Gå til innhold

er han "syk" eller bare "drittsekk"?


Gjest confused

Anbefalte innlegg

Gjest confused

Hei

Blir ikke klok på mannen, kanskje noen utenforstående ser klarere?

-Han sier han er lat,liker derfor ikke at det er mye styr,vil hlest slippe å hjelpe til og liker ikke å finne på ting sammen med barna .

-han sover lenge på morgenen,er sm.

greier ikke å komme seg opp tidlig og hvis han må stå opp tidlig er han veldig gretten og sur og bryr seg ikke om han ikke behandler de han har rundt seg serlig fint.

-er rastløs,og bruker energien på være med kompiser eller prate med folk i telefon.

-har humørsvingninger,kort lunte og tåler ikke stressede situasjoner.-blir fysisk syk av det.

-snorker på natta

-prøver ut antidepressive medisiner,uten noen store endringer,ikke så store svingniger,men virke mer likegyldig..

-har en generelt negativ holdning.

-har ikke hatt det enkleste livet/oppvekst.

Jeg orker snart ikke mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Urgh. Hvordan gidder du dette ?

Mitt kriterie i ett forhold er at det er lov å være både sur og forbanna , men stort sett skal man gjøre livet til motparten enda finere hver dag :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres grusomt ut. Vanskelig å svare på det du spør om. Er verken lege eller psykolog og blir vanskelig å bedømme noe ut ifra en kort tekst.

Hva sier han selv? Bortsett fra at han er lat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær forsiktig med å få håp bare fordi han bare "kanskje har en depresjon". Man blir ikke plutselig en annen ved depresjon. Men for å svare deg TS, han høres ikke ut til å være intressert i deg lenger, ei heller barna. Han høres ikke særlig apetittlig ut heller.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn i utg.pkt. høres det ut som han kan ha ADHD. Få han utredet. Er han uorganisert, virker som om han ikke hører etter noen ganger, misforstår/ blir misforstått mye/ forklaringsvanskeligheter, ukonsentrert, fullfører ikke prosjekter, utsetter kjedelige/ ubehagelige ting/ oppgaver, hopper fra tema til tema i samtaler, avbryter ofte, bytter aktivitet ofte? Da er drt mest sannsynlig ADHD, og han bør kontakte sin fastlege.

Hilsen en ADHD-er.

Anonymous poster hash: 4ea8c...408

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sånn ble min sambo når han ikke hadde jobb en periode. Han kjedet seg så mye at han ble selvdestruktiv. Å herregud kranglene kunne bli intense. Jeg godtok ikke slik oppførsel, og han ble sakte men sikkert mer og mer "gal" siden han ikke fikk til noe og at han ikke fikk seg jobb. (Han har utdanning og alt, var bare det å finne jobb på denne nye plassen vi flyttet til.)

Fikk tilbake mannen min når han begynte å jobbe igjen. Tror noen mennesker trenger en jobb el lignende hvor de mestrer noe for å føle seg vell. Min mann er en arbeidsnarkoman, og det var ikke sunt å være uten jobb for å si det slik:p

Om han er sykemeldt, kan du ikke prøve å utfordre han på andre måter? Presenter et problem for han som han må løse ect. Kanskje verdifølelsen kommer tilbake med det :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Tusen takk for svar.

Gud,jeg vet,- han ikke høres ut som noe "catch"akkurat! -derfor jeg snart er på veg ut av dette,jeg klarer det rett og slett ikke mer.

Men hvis det er mulighet for at det er noe som kan ordnes så er jeg villig til å forsøke...fordi,han har jo også sine posistive sider,vi har vært sammen en evighet og har barn sammen....

Kjente mye igjen i de du skrev om adhd og har vært innom tanken selv...men om det er adhd eller noe annet han sliter med,hvor stor er sannsyligheten for at han kan bli"normal"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen:)

Jeg håpet å kunne høre fra flere eller om dere kunne tenke dere å svare litt mer...

Er så greit å få "snakket "med andre istede for å bare surre rundt med egne tanker..

Du,som skrev at det kunne være adhd,jeg har undersøkt litt mer og er nå nesten sikker på at det er det han "lider"av,i tillegg vet jeg at situasjonen ikke blir bedre av at han bare går hjemme...

Men jeg lurer på hvordan jeg bør gå frem vidre her?,-og om han har adhd forandrer det situajonen så my?

Vi vil jo slite med de samme tingene, bare at vi vet hvorfor...(det er jo likevel til trøst at han ikke gjør slik fordi han ikke bryr seg,men vil ikke gjerningene ha en noenlunde liknende effekt på meg fordet om?)

Kan jeg "kreve" at han går og blir utredet?han sier selv at han ikke tror han har det fordi han ikke er typisk adhd/type (tror han forbinder det med hyperaktivitet)og er lei av å prøve ut medisiner...

Jeg vet at hvis jeg setter det som et krav for at vi skal være sammen så kommer han nok til å gjøre det,men jeg vet ikke om det blir riktig av meg?samtidig så vil jeg ikke bruke mer tid i dette forholdet hvis vi skal ha det sånn som vi har det nå.

Han mener han kan forandre seg ,selv,noe som er sagt mange ganger og det holder ei stund så er det tilbake...uff jeg vet ikke opp ned på ting....

tusen takk hvis dere orker å lese og svare:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg tenker at du har unger nok. Du trenger ikke en voksen unge også. Han er selv ansvarlig for både helse og for oppførsel ovenfor andre mennesker, inklusive kone og barn.

Du skylder barna dine å være lykkelig, å ha overskudd, å være glad. Han er det største hinderet i den sammenhengen, og barna er de som lider mest. Å ha en "utstoppet" pappa sittende i en krok har ingen hensikt.

Hadde han hatt noe som helst respekt for deg og barna, så hadde han tatt tak i dette. Du kan ikke reparere ham. Innse det. Og gjør det du må for at DU og ungene skal ha en fin hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det va jeg som skrev om ADHD. Det finnes også en type adhd uten hyperaktivitet - ADD. Mulig han har det? Jeg selv har ADHD. Symptomene kan dempes ved medisiner. Siden det ikke er noe for meg skal jeg nå prøve en diett uten kumelk, sukker og hvetemel.

For å bli utredet må man snakke med fastlegen og bli henvist videre til psykiatrisk poliklinikk.

Jeg mener du kan stille et ultimatum. Enten blir han utredet og får hjelp, ellers ser eu deg nødt til å avslutte forholdet. ADDere og ADHDere utsetter ofte ubehagelige ting, så det er viktig at du er der for å støtte og oppmuntre han. Siden vi som bqrn ofte har blitt utsatt for kjeft og beskyldninger om å være late og ikke prøve hardt nok, er mange av oss veldig sensitive for kritikk, for å gjøre feil og "harde stemmer". Det er derfor viktig at du setter deg ned og forklarer rolig hva og hvordan og ikke minst hvorfor. Synes også du bør lese deg opp på ADD. Det er forskjell på kvinne-, barne- og voksen-ADD. Han klarer ikke å forandre seg helt sånn uten videre dersom han virkelig har ADD, men han kan lære seg strategier for å mestre hverdagen bedre.

Håper du fikk litt svar på det du lurer på. Hvis ikke er det bare å spørre! :)

Anonymous poster hash: 4ea8c...408

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser nå at han sier han er lei av å prøve ut medisiner. Hva er det for medisiner han har prøvd ut? Har han en diagnose fra før?

Anonymous poster hash: 4ea8c...408

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Klart alle MÅ ha en diagnose samme faen i dag. Herlighet, jeg er så lei denne fjerndiagnostiseringen her inne. Så fort noen beskriver noe som er bittelitt på siden av "normalen" hagler diagnosene her. Helt utrolig. Newsflash: Det finnes faktisk folk som er genuint råtne, late, lite omsorgsfulle eller lite omtenksomme, egoistiske og generelt lite sympatiske UTEN at de har noen diagnose.

Vi er snart verdens sykeste land, for alle skal jo ha en diagnose. Enten det er ADHD, autisme, asperger, depresjon, bipolar eller hva det måtte være. Jeg finner det facinerende at det vandrer så mange syke mennesker rundt omkring i dette lille landet.

TS: Hiv egoisten ut. Dette trenger du virkelig ikke slite mer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei

Blir ikke klok på mannen, kanskje noen utenforstående ser klarere?

-Han sier han er lat,liker derfor ikke at det er mye styr,vil hlest slippe å hjelpe til og liker ikke å finne på ting sammen med barna .

-han sover lenge på morgenen,er sm.

greier ikke å komme seg opp tidlig og hvis han må stå opp tidlig er han veldig gretten og sur og bryr seg ikke om han ikke behandler de han har rundt seg serlig fint.

-er rastløs,og bruker energien på være med kompiser eller prate med folk i telefon.

-har humørsvingninger,kort lunte og tåler ikke stressede situasjoner.-blir fysisk syk av det.

-snorker på natta

-prøver ut antidepressive medisiner,uten noen store endringer,ikke så store svingniger,men virke mer likegyldig..

-har en generelt negativ holdning.

-har ikke hatt det enkleste livet/oppvekst.

Jeg orker snart ikke mer...

Hei!

Jeg synes egentlig ikke dette høres ut som ADHD. Ikke depresjon heller. Men som de påkeker ovenfor i poster, er det ikke lett å si heller. Men mitt syn på innlegget ditt, er at han høres ut som en helt vanlig selvsentrert, egoistisk latsabb. Og jeg synes ikke han passer inn i noen diagnose utfra din liste. Jeg vil nødig råde deg til hva du skal gjøre uten å ha blitt spurt. Men vil nå si at her i huset har vi en liten leveregel: " Alle er ansvarlig for at alle har det bra."

Det er nå engang slik, at man kan ikke bare spise noen lykkepiller eller andre medisiner, så forsvinner ubehagelighetene av seg selv. Man må jobbe litt med det, og fremst av alt: Ønske en forandring selv. Om han uttykker at han ikke vil ta et grep eller to, eller er fornøyd med tilværelsen og seg selv, hadde jeg ikke blitt.

Jeg ønsker deg alt det beste, og lykke til videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp fått ADHD diagnosen som voksen. RItalin kan ikke sammenlignes med AD, som jeg prøvde ut før Ritalin, og som jeg fikk grusomme bivirkninger av. Ritalin er i ferd med å forandre veldig mye til det bedre, og uten bivirkninger.



Anonymous poster hash: 0e6ba...e58
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mtp snorkingen - har han morgenhodepine eller spesielt dårlig konsentrasjonsvansker om morgenen? Er han overvektig? Har du lagt merke til om han slutter å puste i perioder om natten?

Tenker på søvnapné - pustestans om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Nettopp fått ADHD diagnosen som voksen. RItalin kan ikke sammenlignes med AD, som jeg prøvde ut før Ritalin, og som jeg fikk grusomme bivirkninger av. Ritalin er i ferd med å forandre veldig mye til det bedre, og uten bivirkninger.

Anonymous poster hash: 0e6ba...e58

Uten virkninger? De vil aldri bli kvitt de, om ikke de kutter ut amfetaminen i det. Noe de aldri vil.

Men det skal jo sies da, at amfetamin for folk med ADHD oppleves annerledes og motsatt, for hvordan det oppleves av en som ikke har det.

Anonymous poster hash: f8c53...34a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er samme om han er syk eller drittsekk. Diagnose har ikke noe å si, det som er det viktige er at du ikke kan leve med en person som oppfører seg sånn og behandler deg sånn. Du kommer til å gå på veggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen diagnose, men har prøvd ut antidepresiver og medisiner for arytmi... Har nå sluttet på begge fordi han syntes ikke de hadde særlig effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medisiner må noen ganger brukes og testes over en lengre tid før de vil få noen effekt da.
Det er klassisk å tro at det er omtrent ingen effekt, men en prøvde sannsynligvis ikke lenge nok da.



Anonymous poster hash: f8c53...34a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...