"Du må skynde deg å få barn"-stress!

[DelvisPresley]

Synd at media skal hause opp til et slikt hysteri. La folk bestemme selv når de vil ha barn!

Nå er jo jeg riktignok mann og kan kanskje få barn så lenge jeg lever. Men selv jeg, som ikke har NOE på stell i livet mitt blir misunnelig når jeg ser jevnaldrende gutter bli fedre. Kanskje fordi det å få barn faktisk betyr ganske mye for meg, samtidig som det ser så mørkt ut for meg, med tanke på alt jeg mangler. Ikke har jeg ei jente engang.

Så dere som er rundt 30 og har samboere, burde ikke stresse. Dere har det meste tilrettelagt for barn allerede. At ikke absolutt alt er på stell før dere får barn gjør jo ikke noe.. Når er livet perfekt, uansett?

[Tibbie]

Jeg føler meg også presset til graviditet, men mest av min mor.

Nå bor da jeg i Nord-Norge, hvor de fleste på min alder (21) allerede har to barn.

I følge planene mine er ikke jeg ferdig med studier før jeg er 27, og etter det må jo økonomien bli stabil. Deretter må jeg jo vente til jeg finner en bra fyr å få barn med. Han vil jeg gjerne bo med en stund før barna kommer. Med dette høres det ikke ut som om jeg får barn før jeg fyller 45!

TS, jeg tror vi ventere gjør det riktige. Uten barn får vi gjøre flere ting, oppleve mer av verden og bli klokere. De som får barn som 18 er låst i bygda si, og har dårlig utdanning (om de i det heletatt har en). Dårlig utdanning resulterer i dårlig jobb og dårlig lønn.
Kanskje vi ventere vil bli lykkeligere? Håper det!

[Gjest Riskjeks]

Jeg vil si at under 25 er tidlig.

Og Tibbie - det kan jo hende du finner deg en mann FØR du er ferdig med studiene Og jeg er sikker på at du gjør et bedre valg enn de som får barn når de er 18. De fleste av dem ender vel opp som alenemødre...

[Gjest skjoremor]

Under 20 er tidlig.

Over 30 er gammelt.

Jeg fikk nr 1 når jeg var 21. Helt ypperlig. Fordi jeg har lyst på barn. Jeg setter stor pris på at barna har unge og spreke besteforeldre og oldeforeldre, og at vi er i vår beste alder og takler alt på strak arm.

Er du over 30, og ikke har lyst på barn. Ikke få barn. Enklere blir det ikke?

Forøvrig er barna det beste som har hendt meg, og jeg angrer ikke et sekund.

[miramis]

Jeg har tenkt å bli gravid når jeg er 24 år (helst, eller 25-26), hvis jeg er med en flott mann. Økonomien trenger ikke å være helt perfekt, og man trenger heller ikke å ha råd til den dyreste, gigantiske barnevognen eller en kjedelig men praktisk stasjonsvogn.

Grunnen er at jeg vil ha et best mulig svangerskap, og vil være frisk og aktiv til barnet mitt blir langt oppi årene! Virker ikke så greit å besøke foreldre på gamlehjem når man er 30 år...

[Gjest BettyBoop]

Som mange over sier. Det er ikke alle som venter med vilje. Noen finner mannen senere i livet. Og det er mange som er i forhold med menn som aldri blir klare for det og

[Alice123]

Den der "det passer aldri med barn"-greia har jeg aldri forstått.

(nesten) alle jeg kjenner med (planlagte) barn sier selv at de ventet til det passet. Og derfor fikk de barn. Fordi det passet.

[AnonymBruker]

TS, jeg tror vi ventere gjør det riktige. Uten barn får vi gjøre flere ting, oppleve mer av verden og bli klokere. De som får barn som 18 er låst i bygda si, og har dårlig utdanning (om de i det heletatt har en). Dårlig utdanning resulterer i dårlig jobb og dårlig lønn.

Kanskje vi ventere vil bli lykkeligere? Håper det!

Det du glemmer i denne debatten, er at det er naturens begrensninger det snakkes om, ikke press fra omgivelsene, som du snakker om.

Hvis min datter i det hele tatt skal ha mulighet til å få barn, må hun få barn tidlig

Den største forskjellen på deg og min datter, er at hun tidlig fikk vite at hun med største sannsynlighet vil bli barnløs hvis hun venter med barn, nettopp på grunn av naturens begrensninger.

Hun må derfor belage seg på å gjøre alt hun ønsker å gjøre, med barn, hvis hun skal ha barn. Hun kan fremdeles studere, få en jobb hun elsker, oppleve verden, men hun må mest sannsynlig planlegge på en litt annen måte enn barnløse trenger å tenke på.

Hun må altså ta et valg: få barn tidlig, eller ikke i det hele tatt, og ta konsekvensen av det valget.

Du ønsker å vente før du får barn, og det er ditt valg, men da kan du også risikere å bli ufrivillig barnløs. Det er en konsekvens du må ta med i beregningen når du velger å vente med å få barn, igjen på grunn av naturens begrensninger.

Anonymous poster hash: 4409a...a39

[Celtic Heart]

Man må nesten få barn når det passer en selv.

Man har aldri noen garantier for hvor lenge besteforeldre eller foreldre er i live uansett. Jeg mistet alle besteforeldrene mine før jeg var 30, til tross for at de alle var unge (ved død 54, 58 ,63 og 73).

Ellers er det like typisk at disse debattene sklir i retning av at man skal generalisere dårlige og gode foreldre kun basert på alder.

Om man gjør en god eller dårlig jobb som mor/far avhenger av personlighet og modenhet, ikke alder.

[Gjest Riskjeks]

Det du glemmer i denne debatten, er at det er naturens begrensninger det snakkes om, ikke press fra omgivelsene, som du snakker om.

Hvis min datter i det hele tatt skal ha mulighet til å få barn, må hun få barn tidlig

Den største forskjellen på deg og min datter, er at hun tidlig fikk vite at hun med største sannsynlighet vil bli barnløs hvis hun venter med barn, nettopp på grunn av naturens begrensninger.

Hun må derfor belage seg på å gjøre alt hun ønsker å gjøre, med barn, hvis hun skal ha barn. Hun kan fremdeles studere, få en jobb hun elsker, oppleve verden, men hun må mest sannsynlig planlegge på en litt annen måte enn barnløse trenger å tenke på.

Hun må altså ta et valg: få barn tidlig, eller ikke i det hele tatt, og ta konsekvensen av det valget.

Du ønsker å vente før du får barn, og det er ditt valg, men da kan du også risikere å bli ufrivillig barnløs. Det er en konsekvens du må ta med i beregningen når du velger å vente med å få barn, igjen på grunn av naturens begrensninger.

Anonymous poster hash: 4409a...a39

Da har hun jo en eller annen sykdom/tilstand som tilsier dette, og hva hun må gjøre er dermed irrelevant for alle andre. Normale kvinner må ikke "skynde seg" før nærmere 40. TS er 27 år, og trenger ikke bekymre seg for "naturens begrensninger" på lege ennå.

[AnonymBruker]

Da har hun jo en eller annen sykdom/tilstand som tilsier dette, og hva hun må gjøre er dermed irrelevant for alle andre. Normale kvinner må ikke "skynde seg" før nærmere 40. TS er 27 år, og trenger ikke bekymre seg for "naturens begrensninger" på lege ennå.

Du unnlot å få med deg poenget. Min datter er av de heldige, fordi hun vet at hun vil få problemer med å bli gravid før hun i det hele tatt har prøvd, de fleste vet ikke dette.

Opp til 80% vil ikke ha problemer med å få barn i alderen 35-40 år, men de færreste vet før de har prøvd om de tilhører disse 80%, eller om de tilhører de siste 20% som må ha hjelp.

De kan da velge å ta sjansen på at de tilhører de 80% som blir gravide uten hjelp, eller de kan undersøke på et tidligere tidspunkt om de kan støte på problemer ved å vente.

Hvis de venter til de er nærmere 40 år før de begynner å prøve/utrede, så kan det være for sent å få hjelp via kunstig befruktning, eller å gå for adopsjon, dersom de er en av de 15-20% som har vanskeligheter med å få barn uten hjelp.

Dette er er valg de tar, og når de har tatt dette valget, så må de også ta konsekvensene av det.

Jeg har ikke tall på hvor mange jeg kjenner som har gått fra å være "frivillig barnløse" i begynnelsen av 30-åra, til å bli "ufrivillig barnløse" 10 år senere, men det er veldig mange.

Og ingen av dem er villige til å innse at deres barnløshet er konsekvensen av et valg de tok ti år tidligere, da de valgte å ikke utrede evt fertilitetsproblemer på et tidligere tidspunkt.

Anonymous poster hash: 4409a...a39

[AnonymBruker]

Ikke stress. Ta det i eget tempo.

Hva er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende nå? litt over 30 år?

Jeg var ikke klar (ikke mann, og ikke lyst på barn) før midt i 30-årene. Fikk første barnet da jeg var 36. Dette er jo individuelt, men jeg er sjeleglad for at jeg ventet så lenge, og har hatt mye tid til å kun fokusere på meg selv, leve ansvarsløst og impulsivt. Mens jeg levde ansvarsløst og impulsivt, rakk jeg også å ta et langt studium (i utlandet) og få en bra jobb her hjemme, bygge opp økonomi til boligkjøp.

Noen får til dette mye tidligere, men jeg var ikke moden for å slå rot før sent.

Blir så irritert når folk skal være bedrevitere og mase på andre om at de må skynde seg å få barn.

Heldigvis ble jeg aldri mast på, men det var vel fordi ingen kunne se for seg at jeg noengang kom til å slå rot og stifte familie, tanken var vel litt for fjern for dem

Anonymous poster hash: 8b438...ed0

[AnonymBruker]

Blir så irritert når folk skal være bedrevitere og mase på andre om at de må skynde seg å få barn.

Anonymous poster hash: 8b438...ed0

Det er ingen i denne tråden som kritiserer de som velger å vente med å få barn.

Alt som blir sagt, er at det fra naturens side kan bli vanskeligere å få barn hvis man venter opp i mot siste halvdel av 30-åra før man prøver å få barn, og hvis man velger å vente så lenge, så må man også ta konsekvensene av valget.

Anonymous poster hash: 4409a...a39

[AnonymBruker]

Det er ingen i denne tråden som kritiserer de som velger å vente med å få barn.

Anonymous poster hash: 4409a...a39

Beklager hvis jeg uttrykte meg feil! Var slett ikke folk i denne tråden jeg mente. Hadde bare inntrykk av at TS hadde fått formaninger om å skynde seg å få barn, det var disse folkene jeg siktet til.

Anonymous poster hash: 8b438...ed0

[AnonymBruker]

Med dette høres det ikke ut som om jeg får barn før jeg fyller 45!

Ingen fare, du vil jo ikke ha egne barn. Du ønsker jo å adoptere.

Anonymous poster hash: 36e9e...f19

[Gjest Riskjeks]

Du unnlot å få med deg poenget. Min datter er av de heldige, fordi hun vet at hun vil få problemer med å bli gravid før hun i det hele tatt har prøvd, de fleste vet ikke dette.

Opp til 80% vil ikke ha problemer med å få barn i alderen 35-40 år, men de færreste vet før de har prøvd om de tilhører disse 80%, eller om de tilhører de siste 20% som må ha hjelp.

De kan da velge å ta sjansen på at de tilhører de 80% som blir gravide uten hjelp, eller de kan undersøke på et tidligere tidspunkt om de kan støte på problemer ved å vente.

Hvis de venter til de er nærmere 40 år før de begynner å prøve/utrede, så kan det være for sent å få hjelp via kunstig befruktning, eller å gå for adopsjon, dersom de er en av de 15-20% som har vanskeligheter med å få barn uten hjelp.

Dette er er valg de tar, og når de har tatt dette valget, så må de også ta konsekvensene av det.

Jeg har ikke tall på hvor mange jeg kjenner som har gått fra å være "frivillig barnløse" i begynnelsen av 30-åra, til å bli "ufrivillig barnløse" 10 år senere, men det er veldig mange.

Og ingen av dem er villige til å innse at deres barnløshet er konsekvensen av et valg de tok ti år tidligere, da de valgte å ikke utrede evt fertilitetsproblemer på et tidligere tidspunkt.

Anonymous poster hash: 4409a...a39

Nei, din datter er av de uheldige 20 (dokumentasjon?) prosent De fleste kan få barn uten problemer.

[AnonymBruker]

De fleste av dem ender vel opp som alenemødre...

Er det noe negativt?

Anonymous poster hash: 36e9e...f19

[Gjest Riskjeks]

Er det noe negativt?

Anonymous poster hash: 36e9e...f19

Er det positivt å bli alenemor?

Jeg har ingenting negativt å si OM alenemødre, er det selv, men det er jo ikke positivt å BLI alenemor. Hvem ønsker å være alene om omsorgen for barnet sitt?

[AnonymBruker]

Er det positivt å bli alenemor?

Hvem ønsker å være alene om omsorgen for barnet sitt?

Det er vel mest subjektivt. Men den objektive siden viser at barn av singelmødre kommer litt bedre ut av det enn barn av (heterofile) par-familier.

http://sondagsavisen.dk/2009/23/enlige-modre-gor-det-godt.aspx

http://phys.org/news/2011-01-kids-mom.html

http://humrep.oxfordjournals.org/content/25/1/150.full

Det er mange kvinner som ønsker å være alene om omsorgen om barnet.

Anonymous poster hash: 36e9e...f19

[Gjest Riskjeks]

Det er vel mest subjektivt. Men den objektive siden viser at barn av singelmødre kommer litt bedre ut av det enn barn av (heterofile) par-familier.

http://sondagsavisen.dk/2009/23/enlige-modre-gor-det-godt.aspx

http://phys.org/news/2011-01-kids-mom.html

http://humrep.oxfordjournals.org/content/25/1/150.full

Det er mange kvinner som ønsker å være alene om omsorgen om barnet.

Anonymous poster hash: 36e9e...f19

Du igjen?

Uavhengig av hvordan barna klarer seg - de fleste ønsker faktisk å være samboer/gift med personen de får barn med, og oppdra ungene sammen. Når man er innstilt på dette og det ikke funker, så er det vanskelig og kjennes som et nederlag for de aller fleste. Dermed er ikke det å bli alenemor noe positivt. Det var det jeg mente med innlegget mitt. Tror få personer drømmer om å bli aleneforsørger, liksom. Du får jo mene hva du vil om det, men slutt å kveruler videre på disse forskningsresultatene dine nå, dette hadde vi i en annen tråd.