noen som har mistet noen i lungekreft?

[Glis**_**]

Hei igjen alle sammen. Nå er det lenge siden jeg har vært innpå her, flere mnd har gått. Jeg hadde som mål å fullføre utdannelsen min som helsefagarbeider, og jeg klarte det siden midten av oktober har jeg vært hjemme hos familien min og er her fortsatt. Sist jeg skrev var svarene på prøvene, hun har hatt 4 cellegiftbehandlinger siden da. mellom den 3 og 4 behandlingen ble det tatt en CT og over all forventninger hadde den hatt kjempe god effekt på alle svulstene både, den i lungen, bronkiene og binyre(noe som ikke er forventet ved andre serien med kur på denne typen), så dette gjorde at hun fikk den siste behandlingen i dag... Men Mamma er redusert, og mer for hver dag som går, siste uken har vært verst hittil, men hun er sterk og står på. Så nå er det kontroll i begynnelsen av januar og det er vel avgjørende om effekten vil bli varende mellom en sånn kur og allmenntilstanden hennes. Men vondt å se at hun blir svakere, hun er ikke liggende men mindre energi og hviler mer på dagen, på sofaen... Jeg er ufattelig glad for at jeg har tid til å være her og at ting rundt meg har blitt lagt til rette kjempe støttende venner og bekjente, og man kan ikke ane hvor mye det betyr, og bare gi en klem eller en støttende kommentar. jeg er veldig heldig som har slike mennesker i livet mitt! Men jeg er sliten, psykisk, det er vondt, og hadde ikke forestilt meg en slik smerte, mest av alt er den håpløsheten jeg kjenner på. Hadde hun kunne blitt frisk, hadde hun kunnet overlevd?! Men hun vil ikke bli frisk, og vi håper hun igjen kan få en kur men hvis hun svekkes i den grad hun har gjort nå er jeg sannlig ikke sikker.. Men sånn er det hvertfall i dag. jeg skal reise hjem en ukes tid til meg selv, og ned igjen til jul. Ha en fin helg alle sammen

[drue]

Stor klem til deg!

[Glis**_**]

Stor klem til deg!

takk gode du <3

[AnonymBruker]

Hei. Så utrolig trist å høre. Jeg mistet min bestemor til lungekreft for 3 uker siden. Hun fikk diagnosen i april, og døde i slutten av november. Det var hardt og vondt å se på, men ta vare på de gode dagene. Finn på morsomme ting når formen er god. Det som er så "bra" nå er at de har så mye medisiner og smertestillende. Min bestemor døde hjemme helt uten smerter. Det er godt å tenke på. Ta vare på hverandre <3

Anonymous poster hash: 55c1f...b65

[Glis**_**]

Hei igjen alle sammen!

Godt nytt år. 2014 er i gang og jeg er fortsatt hjemme hos familien, har vært her noen mnd nå.. har ikke vært flink til å være innpå KG. Men en liten oppdatering... nå venter vi på 6 ukers "kontrollen" CT svarene som ble tatt fredag, håper sånn å få svar denne uka(altså i morgen da) Ved en slik kontroll sist var beskjeden at hvis det var noe fikk vi beskjed rask, og da gikk det 2 uker!!... Og jeg er spent, vi er alle spente på om det er mer spredning osv... Og da er vel det avgjørende for alt egentlig.. Men det er vondt å se forandringene fra jeg kom hit før jul og til nå, med vekttap, energinivå og krefter, det å brette tøy eller lage mat, eller støvsuge er krevende... ting går saktere og med mye pauser imellom gjøremål, heldighvis så har jeg litt energi igjen til å hjelpe til så godt jeg kan. Men jeg trodde ikke det ville bli så tungt og vondt. Så jeg starter året med å gå å være redd, redd for at kreften atter en gang ikke vil holde seg tilbake og evnt spredning....

Ta vare på hverandre, for livet kan plutselig snu

[Glis**_**]

Nå har svarene kommet og var ikke noe gode nyheter. Etter 6 uker har det vokst noen millimeter og ny spredning til hjernen. Hun er i gang med ny runde cellegift med ny kur, ACO. Jeg trenger en klem eller 10 og da gjør det godt og skrive noen ord her! God helg til dere!

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 3933a...4b8

[Gjest Magdalene]

En god klem sendes fra hovedstaden

[lillemeg90]

En god klem fra meg også! Stay strong!

[AnonymBruker]

Har mistet en onkel i lungekreft og en tante til hjernekreft. Det jeg husker var verst med begge to var at de forandret seg, følte vi mistet dem lenge før de døde. Onkelen min ble veldig bitter og nektet tilslutt å ta imot besøk av noen, selv ikke kone og barn.

Tanta mi fikk et stort epileptiske anfall pga svulsten i hodet og ble aldri helt seg selv etter det. Da hun døde to år etterpå var hun fullt pleietrengende og hadde mistet språket. Det siste året var hun veldig ukritisk med hva hun sa og kunne oppfattes som veldig frekk og spydig. Sannsynligvis var det svulstens feil, men var veldig vanskelig for familien å omgås henne pga dette.

Kan være lurt å forberede seg på at kreften i hodet kan føre til veldig mye forskjellige forandringer sm er umulig å forutse på forhånd. Er veldig lett å bli irritert på den som er syk når de selv ikke forstår sitt eget beste eller sier "dumme" ting. Er veldig tungt for de som står nærmest. Kan ofte sammenlignes med å være sammen med en dement person.

Anonymous poster hash: aa4c9...074

[AnonymBruker]

Så nå dette er en gammel tråd. Veldig trist å høre at det går dårlig

Anonymous poster hash: aa4c9...074

[Cacach]

Hei! Føler med deg!! Goood klem til deg! Jeg har også en mamma som fikk diagnostisert lungekreft i september. Småcella. Hun ble lagt inn med med masse vann i den ene lunga og fikk knapt puste. Uten at vi fikk beskjed satte de i gang en prosess i tilfelle hun måtte i gang med cellegift. Det var bra de gjorde for etter det ble tatt bilder viste det seg at det var lungekreft. Hun startet med cellegift dagen etter beskjeden kom. Vi følte jo nesten ikke at vi skulle få henne hjem på det tidspunktet, kraftig kost for min søster og meg. (Vi mistet pappa i 2006). Etter alt vannet var borte fra lungene kunne hun dra hjem etter 2 uker. Hun har jo aldri vært syk og ikke vært innlagt annet enn når hun var gravid med oss. På veldig kort tid fikk vi kreft beskjeden, hun begynte raskt å miste håret og parykken bestilte vi og fikk før vi dro fra sykehuset. Heldigvis nå etter 5 cellegiftbehandlinger fra sept-des føler hun seg i god form og har hatt god effekt + vært i fin form gjennom alle behandlingene. Jeg har fra starten lest meg litt opp på småcella lungekreft og vist litt om de prognosene som er.. Mamma har ikke villet vite noe om fremtiden, men jeg spurte da vi var på kontroll på torsdag. Beskjeden var vel alt fra 2-5 år, så vi må jo bare se hvordan dette kommer til å gå. Hun kan heller ikke bli kvitt dette.. Hun skal stråle hode to ganger i nærmeste fremtid for å være i forkant. Ingen spredning ennå som de har oppdaget. De er ikke helt enig om det er lurt å stråle mot lungene eller om det vil gjøre det hele vondt værre... Så vi tar også dag for dag og er glad for tiden vi har sammen hvor hun føler seg i form! Godt å dele erfaringer! Mamma er 60 og min søster og jeg i slutten av 20 åra.. Tungt å vite at vi mest sannsynlig vil være foreldreløse som 30 åringer... :-(

[Brimi]

Vil oppmuntre deg littegrann, prøve ihvertfall. Jeg skrev tidligere i denne tråden at bestefaren min hadde kreft. Han levde litt over 4 uker etter at legene sa han hadde en uke igjen.

Husk å ta vare på deg selv også oppi dette. Også håper jeg dere klarer å kjempe kreften bort :-)

[Avi]

Bestemor fikk lungekreft for litt siden. Hun ligger på sykehjem nå og det går mot slutten.
Det er vondt å se snille, gode bestemor ha det sånn. Det er ikke så lenge siden hun satt i stolen sin hjemme og spilte kabal eller lagde middag på kjøkkenet.
<3

[AnonymBruker]

Mamma fikk diagnosen, var under de heldige 3% som kan opereres! Hun noe opereret... Det spredte seg til hjernen, ryggen, lår/hofte og leveren. 2 år etter diagnosen døde hun. 49år gammel.

Er en helvetes dritt sykdom, jeg hater den! Og å se noen dø på den måten, er bare helt forferdelig!

Hvis jeg får det noen gang, kommer jeg til å avslutte livet mitt selv før jeg blir for dårlig!

Anonymous poster hash: 803bf...a23

[AnonymBruker]

Mamma fikk forresten 11 cellegiftkurer.

Hilsen meg over!

Anonymous poster hash: 803bf...a23

[Avi]

Snille, gode bestemora mi sovna inn for noen dager siden. Det er så vondt for alle Særlig for bestefar. Han er så sliten, stakkar. Jeg kan på en måte ikke tro at hun er borte. Søte bestemor <3

[lillemeg90]

Snille, gode bestemora mi sovna inn for noen dager siden. Det er så vondt for alle Særlig for bestefar. Han er så sliten, stakkar. Jeg kan på en måte ikke tro at hun er borte. Søte bestemor <3

Kvil i fred.

Klem til deg <3

[Glis**_**]

en forferdelig sykdom, kreft uansett type er forferdelig, det er en smerte jeg egentlig ikke ante jeg visste. Mamma får fortsatt ACO kuren, har 1-2 behandlinger igjen før ny 6 ukers kontroll. Får fysisk vondt i hjertet av å vite hvor mye mamma prøver og hvor mye styrke hun viser av plagene med cellegiften og mer og mer svekket.... Mamma har nå hatt diagnosen over 1 år og hun har kun hatt effekt av 1 kuren, da det holdt seg rolig i tre mnd, ellers så har det vært utvikling etter 6 uker noe som igjen vil si at du er tidlig "residiv" og da prøves det andre typer. Men uansett så forlenger disse behandlingene livet hennes med mnd og det er jo bra, men en uutholdelig smerte og se noen som prøver så hardt og må lide så mye, jeg håper hun kan få en periode der hun har ork til å gå ut, eller finne på noe....

[Glis**_**]

Hei! Føler med deg!! Goood klem til deg! Jeg har også en mamma som fikk diagnostisert lungekreft i september. Småcella. Hun ble lagt inn med med masse vann i den ene lunga og fikk knapt puste. Uten at vi fikk beskjed satte de i gang en prosess i tilfelle hun måtte i gang med cellegift. Det var bra de gjorde for etter det ble tatt bilder viste det seg at det var lungekreft. Hun startet med cellegift dagen etter beskjeden kom. Vi følte jo nesten ikke at vi skulle få henne hjem på det tidspunktet, kraftig kost for min søster og meg. (Vi mistet pappa i 2006). Etter alt vannet var borte fra lungene kunne hun dra hjem etter 2 uker. Hun har jo aldri vært syk og ikke vært innlagt annet enn når hun var gravid med oss. På veldig kort tid fikk vi kreft beskjeden, hun begynte raskt å miste håret og parykken bestilte vi og fikk før vi dro fra sykehuset. Heldigvis nå etter 5 cellegiftbehandlinger fra sept-des føler hun seg i god form og har hatt god effekt + vært i fin form gjennom alle behandlingene. Jeg har fra starten lest meg litt opp på småcella lungekreft og vist litt om de prognosene som er.. Mamma har ikke villet vite noe om fremtiden, men jeg spurte da vi var på kontroll på torsdag. Beskjeden var vel alt fra 2-5 år, så vi må jo bare se hvordan dette kommer til å gå. Hun kan heller ikke bli kvitt dette.. Hun skal stråle hode to ganger i nærmeste fremtid for å være i forkant. Ingen spredning ennå som de har oppdaget. De er ikke helt enig om det er lurt å stråle mot lungene eller om det vil gjøre det hele vondt værre... Så vi tar også dag for dag og er glad for tiden vi har sammen hvor hun føler seg i form! Godt å dele erfaringer! Mamma er 60 og min søster og jeg i slutten av 20 åra.. Tungt å vite at vi mest sannsynlig vil være foreldreløse som 30 åringer... :-(

Klem til deg!! <3

Hvordan går det med moren din og deg nå?