Hva hindrer deg ifra å få kjæreste?

[AnonymBruker]

Egentlig ment til dere som har vært single i noen år nå. Hva er det som gjør at du er singel? Er du aktiv på sjekkefronten og med normalt utseende og intelligens, skulle det ikke være nødvendig å gå flere år som singel.

Så hva er det som egentlig er årsaken? Det du innerst inne vet stopper deg og som du ikke tør innrømme for deg selv engang. Prøv gjerne å vær ærlig.

Min årsak er ikke en, men flere. Dette har jeg ikke sagt til noen , men her kan jeg være anonym. ;-)

-Jeg bærer en stor sorg over at det ikke lot seg ordne med min tidligere samboer . Det er over 5 år siden det ble slutt, men vi har kontakt av og til enda. Er glad i han enda, men ikke på samme måte som før. Er over han og har hatt kjærester etterpå, men de har aldri matchet han . Har aldri følt at de forstod meg på samme måte som han. Vi kommer aldri til å bli sammen igjen, så her trenger jeg å jobbe med meg selv.

-Jeg er fryktelig følsom og sårbar. Når jeg knytter meg til en kjæreste tar det så mye tid og energi å komme over ham, at det har blitt veldig skummelt for meg å gå inn i et forhold.

-Jeg er så "skadet" etter mitt siste forhold der kjæresten min direkte psyket meg ned. Ingen snill mann. Er over han , men sårene er der enda og jeg er redd for at en ny kjæreste ikke skal være snill nok og forstå at jeg er så sårbar som jeg er.

-Jeg sliter med utmattelse , og blir sliten av dating.

-Jeg må ha en mann som klarer å være sammen med noen som er følsom og som ikke kjører over meg .Føler det er vanskelig å treffe en sånn, da jeg har mest draget på de litt tøffe matcho mennene desverre. Sikkert fordi det lyser lang vei ut av meg at jeg er usikker på meg selv.

Hva med dere?

_

Anonym poster: 175b5e09830a7d87aca272f86b26c297

[Singha]

Dårlig selvbilde.

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke tror at noen synes jeg er helt spesiell fremfor alle de andre bra damene der ute..

Selvom det ikke er noe galt med meg. Jeg er bare meg, helt ordinær, ikke spesiell..

Anonym poster: 5c1e5c31fffec4f4ab019ac4c67b1826

[Guybrush]

Har ikke funnet den rette? Er vel den vanligste forklaringen,

Man treffer noen, dater og holder på litt. Og enten føler den ene eller begge at det ikke funker. Thats life.

[Botch]

Dårlig selvbilde, mangel på selvtillit, sjenerthet. Jeg tror ikke jeg virker ikke særlig attraktiv for jenter.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd kjærligheten. Når en har opplevd den så blir det tamt og meningsløst å bli sammen med noen "bare for å bli sammen med noen".

For meg er alle kvinner like. Altså, det finnes vakre, mindre vakre, sjarmerende, mindre sjarmerende, hyggelige og koselige kvinner. Men ingen som er noe mer enn bare enda en kvinne.

Jeg er kresen. Jeg søker etter noe mer enn bare, "hyggelig, koselig, søt, vakker, pen, sjarmerende". Jeg søker kjærligheten.

Derfor er jeg singel.

Anonym poster: b90302467d2d4623ae352d08dd64080a

[AnonymBruker]

Okay.. Here goes nothing.

Jeg har vært singel i en del år nå. Kanskje 4 år på rad nå ca.

Hvorfor jeg fortsatt er singel dog, er jo et kjempegodt spørsmål, som jeg også har spurt meg ofte om.

Og jeg har inderlig prøvd å finne meg en dame.

Noen ganger går det veldig bra i begynnelsen, helt til vi blir bedre kjent med hverandre. Men så er det noe som skjer. Hver gang. Og det går ikke nødvendigvis lengre enn 3 - 4 mnder en gang. Det har gått lengre tid og da. Men man ender på samme punktet hver gang; "Dette funker ikke altså".

Det er ikke alltid jeg som sier det heller. Har blitt dumpet et par ganger og. Vet ikke hva det er.

Men kjemien passer bare virkelig ikke sammen. Man kan jo tilpasse seg, sier jo alle.

"Ikke vær kravstor." "Ikke finn feil." "Ikke bry deg om noe, helst." Virkelig? Er det sånn det skal være?

Jeg har tenkt tidligere at jeg har kanskje et oppheng i eksen min.

At jeg ikke klarer å komme meg videre fra henne. Jeg vet ikke, men jeg tror ikke det er tilfelle.

Jeg er veldig ferdig med å sørge over det vi hadde. Jeg ser egentlig ikke noen muligheter for at henne og jeg skal finne tilbake til hverandre. (Vel, de 2 siste ukene har jo tanken passert meg). Men jeg tenker stort sett bare på henne når jeg ikke er med noen andre. Så hun står jo ikke veien for noe, på noen måte. Jeg har tidligere trodd at jeg hadde så vanvittig bra med henne at jeg ikke vil ha det noe mindre bra med noen andre. Men det kunne jo være riktig i det hele tatt. For jeg har akseptert for lenge siden at det skal bli annerledes, men det bør jo være bra likevel?

Jeg KAN være veldig følsom, om jeg skulle komme nær og slippe noen inn så nær, men det tar lang tid.

Det er ikke noe jeg kan styre selv en gang. Mulig jeg har bygget så høye murer ubevisst fordi jeg ble så såret sist den gangen. Men det tar tid å bli kjent med noen og. Hvorfor dumpe hele seg selv i fanget til vedkommende på 3. daten ? Og hvordan forøvrig?

Og utover det er jeg gjerne ikke så veldig følsom. Eventuelt, jeg ligger kanskje ikke så mye følelser i det, før jeg i midlertidig har kommet meg langt nær noen. Og latt noen komme nær. Det er vel toveisgate.

Og etter lang prøving med dateing og hook-ups, så ble jeg sliten og lei.

Så slappet jeg av. Jeg tenkte, kanskje hun kan finne meg i stedet? Og et par stk fant meg jo.

Det betyr jo ikke at det ikke endte på samme vis som med alle andre.

Men og, over årene som singel, har jeg blitt så sær og.

Og jeg sender ikke ut signaler lengre som tilsier at jeg tilgjengelig og singel.

Så i det siste, har det ikke vært så veldig mange som har funnet meg heller. Hun ene frøken på butikken min har fått et godt øye for meg, men det er vel kanskje fordi jeg går innom der så ofte. Også liker jeg heller ikke å drite hvor jeg spiser, så har ikke store planer om å gjøre stort initiativ der heller. Hun er jo bare søt uansett, noe mer om henne vet jeg jo ikke i det hele tatt.

Men - jeg er ikke så bekymret lengre heller egentlig. Dukker det opp noen, så gjør det det.

Og det kan jo like gjerne skje i morgen som om ett år. Ingen som har snøring på den slags vel.

Og frem til det, kKlarer meg veldig godt alene med pusen min, jeg.

Anonym poster: 668313a8e96e5150e68928690d003198

[Gjest Teemo]

Møter aldri jenter

Blir 27, men gjennomsnittlige 18 åringer har mer livserfaring og kommet lengre i livet enn meg.

Relativt stygge tenner, en turn-off for mange.

[Gjest Herr Heftig]

Ingenting.

[Edna Mode]

Har ikke lyst på. ( /har gitt opp)

[Gjest Emmanuelle]

Jeg har rett og slett ikke lyst på.

[Leonaen]

Fordi jeg ikke takler fasen hvor ting går fra gøy, til seriøst.

Da ender jeg opp med å gjøre en av tre ting:

1. Bli veeeldig needy og søker bekreftelse

2. Bli veeeldig hurpete. Kjefte, teste osv.

3. Kutte tvert,kutter all kontakt fordi jeg ikke orker usikkerheten

Den fasen stresser meg.

Jeg tenker stadig tilbake på eksen som ga meg trygghet fra dag en. Og det positive med forholdet vårt var at lidenskapen og magien alltid var der, selvom alt var trygt og godt. Vi var sammen i ti år, og jeg tror jeg aldri kommer til å føle det på samme måte igjen.

Jeg er likevel positiv

[AnonymBruker]

At jeg sjeldent møter hyggelige, fornuftige menn.

Anonym poster: e9a27b702e1b4d8e5f24f089443e2ce7

[Gjest Jon Snow]

Det at jeg ikke ønsker meg kjæreste er vel det eneste som hindrer meg i å få meg kjæreste

[-Jiinxs-]

En skamkjørt fortid og brente broer.

Men har da øynene åpne om det skulle komme en.

[PrimoFanten]

32år ..utgått på dato, mer eller mindre. Ikke noe mer hår på hodet og kvalifiserer ikke lengre inn på noe marked.

[AnonymBruker]

Stygge tenner

Anonym poster: 53ba12fc3b20930bb590f8c78ae05cff

[Soloppgang]

Fordi jeg er høyere enn alle mannfolk omtrent, og er så "teit" at jeg ikke engang vil vurdere en fyr jeg ser ned på. Men ja, det suger! Kommer til å dø alene woho. Fint å ha den innstillingen på livet i en alder av 19...

[AnonymBruker]

Fordi jeg er høyere enn alle mannfolk omtrent

Hvor høy er du?

Anonym poster: b90302467d2d4623ae352d08dd64080a

[Soloppgang]

184. (Men virker ikke så "svær" selvom jeg er høy, er ganske tynn og)

Endret 16. mai 2013 av Soloppgang