Gå til innhold

Skal jeg bli lege eller realfaglærer?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Haha det gjør jeg også! Jeg gikk til henne og fortalte at jeg ville bli lege, og etter å ha fortalt henne at jeg har litt prestasjonsangst (av typen fremføre pianostykker) så ble jeg totalt frarådet å bli lege. Men nå studerer jeg medisin, og og denne prestasjonsangsten har ikke kommet i veien for meg!

Anonymous poster hash: 04806...9ea

Bra du gikk for magefølelsen! Slike veiledere er egentlig litt skumle, da man i verste fall risikerer å "vente" med å satse fordi man tror det er feil. Jeg ble frarådet å bli psykolog, men nå er jeg på den stien likevel, og kunne ikke valgt en mer spennende utdannelse. Problemet ligger nok i at det er så mye som spiller inn ved valg av utdanning, og at det for utenforstående kan være vanskelig å matche egenskaper, personlige interesser og verdier med studievalg. Preferanser virker gjerne litt tilfeldig. Noen ganger er det vanskelig å sette fingeren på hvorfor man liker en ting og ikke en annen, for eksempel hvorfor man liker Rihanna og ikke Beyonce. Og hvis jeg ikke har hørt noen av dem, er det trolig vanskelig for en utenforstående å vurdere hvem jeg ville likt best. Det handler nok mye om magefølelse, og er nok til syvende og sist også litt tilfeldig hva man ender opp med hvis man i utgangspunktet er usikker.

Anonymous poster hash: 64baf...f21

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det har du helt rett i, legeyrket virker mer glamorøst enn virkeligheten (sikkert pga søle disse tv-seriene). Legeyrket er det yrket hvor folk sliter mye med utbrenthet og psykiske plager pga stor belastning i yrket. Har studert medisin selv og angrer meg. Flere av mine venner som er leger er misfornøyde. Utdanningen er ikke problemet, ja mye å lese, men ikke veldig krevende faglig sett. Men yrket i seg selv er ikke som andre yrker, det er ofte mer enn livsstil enn et yrke. Du jobber mye mer enn andre, har et betydelig ansvar i jobben som jeg opplever som tyngende, du ser sykdom og død daglig på jobb (ikke så mye positivt), du har lange vakter, mye stress, alle de andre yrkesgruppene du samarbeider med forventer at du kan alt og tar raske beslutninger, det er et evig jag og mas om effektivitet og papirarbeid ifleng. Og mange som stiller enorme krav til deg. Du er lege overalt, faller noen om på butikken er du forpliktet til å hjelpe umiddelbart. Naboer og venner ønsker st du ser på ditt og datt, gjør en vurdering om de bør behandles, familie ønsker resept på ditt og datt, føles ikke alltid greit, men, men....mange sier det er så flott å være lege, jeg synes ikke det er så givende som alle skal ha det til. Stress, mas, krav og jag. Mye spisse albuer leger i mellom. Dette er folk som er vant til å være flinkest i alt. Kanskje yrket bare ikke rett for meg.

Anonymous poster hash: d1f98...47b

Hvilken spesialisering har du? :)

Anonymous poster hash: 30584...550

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg helst vil studere av medisin eller psykologi (profesjon).. Men heller mest mot psykologi etter å ha lest litt her.



Anonymous poster hash: dce47...fb4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg helst vil studere av medisin eller psykologi (profesjon).. Men heller mest mot psykologi etter å ha lest litt her.

Anonymous poster hash: dce47...fb4

For et luksusproblem. :fnise: Fy, om bare jeg hadde dette dilemma. Kommer vel an på om du liker å snakke med andre om deres problemer eller om du liker å gørr og blod.

Anonymous poster hash: 6fa52...31e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et luksusproblem. :fnise: Fy, om bare jeg hadde dette dilemma. Kommer vel an

på om du liker å snakke med andre om

deres problemer eller om du liker å gørr

og blod.

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

6fa5205d9001f9b536568561f5bc631e"]

6fa52...31e

Hva mener du egentlig med at dette er et luksusproblem? Er det i større grad et luksusproblem enn om man er usikker på om man vil bli økonom eller ingeniør? Jeg skjønner ikke. Vi har alle våre preferanser på hva vi vil bli, og det bør være uavhengig av karakternivå for å komme inn. Mener du at hvis du hadde hatt gode nok karakterer ville du uansett blitt lege eller psykolog uavhengig av dine interesser, verdier og personlighet...?

Anonymous poster hash: d1f98...47b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For Guds skyld IKKE bli lærer!

Anonymous poster hash: a9f11...a93

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvilken spesialisering har du? :)

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

305844463dbb99abdda73cc17298b550"]

30584...550

Reumatologi...ikke det verste området når det gjelder stress og vakter, men dog...

Anonymous poster hash: d1f98...47b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du egentlig med at dette er et luksusproblem? Er det i større grad et luksusproblem enn om man er usikker på om man vil bli økonom eller ingeniør? Jeg skjønner ikke. Vi har alle våre preferanser på hva vi vil bli, og det bør være uavhengig av karakternivå for å komme inn. Mener du at hvis du hadde hatt gode nok karakterer ville du uansett blitt lege eller psykolog uavhengig av dine interesser, verdier og personlighet...?

Anonymous poster hash: d1f98...47b

Det er et luksusproblem fordi du har karakterer til å velge mellom alle studieretninger over det ganske land! Ikke bare lege og psykolog. Ønsker man å studere medisin, men ikke har karakterer gode nok har man jo bare et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Fint med så ærlige innlegg, men

veldig leit å lese at yrket ikke passer deg,

særlig når du først har vært så flink og

kommet deg gjennom studiet Trist at

legeyrket er slik. Selv går jeg psykologi

profesjon, og har tenkt mye på dette med

å utsette seg for mye negativt, men tenker

samtidig at det er mye annet man kan

gjøre med psykologi om det viser seg å

ikke passe.

Er det noe annet du kan gjøre? Noe bør

helt klart gjøres med legeyrket. Har selv

vært innom universitetssykehuset i

forbindelse med studiene noen ganger, og

synes legene ser tydelig slitne ut. Det er

heller ikke akkurat hensiktsmessig at

legene sliter med stress og utbrenthet

med hensyn til pasientene, da god

behandling forutsetter en opplagt og

oppmerksom lege.

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

64baf1fdc59a607c3421ccb2eb96af21"]

64baf...f21

Takk for forståelsesfullt innlegg. Vet ikke om det er noe annet jeg kan gjøre for øyeblikket. Er egentlig mest rammene rundt yrket i seg selv som er problemet. Psykologer har feks i mye større grad en mere normal arbeidstid (8-16), hvor det er fungerer helt greit å kombinere med familieliv. Slik er det oftest ikke for leger. Både sykehusjobb og fastlegejobb innebærer betydelig lange arbeidsuker. Jeg kunne sikkert vært like fornøyd med en kontor-lignende jobb. En mere normal og forutsigbar arbeidshverdag. Kanskje jeg heller skulle vært psykolog ..:-) Liker å prate med pasienter, ha tid og ro til hver pasient. Ikke bare 10-15 min hvor alt føles som et evinnelig jag om å bli ferdig....

Anonymous poster hash: d1f98...47b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for forståelsesfullt innlegg. Vet ikke om det er noe annet jeg kan gjøre for øyeblikket. Er egentlig mest rammene rundt yrket i seg selv som er problemet. Psykologer har feks i mye større grad en mere normal arbeidstid (8-16), hvor det er fungerer helt greit å kombinere med familieliv. Slik er det oftest ikke for leger. Både sykehusjobb og fastlegejobb innebærer betydelig lange arbeidsuker. Jeg kunne sikkert vært like fornøyd med en kontor-lignende jobb. En mere normal og forutsigbar arbeidshverdag. Kanskje jeg heller skulle vært psykolog ..:-) Liker å prate med pasienter, ha tid og ro til hver pasient. Ikke bare 10-15 min hvor alt føles som et evinnelig jag om å bli ferdig....

Anonymous poster hash: d1f98...47b

Ja, jeg tolket det som at det var alt rundt som var problemet.. Arbeidstid er noe man kanskje ikke tenker så mye over når man er ung og skal velge utdanning, men i etterkant av eget valg har jeg selv tenkt at psykologer har en fordel slik sett. Har du vurdert viderutdanning innen psykiatri? Psykiatri innebærer mer patologi enn psykologi, men de er jo nært beslektet hvis du vil jobbe innenfor terapi :)

Anonymous poster hash: 64baf...f21

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et luksusproblem. :fnise: Fy, om bare jeg hadde dette dilemma. Kommer vel an på om du liker å snakke med andre om deres problemer eller om du liker å gørr og blod.

Anonymous poster hash: 6fa52...31e

Vel, jeg er ganske usikker på om jeg har sjanse til å komme inn på medisin. Går bare 2. klasse på vgs enda, så jeg må bare prøve å få gode nok karakterer. Jeg tror sjansene er små for at jeg kommer inn på medisin, men vurderer å satse alt neste år og prøve. Men samtidig vil jeg også gå profesjonsstudiet i psykologi. Hvis jeg kommer inn. Og jeg liker både å snakke med andre om deres problemer og gørr og blod :fnise: Jeg vet egentlig ikke om jeg er psykisk sterk nok, men jeg elsker å hjelpe andre.

Anonymous poster hash: dce47...fb4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tolket det som at det var alt rundt som var problemet.. Arbeidstid er noe

man kanskje ikke tenker så mye over når

man er ung og skal velge utdanning, men

i etterkant av eget valg har jeg selv tenkt

at psykologer har en fordel slik sett. Har

du vurdert viderutdanning innen psykiatri?

Psykiatri innebærer mer patologi enn

psykologi, men de er jo nært beslektet

hvis du vil jobbe innenfor terapi :)

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

64baf1fdc59a607c3421ccb2eb96af21"]

64baf...f21

Nei dessverre tenker man ofte ikke godt nok over arbeidstider og sånt når man velger utdanning i ung alder...hadde jeg kjent meg selv bedre da jeg valgte utdanning, hadde jeg visst at jeg ville trives bedre med en mere klart definert arbeidshverdag og bedre arbeidsvilkår. Jeg trenger tid til å være med familie, venner, hobby og til å kunne slappe av. Jeg er ikke lagd for legeyrket. Ja har vurdert psykiatri, men jeg synes nok psykologi er mere interessant enn patologi

:-) Vet ikke ennå hva jeg bør gjøre...

Anonymous poster hash: d1f98...47b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei dessverre tenker man ofte ikke godt nok over arbeidstider og sånt når man velger utdanning i ung alder...hadde jeg kjent meg selv bedre da jeg valgte utdanning, hadde jeg visst at jeg ville trives bedre med en mere klart definert arbeidshverdag og bedre arbeidsvilkår. Jeg trenger tid til å være med familie, venner, hobby og til å kunne slappe av. Jeg er ikke lagd for legeyrket. Ja har vurdert psykiatri, men jeg synes nok psykologi er mere interessant enn patologi

:-) Vet ikke ennå hva jeg bør gjøre...

Anonymous poster hash: d1f98...47b

Kanskje en rådgivningstime hos en som kjenner feltet fra innsiden ville vært noe? Det kan tenkes du har muligheter som ikke er så åpenbare nå, men som er der :) Du har jo bred kunnskap og en kjempefin utdannelse. Å starte på psykologstudiet etter fullført legeutdanning, virker litt heftig. Men hvis det ikke er noe i veien for å gå psykologstudiet og det er noe du ønsker, kan du jo vurdere det og (vanskelig å si når man ikke kjenner til livssituasjon).

Anonymous poster hash: 64baf...f21

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kanskje en rådgivningstime hos en som kjenner feltet fra innsiden ville vært noe?

Det kan tenkes du har muligheter som

ikke er så åpenbare nå, men som er der :)

Du har jo bred kunnskap og en kjempefin

utdannelse. Å starte på psykologstudiet

etter fullført legeutdanning, virker litt

heftig. Men hvis det ikke er noe i veien for

å gå psykologstudiet og det er noe du

ønsker, kan du jo vurdere det og

(vanskelig å si når man ikke kjenner til

livssituasjon).

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

64baf1fdc59a607c3421ccb2eb96af21"]

64baf...f21

Ja du har nok rett i at rådgivning vil være lurt for meg... Som du sier kan det finnes muligheter som jeg ikke kjenner til idag. Ikke sikkert jeg bør begynne på ny utdanning (selv om det hadde vært spennende), det betyr jo en del endringer økonomisk også :-)

Anonymous poster hash: d1f98...47b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest revestrekjenta

Jeg sliter med et lignende valg som deg TS, men hos meg står valget mellom medisin og sivilingeniør.. 1. juli og fristen for omprioritering nærmer seg med stormskritt, men jeg er så usikker som jeg aldri har vært før! :grine:

Hva ble det til? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ble det til? :D

Det ble sivilingeniør. Er ferdig med førsteåret nå, og er ganske fornøyd med valget. Det har hendt at jeg har tenkt på om jeg har valgt det rette, men jeg kan ikke si at jeg virkelig har angret. Jeg stortrives i hvert fall på studiet! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Lege, det er så mykje ikkje-fagleg tull i skulen.

(Er lektor i skulen sjølv, men ikkje i realfag.)

Det er det da vitterlig på legekontorene og sykehusene også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nok siving på meg. Mye mer gunstig, virker det som.



Anonymous poster hash: e9749...6a8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tigress

Det er det da vitterlig på legekontorene og sykehusene også!

Jepp, men ein blir ikkje systematisk mistrudd og sett ned på, og statusen til ein lege er mykje høgare. Løna også, i dei fleste tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er igjen enig med Amonyn.

Nei det er faktisk svar som dette som gjør at jeg føler du ikke vet hva du går til. Du virker enkelt og greit ganske ureflektert. Mulig du bare er dårlig til å utrykke deg skriftlig men det er som sagt det utrykket jeg sitter igjen med.

De jeg har kjent som har studert medisin tidligere eller gjør det nå har vært svært modne og visst godt hva de gikk til før de begynte. Dette da studiet er ekstremt hardt og de som skal "helbrede verden" gjerne faller av da virkeligheten faller over hodene deres med et stort smell.

Hvis du virkelig vil ha innspill og ikke intetsigende rosende pjatt bør du ha litt mer respekt for hva voksne mennesker med erfaring fra yrkesliv og høyere utdanning har å si. Å bli aggressiv og gå i angrepsposisjon kan gi inntrykk av manglende modenhet. Dette betyr ikke at du skal sluke alt rått eller at alt som blir sagt gjelder for deg.

Jeg personlig er enda mer sikker i min sak at du trenger å vite mer hva du går til.

Når ble du så frekk, Guybrush? Mener å huske at du var en hyggelig bruker en gang i tida, men i det siste har jeg kun sett nedlatende innlegg fra deg hvor du framstår som skikkelig arrogant. Og unnskyld meg, men var liksom svaret hennes aggressivt? Snakk om å være hårsår og grinete...

Anonymous poster hash: 4b6b6...8b7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...