Gå til innhold

Draumen om tredjegullet!


Mirabella76

Anbefalte innlegg

Hva med at du og mannen din bestiller time hos familievernkontoret? Der har jeg og samboer vært, og selv om jeg ikke var enig med alt terapeuten sa, var det veldig nyttig og hjalp i alle fall oss.

Nå er jeg selv 35 og føler ... ikke at det haster, akkurat, men at det ikke er så veldig mange år igjen heller. Vi skal ha søskenforsøk i august.

Endret av Harlekin
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så koselig å høre fra deg Mirabella :klemmer:

Selv om det ikke er koselig lesing da. Trist at du og mannen fortsatt sliter. Har dere vurdert å søke hjelp fra en 3.part?

Ønsker dere å jobbe for forholdet, eller er dere mer på tanken om å gå hvert til sitt?

Håper dere finner ut av noe snart. Er ikke godt å ha det slik du har det nå.

Hvordan går det med jentene dine? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med at du og mannen din bestiller time hos familievernkontoret? Der har jeg og samboer vært, og selv om jeg ikke var enig med alt terapeuten sa, var det veldig nyttig og hjalp i alle fall oss.

Nå er jeg selv 35 og føler ... ikke at det haster, akkurat, men at det ikke er så veldig mange år igjen heller. Vi skal ha søskenforsøk i august.

Trur nok aldri mannen min ville ha blitt med på noko sånt, så eg tvilar vel på at det blir aktuelt. Men greit å vita om. Flott at du og mannen din hadde nytte av det iallfall. :-)

Så spennande med søskenforsøk i august! :-) Eg er så utrulig klar for å bli gravid igjen, så håpar eg også får muligheten snart.

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å høre fra deg Mirabella :klemmer:

Selv om det ikke er koselig lesing da. Trist at du og mannen fortsatt sliter. Har dere vurdert å søke hjelp fra en 3.part?

Ønsker dere å jobbe for forholdet, eller er dere mer på tanken om å gå hvert til sitt?

Håper dere finner ut av noe snart. Er ikke godt å ha det slik du har det nå.

Hvordan går det med jentene dine? :)

Koselig å høyra frå deg igjen også, Kakaoen! :klem: Altfor sjelden eg er her inne for tida. Føler ikkje at det er så kjekt å skriva her i dagboka mi, så lenge eg ikkje har noko nytt og positivt å koma med angåande prøving på eit barn nr 3. Anar jo ikkje om det nokon sinne kjem til å bli noko av det, og det gjer meg trist. :-(

Eg har fortsatt eit lite håp om at ting kan bli bedre mellom meg og mannen min, men eg trur det kjem til å bli vanskelig om ikkje bortimot umulig for oss å få det bra saman igjen. Hadde det ikkje vore for at me har barn saman, så hadde eg og mannen min gått frå kvarandre for lenge sidan. Me har ingen felles interesser, og er uenige om det meste. Det skal ikkje vera lett, og alt blir enda vanskeligare når det er barn inne i bildet. Eg får vel berre gi det litt meir tid, og sjå om ting kan ordna seg - sjølv om eg ikkje er så veldig optimistisk.

Eg kosar meg masse med jentene mine, dei gjer virkelig livet mitt verdt å leva! :-) Storesøster har blitt 5 1/2, og blir skulejente til hausten. Kan ikkje skjønna at ho har blitt så stor allerede. Ho gledar seg til å begynna på skulen. Har begynt å lesa og skriva litt, så eg trur ho er klar for det. ;-)

Lillesøster er 1 1/2, og lærer stadig nye ting. Ho har blitt veldig interessert i bøker i det siste, og spesielt bøker om dyr. Ho har lært seg ein del dyrelydar. For eit par dagar sidan sa ho også storesøster sitt navn for aller første gang, og no går ho rundt og ropar på storesøster heile dagen. ;-) Me har venta lenge på at vesla skulle begynna å gå. Men ho har ikkje vore interessert i å sleppa seg, sjølv om ho har vore ei klatremus som har klatra på stolar, bord, i trapper, sofaer m.m. heilt sidan ho begynte å krabba. Ho har lenge gått med gåvogn, og når me held henne i ei hånd - men sleppa seg og gå heilt på eiga hand, det har ho ikkje brydd seg om. På 18-månadersdagen sin øvde ho seg veldig på å reisa seg opp og stå eit par sekund, før ho sette seg ned igjen. Det gjorde ho dagen etter også.

Så skulle eg på 18-månaders kontroll med henne neste dag, to dagar etter at ho vart 18 mnd gammal, og eg fortalte då til helsesøster at ho ikkje hadde begynt å gå enda. Helsesøstera meinte at ho sikkert berre ikkje hadde bestemt seg for å gå enda - for ho var jo så aktiv fysisk, klatra, og gjekk når ho hadde noko å halda seg i, at helsesøster ikkje var bekymra. Sa at ho skulle få sommaren på seg, så fekk me ny time i august. Om ho ikkje hadde begynt å gå til då, så kunne ein fysioterapeut sjå på henne. Då eg kom heim frå helsestasjonen, meinte mannen min at me måtte prøva å øva med henne, og få henne til å gå. Det har aldri fungert før. Slepper me henne og seier at ho må gå, så seier ho berre nei, og set seg rett ned. Men denne gangen funka det! Ho begynte å gå mellom oss, og etter det har ho berre gått og gått. ;-) Allerede samme kvelden øvde storesøster med henne, og då gjekk ho over heile stovegolvet. Tydelig at ho har god balanse, når ho har venta så lenge med å gå. Ho set seg kontrollert ned viss ho begynnar å mista balansen, så det blir ingen stygge fall heldigvis, slik det ofte kan bli når dei små akkurat har lært seg å gå. Ringte til helsestasjonen og avlyste timen i august, og helsesøstera synst det var ganske morsomt at M. hadde bestemt seg for å gå akkurat den dagen me var på 18 mnd-kontrollen. ;-)

Veslesøster begynnar forresten i barnehagen i august, og det blir spennande, samtidig som eg synst det er litt skummelt. Hadde ei vanskelig tilvenning med storesøster, med masse grining over lang tid, så håpar det går litt lettare med veslesøster. Blir jo noko heilt nytt for begge jentene mine til hausten - storesøster som begynnar på skulen, og veslesøster som begynnar i barnehagen. Men no skal eg nyta sommaren saman med jentene mine først. :-) Er så glad for dei to prinsessene mine, dei betyr alt for meg! <3 Håpar eg kan gi dei fleire søsken snart, det er iallfall draumen min. ;-)

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at dere ikke har det bra sammen?? Krangler dere mye, eller er det bare stille?

Så gøy med skolejente da. Spennende :)

Mini her brukte også litt tid før han ville gå, men når han først gjorde det så var han og veldig flink. Har vært lite knall og fall her. Men nå har det begynt. For han tror jo han er verdensmester i løping :ler: Typisk gutter..

Så gøy med litt språk og ord :) Her går det mest i babling, dyrelyder og ord som begynner på B :P Baaa.. Det betyr bok, ball og blomst :fnise:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at dere ikke har det bra sammen?? Krangler dere mye, eller er det bare stille?

Så gøy med skolejente da. Spennende :)

Mini her brukte også litt tid før han ville gå, men når han først gjorde det så var han og veldig flink. Har vært lite knall og fall her. Men nå har det begynt. For han tror jo han er verdensmester i løping :ler: Typisk gutter..

Så gøy med litt språk og ord :) Her går det mest i babling, dyrelyder og ord som begynner på B :P Baaa.. Det betyr bok, ball og blomst :fnise:

Tja, det er forskjellige ting. Me har ingen felles interesser, og har lite å snakka om. Og prøver me å prata saman, blir det ofte krangling. Me har også ulike meiningar om det meste, f.eks politikk, barneoppdragelse m.m. Me er uenige om kor mange barn me vil ha, kor me skal bu osv. Følest ganske håplaust til tider, når det skal vera sånn heile tida.

Flink gutten din, som har begynt å springa. M. har meir enn nok med å gå foreløpig. Kjekt når dei små begynnar å prata litt. :-) Skal innrømma at eg synst det går litt seint framover med språket til vesla. Men det er nok mest fordi storesøster var veldig tidlig ute med språket. Ho sa dei første orda då ho var 10 mnd gammal, og begynte å snakka i 2-3 ords setningar då ho var 18 mnd. Men barn er jo så forskjellige. Veslesøster er nok heilt gjennomsnittlig, så eg prøver å ikkje samanlikna for mykje. Gøy er det uansett når språket begynnar å koma. :-)

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjekt å sjå at det er fleire nynorskingar her inne. :)

Ja, det synst eg og! :-) Er ikkje akkurat så mange av oss.

Koselig at du tok turen innom dagboka mi. Velkommen skal du vera! :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

Når eg kjem inn på KG og ikkje finner igjen dagboka mi under "mine innlegg", så skjønnar eg at det er altfor lenge sidan sist eg skreiv noko her i dagboka mi!

Veslejenta mi begynte i barnehagen i august, og det går kjempefint. Og snart fyller ho 2 år. :-) Storesøster har blitt skulejente allerede. Åra rasar berre avgårde!

Eg har fylt 38, og begynnar virkelig å bli desperat etter å bli gravid igjen. Eg har snart ikkje meir tid på meg, om berre 2 år er eg 40. Krise!!!

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at eg fekk lyst til å skriva i dagboka mi akkurat no, har noko å gjera med det å bli gravid.

Mannen min har heile tida vore så negativ til å få fleire barn, så eg har rett og slett ikkje orka å snakka om det på lenge, sjølv om eg egentlig er desperat, og synst det hastar veldig med å få fleire barn.

Kanskje det å ikkje masa på mannen min om dette, faktisk kan ha hatt noko for seg? For 1 1/2 - 2 veker sidan tok han nemlig initiativ til samleie uten prevensjon to dagar, sjølv om han visste at det var rundt det tidspunktet eg hadde eggløysing.

Den første gangen var 3 dagar før eggløysing. Den andre gangen var seint på kvelden den dagen eg hadde eggløysing. Eg kjente eggløysinga veldig godt på ettermiddagen den dagen.

Så då går eg berre rundt om dagane, og håpar at eg mot alle odds skal vera gravid. Eg veit jo at sjansen for det er minimal, sidan eg tidlegare har hatt store problem med å bli gravid. Og eg er 38 år gammal, noko som heller ikkje er til min fordel. Me hadde heller ikkje samleie på det mest ideelle tidspunktet, som eg har lest at er 1 eller 2 dagar før eggløysing.

Men så klarar eg likevel ikkje la vera å håpa på at eg er gravid. Er sikkert fordi eg ønskjer det så utrulig sterkt! Eg går berre rundt og leitar etter graviditetssymptom heile tida, men kan ikkje akkurat seia at eg har merka noko spesielt. Har nokon få gangar kjent svak stikking i magen, men det har skjedd før, uten at eg har vore gravid av den grunn.

Eg ventar mensen til helga, så eg blir nok nødt til å venta i spenning i nokre dagar til. Det verste er at eg kjem til å bli veldig skuffa om mensen kjem, sjølv om eg er 99% sikker på at den dukkar opp. Føler at eg har ein liten sjanse no, og det har eg ikkje hatt på lenge. Kven veit om eg får fleire sjansar etter dette?

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig at du er her inne og skriver igjen :) Tenkte på deg for ikke så lenge siden :)

Håper inderlig mensen holder seg langt langt unna..

Hvordan er forholdet med mannen nå kontra i sommer? Er det en bedring?

Og hvorfor vil ikke mannen ha flere barn?? :klo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å høyra frå deg og igjen, Kakaoen. :-) Håpar alt står bra til med deg og dine! Eg må nok ta turen innom dagboka di snart.

Det går litt bedre med meg og mannen min no, men heilt bra er det ikkje. Anar ikkje kvifor mannen min ikkje vil ha fleire barn. Han er ikkje nokon typisk familiemann, og synst vel det er meir stress enn kos med ungar. For min del er det heilt motsatt. Eg kunne aldri sett for meg eit liv uten barn. Det er nettopp det å få vera mamma som gjer med ordentlig lykkelig, og som gjer at livet mitt følest meiningsfullt.

Ja, mensen må berre halda seg langt unna, sjølv om eg ikkje har heilt trua på det. Synst iallfall eg hadde fortent å ha skikkelig flaks denne gangen - og sleppt alt styret for å bli gravid ein gang til, og ikkje ein gang vita om det nokon gang kjem til å skje...

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra at det går litt bedre med dere :)

Er ikke så mye spennende som skjer i dagboka mi egentlig :P Snart fest for en liten 2 åring. De siste to årene har jo flydd avgårde. Ikke så lenge siden vi var sprekkeferdige og venta på fødsel :)

Så synd at mannen stresser for mye. Min er også litt sånn. Jeg stresser lett selv også i forhold til mini, men han er værre. Om Mini ikke vil ha duppen sin så er alt stress og han ser negativt på det neste døgnet. Jeg er mer: Vil du ikke sove? Nei vel, da får du la være.. Så tar vi problemet om det kommer :P

Synes mannen det er mye stress med eldste jenta også? Er han forskjellig i oppførselen med de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mannen min stressar ikkje akkurat på den måten. Det er meir det at han ikkje tåler så mykje lydar frå ungane. Når dei leikar og har det kjekt, kan han bli sur fordi han meinar dei bråkar for mykje. Han synst også dei rotar for mykje når dei leikar osv.

Synst han har litt liten tålmodighet med jentene. Og så er det sjelden at han vil vera med på ting saman med meg og ungane, for han synst det er kjekkare å gjera noko uten ungar enn med ungar, for han synst berre det blir stress og ikkje er spennande nok når ungane er med. Han behandlar ikkje jentene våre forskjellig, nei.

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha.. Da skjønner jeg litt mer hva du mener :)

Utrolig trist at han er sånn da :( Jentene kommer jo aldri til å få en superbra forhold til sin far når han ikke vil gjøre ting med dem :(

Mannen min hadde litt slike tanker før mini kom til verden. At jeg skulle gjøre alt og han var til pynt f.eks.. For det var sånn han sin far var. Så jeg spurte han hva han husker fra da faren var hjemme fra sjøen da han var liten. Og han sa at han husker egentlig bare at faren satt i stolen sin og leste avisa.

Og da sa jeg: Og du vil være en akkurat lik pappa til dine barn?? Og da ble han stille. Så tror han tenkte seg litt om og kom fram til at han måtte være mer delaktig :) Noe jeg er glad for..

Tror du han hadde tenkt litt annerledes om dere hadde fått en gutt?? Noen menn er kanskje ikke så flinke til å vite hvordan de skal leke med jenter.. :( Selv om jeg ikke ser hvorfor man skal behandle de annerledes. Å ta med ungene ut på tur i skogen og grille pølser på bål gjør man jo uavhengig om de er gutter eller jenter.

Men det er jo ikke til å stikke under en stol at mannen her i huset ønska seg en gutt. Han sier selv at han ikke vet hvordan han skal leke med ungen om vi får ei jente. Mens jeg føler ikke at det vil være noe annerledes :klo:

Bare noen tanker fra frøkna med lakenskrekk :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eg har prøvd å seia det til mannen min kor viktig det er å vera meir delaktig - men eg trur ikkje heilt han skjønnar kor viktig det er. Blant anna forstår han ikkje kvifor jentene våre som oftast velger mamma framfor pappa, når dei treng hjelp til noko, skal leggjast e.l. Det er sjølvsagt fordi dei har eit nærmare forhold til meg, sidan det er eg som tar meg av jentene våre mesteparten av tida. I tillegg jobbar mannen min i Nordsjøen, og er vekke 2-3 veker om gangen, så det er jo ikkje det minste rart at jentene våre er mest knytta til meg.

Eg veit at mannen min har ønska seg gutt enda meir enn jente - og spesielt då me venta nummer 2, og hadde ei jente frå før. Men som du seier, det meste går an å gjera både med jenter og guttar, så det er ingen unnskyldning synst eg. Greit nok at jentene våre ikkje har noko interesse av bilar og alle slags tekniske duppedittar, slik mannen min har. Men det er mykje anna han kan finna på saman med dei, om han berre vil. Litt gjer han jo, men ikkje nok synst eg.

Eg har alltid følt meg som ei jentemamma, også før eg fekk barn. Klarar ikkje heilt å sjå for meg meg sjølv som guttemamma. For min del hadde det vore heilt supert med ei jente til, sjølv om det også kunne ha vore spennande å prøvd noko nytt. Egentlig er det akkurat det samme for meg, for eg veit at eg hadde blitt like glad både for jente og gutt. :-) Men får me ein til, så hadde eg nok kanskje håpa litt ekstra på gutt, for mannen min sin del. Trur han hadde synst det hadde blitt litt vel mykje jentestyr i huset, om det kom enda ei jente i familien. ;-)

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Men om mannen din egentlig ønsker seg en gutt så burde det vel være motivasjon til å pule på?? :fnise: Er jo 51% sjans for at det blir en gutt.. Gode odds ;) hehe..

Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg å være jentemamma. Vet ikke hvorfor, bare følte det slik. Men å være guttemamma er bare såååå herlig :rodmer:

Og som deg så er det fullstendig fjernt for meg å se for meg at vi skulle få ei jente. Selv om jeg har veldig lyst på en lillesøster da :sjenert: Igjen, kan ikke forklare den lysten. For det er jo samme hva man får.. Viktigste er jo at babyen er frisk :Nikke:

Det er vel ganske normalt at barna knyttes mer til mor. Merker det på mini. Han er mest klistra til den av oss som henta han i barnehagen den dagen :P Også har mannen lett for å sette seg i sofan og ta opp mobilen, og da gidder ikke mini å henge med han og går til meg istedenfor. Der får han litt mer oppmerksomhet. Tullemann :opplyser: Så de kan jo takke seg selv i grunnen!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sant nok det! Får berre kryssa fingrane for at mannen min kjører på heretter og, uten å bry seg om prevensjon. ;-) Sjølv om eg alltid har sett for meg at eg skulle bli jentemamma, så er eg heilt sikker på at det er like fantastisk å vera guttemamma! Det kunne jo ha vore interessant å prøvd det og, i tillegg til at mannen min hadde blitt veldig fornøyd med å få ein gutt.

Mobilen er dessverre ein litt for god venn av mannen her i huset og. Mannen min har ingen problem med å sitja med mobilen og dataen ein heil dag i strekk, om han ikkje har noko spesielt anna han må gjera. Ille, spør du meg. Skjønnar ikkje ein gang at han orkar å sitja og glo på ein skjerm heile dagen.

I morgon er dagen når eg reknar med at den kjipe mensen dukkar opp, som eg absolutt ikkje vil ha! :-( Det er nesten ei heil veke sidan eg kjente veldig svake stikkingar i magen. Etter det har eg ikkje kjent noko som helst. Eg føler meg heilt som vanlig, og eg veit at det er eit dårlig tegn. :-( Eg trudde egentlig aldri på at eg kunne vera gravid, for eg veit jo kor ekstremt liten sjanse det er for at eg plutselig skal bli så lett gravid. Men til tross for dårlige odds, så har eg ikkje klart å la vera å håpa på eit under. Derfor er det kjipt når kroppen følest heilt som vanlig, dagen før mensen er venta. Ja ja, eg må vel berre prøva å halda motet oppe, og håpa på bedre lykke ein annan gang!

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere snakket noe om flere barn i det siste eller?

Du kan jo prøve deg med guttesnakk dersom du trenger et trekkplaster for å få han til sengs :) De sier jo at det er større sjans for å få gutt om man har sex dagen før eller sammen dagen som man har EL :)

Jeg skjønner ikke hvordan de kan glo på den mobilen hele tiden. Har du prøvd å ta det opp med han? Min blir bare sur og nekter for at han bruker mobilen så mye som han gjør. Jeg savner det tiden før smart telefoner jeg :sjenert:

Nå er jeg spent på om mensen dukker opp :) Hadde vært gøy om det holdt seg unna. De gangene du har vært gravid før, har du alltid følt deg annerledes?

Hva er grunnen til at du har vanskelig for å bli gravid? Du har nok skrevet det før, men jeg husker ikke :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saknar ofte tida før mobilane kom eg og, for mannen min klarar aldri å leggja mobilen frå seg.

Me har ikkje snakka om å få fleire barn heilt i det siste - men mannen vil veit veldig godt kor sterkt ønskje eg har om å få fleire, og at det begynnar å hasta om me skal rekka det. Me hadde sex både 3 dagar før og den dagen eg hadde eggløysing - så då er det vel omtrent like stor sjanse for både gutt og jente. ;-)

Grunnen til at eg har problem med å bli gravid, er sannsynlegvis fordi eg har dårlig eggmodning. I ein naturlig syklus blir vanligvis ikkje egga mine godt nok modne, til at dei kan bli befrukta. Men med hormonstimulering modnast egga mine skikkelig, og eg har då større sjanse for å bli gravid. I tillegg har mannen min fått påvist litt dårlig sædkvalitet.

Første gangen eg vart gravid, vart eg gravid naturlig, men det tok 8 månader. Andre gangen eg vart gravid, vart eg gravid etter bruk av hormontablettar (Pergotime), etter at me hadde prøvd ved hjelp av naturmetoden i eit heilt år først, uten resultat. Dessverre mista eg tidleg, og det tok då nesten enda eit heilt år til før eg vart gravid igjen. Det skjedde rett etter vårt første prøverørsforsøk, som måtte avbrytast pga overstimulering. Men då hadde eg så mykje ekstra hormon i kroppen min etter prøverørsforsøket, at eg vart gravid i syklusen etter.

Det er grunnen til at eg meinar sjansen er minimal for at eg plutselig skal klara å bli gravid så lett no, uten noko som helst form for hormonstimulering. Ein blir jo også mindre fruktbar med åra, og no er eg 38 år gammal - så det talar heller ikkje til min fordel.

Det einaste positive er at mensen ikkje har kome enda, så det er fortsatt eit ørlite håp, sjølv om det er veldig lite sannsynlig. I dei fleste naturlige syklusar får eg eggløysing på eit for tidleg tidspunkt i syklusen, fordi eggløysinga skjer før egga er ordentlig modne. Og i slike syklusar veit eg at eg ikkje har nokon sjanse til å bli gravid. I dei syklusane der eg har blitt gravid før, og i syklusar der eg har gått hormonstimulering, har eg fått eggløysing på eit seinare tidspunkt i syklusen. Dette var ein såkalt normal syklus, der eg fekk eggløysing på riktig tidspunkt, så sånn sett bør eg kunne ha ein sjanse til å bli gravid denne syklusen. Men eg har ikkje mykje tru på det. Dagen er lang enda, så mensen kan koma når som helst. Skulle det skje at mensen ikkje har dukka opp når eg våknar i morgon tidleg, så tar eg ein test då. Men kjenner eg kroppen min rett, så er den nok ikkje så snill med meg at den har gjort meg gravid denne gangen heller!

Dei to første gangane eg var gravid, hadde eg ein del stikkingar i magen i ei vekes tid før eg testa positivt. Tredje gangen hadde eg mensmurringar omtrent like lenge før positiv test. Denne gangen kjente eg svake stikkingar for ca ei veke sidan, etter det ingenting. Har følt meg litt småkvalm innimellom i går og i dag, men trur det er fordi eg er litt dårlig i magen. Kvalmen har ikkje kome før i veke 6-7 dei andre gangane eg har vore gravid, så eg tvilar på at akkurat det er noko graviditetstegn.

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...