Flere som har hatt uflaks?

[Strikkemamma]

Min samboer og jeg har prøvd å bli gravide siden oktober 2012. Jeg sluttet med pilla da og ble gravid måneden etter. Vi kunne ikke tro at det var sant at vi skulle være så heldige og få det til på første forsøket.

En dag i januar i min 10. uke begynte jeg å blø. Ikke mye, men nok til at jeg ble urolig. Ble henvist til tidlig ultralyd, som viste at fosteret hadde dødd rundt uke 7. Sjokket og sorgen som kom etterpå hadde jeg ikke tenkt meg i min villeste fantasi. Jeg følte meg tom som et skall.

Vi bestemte oss for å prøve igjen, og ble igjen gravide med en gang. Jeg var mye engstelig og redd denne gangen. Tenkte på alt som kunne være skadelig for fosteret og var nesten redd for å bevege meg. Men magefølelsen var ordentlig sterk på at denne gangen skulle vi lykkes. Jeg hadde sterke graviditetssymptomer og var mye kvalm og uvel.

Jeg ble henvist til tidlig ultralyd i uke 8 denne gangen pga det som skjedde sist. Vi gikk til denne ultralyden med en sterk lykkefølelse. Kanskje vi kunne se et bankende hjerte allerede?

Heller ikke dette fosteret hadde klart seg. Utviklingen hadde stoppet opp rundt uke 5. Jeg kunne ikke tro det. Jeg som hadde vært så dårlig, og som hadde vært grisekvalm, til og med denne dagen. Sorgen var sterk denne gangen også.

Er det flere som har samme erfaringer? Vi skal fortsette å prøve, vi gir ikke opp. Men jeg er så livredd for at det skal skje igjen. Jeg får såvidt sopt sammen og lappet igjen restende av et knust håp før det skjer igjen.

Endret 20. mai 2013 av Lykke

[AnonymBruker]

Så leit å høre. føler med deg.

kanskje det kan være lurt å ta en liten pause på et par månder, og heller prøve på igjen på sensommeren/høsten? gi kroppen hvile og rekreasjonsmulighet, og fylle på med folat og solskinn så både kropp og sinn er klar for prøving igjen

Anonym poster: 3dbe793029ff1828d276a08381282e13

[Gjest Modig mor]

Jeg føler virkelig med deg - her jeg sitter med et friskt og fint og velskapt barn. Hold fast i håpet, naturen er dessverre så brutal som dere har opplevd - men sannsynligheten er svært stor for at dere vil lykkes neste gang. Til og med etter tre spontanaborter på rad er et fullbårent barn det mest sannsynlige utfallet i neste svangerskap.

Veien vår hit var temmelig kronglete. Jeg ble gravid etter noen måneders prøving høsten 2011. Jeg har hatt en missed abortion før, og jeg var veldig redd for at det skulle skje igjen. Da jeg var 10 uker og 2 dager på vei, var jeg på ultralyd. Knøttet hadde dødd allerede i uke 5. Jeg fikk Cytotec for å få i gang aborten.

Syklusen etter Cytotec-kuren var rar, men da jeg endelig fikk eggløsning, ble jeg gravid med en gang. Lettelsen var stor da alt så fint ut på ultralyd. Da fosteret så perfekt ut i uke 13, begynte jeg virkelig å slappe av og glede meg. Da jeg var 16 uker og 3 dager på vei, begynte jeg å blø. På ultralydskjermen var det ingen hjerteslag å se.

Etter seinaborten tok det noen måneder før jeg ble gravid igjen. Svangerskapet var fullstendig knirkefritt fysisk - men svært krevende psykisk. Heldigvis fikk jeg god oppfølging og hjelp.

Denne gangen gikk altså alt helt fint. De andre gangene hadde vi uflaks - legene fant ingen forklaring på hva som hadde skjedd.

Masse, masse lykke til! Dere kommer høyst sannsynlig til å oppleve det dere drømmer om.

[Fado]

Jepp. Du kunne vært meg; ble fort gravid og mistet to ganger det siste halve året i uke 11 og uke 7. For meg er det en stor trøst at jeg blir lett gravid, og jeg vet at det blir å gå til slutt! Jeg har ikke tatt det så fryktelig tungt, men jeg har bestemt meg for å ta en pause til etter sommeren. Jeg vil kose meg på ferie og ikke ha tanken på abort hengende over meg når vi er i utlandet.

Stor klem til deg, håper vi begge får laget en vellykket 2014-baby

[Superlilje]

Så trist at du har opplevd det flere ganger.. Jeg har også vært uheldig. Begynte å blø 10+5 i august i fjor, og da jeg var på ul to dager senere var det bare en tom fostersekk i livmoren. Måtte ta cytotec for å få det ut. Etter dette tok det hele 10 uker før jeg fikk mensen igjen, men allerede neste syklus testet jeg positivt igjen. Men begynte å blø som en vanlig mens to dager senere. Dette var i november. I januar testet jeg positivt igjen, etter å ha hatt en mensliknende blødning. Men testene ble sterkere for hver dag, og det samme ble håpet. 5+4 begynte jeg såvidt å blø igjen, og hadde småblødninger av og på. 6+3 hadde jeg første kontroll, og natt til den dagen lå jeg våken i noen timer med store smerter i venstre siden.

Idet jeg kom inn til legen brøt jeg sammen i gråt fordi jeg var så bekymret. Hun ringte rundt og fikk meg inn til en gynekolog noen timer senere. Han påviste svangerskap utenfor livmoren, og fire timer senere lå jeg på operasjonsbordet og fikk fjernet venstre eggleder som var i ferd med å sprekke.

Nå er jeg heldigvis gravid igjen, og denne gangen ser det ut som det skal gå bra Er 11+2 i dag, og hørte hjertelyden senest i går. Har også vært på ul tre ganger.

Oppi alt dette har det ihvertfall vært en trøst at jeg blir lett gravid. Siden vi begynte å prøve har jeg hatt eggløsning 8 ganger, og blitt gravid 4 ganger.. Håper det snart lykkes for deg å bære fram et barn!

[Yesterday]

Jeg har ikke vært like uheldig, men har opplevd det samme ang symptomer. Første gang jeg var gravid hadde jeg kjempe mye symptomer og hadde en SA i uke 7. Denne gangen har jeg mye mindre symptomer men har kommet til uke 17 så regner med at det går bra. Fastlegen min syns at det er rart, det burde jo være omvendt, men det viser jo at masse symptomer ikke alltid betyr at det går bra.

Veldig synd at dere opplever dette, håper at den neste spiren klarer seg, masse lykke til

[AnonymBruker]

Ja jeg har mistet 2 ganger på rad.

Uke 12 og uke 7.

Men jeg tenker som så at ja..det var jo uflaks...uflaks at vi skulle få noe feil med embryoet to ganger på rad. Men, noen må være en del av statistikken, og hvorfor skulle det ikke være oss? Hvorfor skal vi si "hvorfor oss?" Hvorfor noen andre istedet?

Det er sårt. Nå er jeg 20 uker på vei og det ser ut til at det går denne veien. Det jeg har tatt med meg på veien er at ingenting er sikkert. Og at alle hus har et kors på taket. Det er så vanlig å miste, men det er akkurat som om det er tabu. Det gjør det værre, for man føler seg så alene.

I tillegg blir jeg provosert av de som nettopp tester positivt og sier "jeg skal bli mamma!".hvordan vet du det?

Jeg har fremdeles ikke sagt at jeg skal bli mamma, og jeg er over halvveis. Man vet aldri.

Anonym poster: 7fc6ff8940df1dcbe108203c7b3a364c

[Lunalille]

Føler virkelig med deg! Dette er så ufattelig vondt

Jeg har vært gravid 2 ganger, og mista begge gangene.

Du må bare trøste deg med at det ikke er uvanlig å miste 2 stk.. Det begynner å bli urovekkende om det skjer gang nr 3.

Neste spire holder seg nok fast skal du se <3

[AnonymBruker]

Har en familievenn som mistet 5 ganger på rad. Hun har i dag 5 velskapte barn. Har også en bekjent som mistet flere ganger helt ute i 5-6. måned. Hun har nå 2 barn. Så SA er ikke nødvendigvis noe uttrykk for at man ikke kan få barn, heller naturens måte å sørge for at det barnet man faktisk får er friskt og sunt

Anonym poster: 398c7fe677d32ba67f0fd0bec160ca47