eller som et minimum har forståelse og tålmodighet i forhold til dette. Jeg behøver også en mann som kan utfordre meg på det intellektuelle plan, som er opptatt av nyhetsbildet, samfunn og politikk.

Du må selv kjenne på hva som er viktig for deg, og hvorfor det er viktig. Hvorfor plager det deg at han ikke har utdannelse? Er det noe som kommer til å gå over? Om svaret er nei fortjener han at du trekker deg ut så snart som mulig.

Endret 30. juni 2013 av Athene

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår hva du mener når det gjelder samtalene deres. Ikke helt uten grunn at jeg mener at exphil burde være grunnskolepensum.

Når det gjelder hans inntekt så skjønner jeg ikke deg helt. Forsørger han ikke seg selv? Skal ikke du forsørge deg selv? Hva har det da å si hva han tjener - så fremt han er fornøyd med sitt liv.

På den annen side er det jo også slik at hvis man etterhvert skal leve sammen og investere i en bolig sammen kan det bli en utfordring når den ene ikke kan bidra med halvparten av innskuddet og løpende utgifter. Dette er en utfordring som to voksne som er glad i hverandre og ønsker å dele livet sammen må finne løsninger sammen i fellesskap.

[AnonymBruker]

Du kommer i ekte KG-stil til å bli hakket i stykker for å være overfladisk, elitistisk og jævlig, men det synes jeg på ingen måte du er. Å kunne ha gode samtaler og føle at man er på samme nivå (eller hva man vil kalle det) er viktig for veldig mange (også meg selv), og jeg synes ikke det er rart om det er en dealbreaker. Jeg kan forstå det hvis en som jobber med funksjonshemmede ikke synes han har all verden til felles med en med mastergrad i biologi, enten man begrunner det med "nivå", "interesser" eller annet.

Det hele avhenger bare av hvordan dere fungerer i praksis. Hvis dette allerede gnager, ville jeg tro det kan gnage mer og mer fremover, men om du tror det positive veier opp for det negative - noe du bare vet selv - er det ingen grunn til å skygge unna. Folks karrierevalg sier ofte mye om dem, i både positiv og negativ retning, men radikalt forskjellige interesser er ingen garanti for at det ikke kan fungere, selv om det ofte er en indikator.

Han tjener nok ikke veldig godt i jobben sin, men han tjener heller ikke så dårlig at det er vanskelig å klare seg på lønnen, akkurat. Om han jobber med funksjonshemmede og du har en mastergrad er det naturlig å anta at du vil tjene mer enn ham i årene som kommer, men han tjener helt sikkert mer enn godt nok til å klare seg på det. Og trives i jobben sin.

Anonymous poster hash: 5f135...805

[Sare]

Hvis han er flink i jobben sin og er nyttig til samfunnet, skjønner ikke jeg problemet. Kjenner flere som ikke har tatt utdanning/videre utdanning men som har vanlig jobb og er trivelige folk som jeg liker å prate med. Men hvis dere ikke klarer å ha samtaler på samme nivå, kan det være frustrerende men siden dere jobber i forskjellige feltområder kommer dere ikke til å diskutere ting på masternivå, vel?

Du nevner at du kommer til å tjene mer enn ham. Er det et problem? Synes du han bør passe på deg økonomisk?

Synes du burde gi han en sjanse. Du har kun truffet ham et par ganger. Hvis det ikke er noe kjemi så finner du ut av det ganske raskt.

[Thorn]

Utdannelse har omtrent null å si for meg, i hvert fall. Jeg ville mye heller vært sammen med en mann uten utdannelse, men som hadde en jobb han koste seg i og var flink i, enn en mann med god utdannelse som mente han var bedre enn folk uten utdannelse. Han tjener sikkert greit nok, dessuten har han gjerne begynt å jobbe tidlig og har sluppet unna studielån på flere hundre tusen...!

[Gjest 10ne]

Det er viktig for meg at mannen har en utdannelse men det er ikke viktig hvor mye han tjener. Jeg tenner på menn med kunnskap og høy intelligens. Jeg forstår deg TS, men jeg forstår ikke hvorfor inntekten hans er så viktig?

[AnonymBruker]

Utdannelse og inntekt har ikke noe å si for meg, men intelligens har det. Tror ikke jeg kunne vært i et forhold med en som jeg ikke kunne diskutere med på noenlunde likeverdig nivå. Men nå er det ikke slik at intelligens og utdannelse automatisk henger sammen.

Anonymous poster hash: 4df94...b48

[AnonymBruker]

Det er viktig for meg at mannen har en utdannelse men det er ikke viktig hvor mye han tjener. Jeg tenner på menn med kunnskap og høy intelligens. Jeg forstår deg TS, men jeg forstår ikke hvorfor inntekten hans er så viktig?

Utdannelse og intelligens henger ikke nødvenigvis sammen, det er en myte. Det er plenty av helt middelmådige akademikere der ute.

Anonymous poster hash: b58bd...70c

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg. Et forhold mellom t likeverdige har bedre odds. Nå kan man jo diskutere hva som ligger i å være likeverdig. I min verden er utdannelse en av tingene som er viktig. Men utdanningen trenger ikke være fra universitetet. En selfmade man med ambisjoner, kan ofte nå langt å lære viktige ting på veien. En slik person kan være en spennende samtalepartner. Hva inntekt angår, forstår jeg deg og. Dersom forholdet blir seriøst, man skal kjøpe bolig osv, vil det ha betydning. Jeg sier ikke at det ikke fungerer om den ene tjener mye mindre enn den andre. Det er nok av eksempel på menn i ledende stillinger som har koner med deltidsjobb i helsesektoren. Men personlig (Og nå får KG-damene "pelse" meg, derfor jeg skriver som anonym) ville jeg ikke satset på en som var fornøyd med å gå å "dille for en luselønn" Jeg har stått hardt på selv for å få utdanning og karriere. Jeg tror ikke jeg ville ha noe til felles med en mann som var fornøyd med å jobbe som assistent. Noe helt annet er om denne jobben er noe han gjør et år eller to før han tar videre studier.

Helt ærlig tror jeg dere vil få mindre og mindre felles. Men det er du som kan svare på dette.

Anonymous poster hash: 12aed...0ff

[AnonymBruker]

Utdannelse og intelligens henger ikke nødvenigvis sammen, det er en myte. Det er plenty av helt middelmådige akademikere der ute.

Anonymous poster hash: b58bd...70c

Det er også sant. Men husk at man utvikler seg mye intellektuellt løpet av studieårene.

Anonymous poster hash: b36ba...182

[OneLove]

Det er selvfølgelig viktig at dere er på nett intellektuet sett. Men spørsmålet er om det kan være noe du føler veldig på, siden det virker som du er veldig opphengt i utdannelse. Hadde akkurat de samme samtalene føltes bedre om han hadde en utdannelse.

[AnonymBruker]

Utdannelse og intelligens henger ikke nødvenigvis sammen, det er en myte. Det er plenty av helt middelmådige akademikere der ute.

Anonymous poster hash: b58bd...70c

Klart det henger sammen. Det er på ingen måte 100% sammenfall, men det er naturligvis på samfunnsnivå slik at utdannelsesnivå og intelligens henger sammen. Statistikk slås ikke hull i av at man vet om unntak fra trenden.

Anonymous poster hash: 5f135...805

[AnonymBruker]

Utdannelse og intelligens henger ikke nødvenigvis sammen, det er en myte. Det er plenty av helt middelmådige akademikere der ute.

Anonymous poster hash: b58bd...70c

For å utdype det jeg nettopp sa: Det er ingen noe sted som mener det nødvendigvis henger sammen, heller ikke i denne tråden. Men dersom du ønsker deg en intelligent og kunnskapsrik mann er sjansene større for å finne ham blant de med høy utdannelse. Selv om det er fullt mulig å være høyt utdannet uten å være intelligent/kunnskapsrik og like mulig å være intelligent/kunnskapsrik uten å være høyt utdannet.

Anonymous poster hash: 5f135...805

[AnonymBruker]

For min del betyr ikke utdannelse så mye så lenge vi har kjemi og kan snakke sammen på en ordinær måte. Når det gjelder fagrelaterte saker, har jeg medstudenter jeg kan diskutere sammen med.

Så lenge fyren ikke er helt idiot, så burde det ikke være et problem her.

Vil også påpeke at jeg har møtt mange på universitetet som ikke er de skarpeste knivene i skuffen, og jeg har møtt mange som ikke har høyere utdanning som er veldig reflekterte og smarte.

Anonymous poster hash: 6c9b9...6f6

[AnonymBruker]

Utdannelse og intelligens henger ikke nødvenigvis sammen, det er en myte. Det er plenty av helt middelmådige akademikere der ute.

Anonymous poster hash: b58bd...70c

Det er ikke slik at røyking og lungekreft nødvendigvis henger sammen heller. Men det er en ganske signifikant korrelasjon.... Det er forskjell på en til en forhold, og statistisk sammenheng. Unntakene finner man alltid.

Anonymous poster hash: 78a25...001

[Gjest Maria_Marihøne]

Gode samtaler er veldig viktig i et forhold, syns jeg. Men begge behøver ikke å ha utdanning for å ha det. Jeg hadde ikke ville vært i et forhold med en jeg følte jeg ikke kunne snakke ordentlig med.

Og så lenge han kan forsørge seg selv, ser jeg ikke hvorfor det skulle være noe problem at du tjener mer enn han?