18 år og gravid.

[AnonymBruker]

Min samboer og jeg har ikke vært sammen i mer enn et år, men nå er jeg gravid. Fikk vite det for noen timer siden, testen var helt klart positiv.

Jeg gråter mye, men samtidig er jeg på en rar måte glad. Jeg vet dette kunne fungert, men han vil ikke beholde den. Jeg har alltid vært i mot abort, og det har jeg sagt til han tidligere også. Vet bare ikke om jeg klarer ta denne bort.

Tanker som at det er mitt, det vil utvikle seg og bli et barn. Mitt barn, vårt barn. Jeg slutter ikke holdemeg på magen, jeg har så mange forskjellige følelser som spinner rundt nå..

Jeg vil gjerne ha noen gode råd, kanskje noen med lignende erfaringer vil dele de. Jeg er redd..

Anonym poster: 07fa95f604615821c3cf48ac0f5fad53

[AnonymBruker]

Vil først gi deg en klem! Det er ikke lett når ikke begge ønsker barn akkurat nå. Men samtidig, vet man at dette kan skje (selv om man bruker prevensjon) jeg forstår veldig godt at du har mye følelser nå. Men her syntes jeg ikke du skal ta hensyn til hans ønsker, men dine! En graviditet rører ved en kvinne mere enn mannen, det tør jeg påstå. Om du velger abort er det fordi du mener det er best for deg og barnet. Om han truer med å gå fra deg om du beholder, syns jeg du skal snakke med han. Fortell hvor vanskelig det vil bli for deg å ta en abort og at du vil slite med dette lenge, om han ikke respekterer dine følelser ville jeg latt han gå. Man vil stort sett alltid klare å ta seg av barnet sitt. Du trenger nok hjelp osv. Men du vil klare det. Lytt til hva du mener er best. Å ta abort virker kanskje ikke så voldsomt, men det er mye som skjer med deg følelses messig etter en abort og i og med at dere "bare" har vært sammen et år er ikke det sikkert han vil være hos deg for alltid uansett. Så hva enn du gjør ikke ta abort bare fordi du er redd han vil gå fra deg hvis ikke du gjør det. Det kan han gjøre uansett, bare det at du vil ha det ekstra vondt om du gjorde det bare fordi han fikk deg til å gjøre det,

Anonym poster: 4afb109dc3d1db263d2255f131c86b8c

[Blod]

Men før du velger å beholde det bør du tenke over hva som er best for ungen. For eksempel, hvis du har utrolig dårlig økonomi, nettopp har begynt med utdanningen og du i tillegg kanskje blir alenemor - er det lurt for ungen? Kan du klare dette? Har du familie og venner som vil støtte deg?

[AnonymBruker]

Kjære deg.

Først og fremst: pust. Dette er sikkert overveldende, men ikke verdens undergang. Mange har vært gjennom det samme, og det har gått bra. Både om de har valgt å beholde eller ikke.

Det er som du vet ditt valg hva du vil gjøre, men det er også lurt å snakke med kjæresten om dette. Du sier at du har sagt til ham før at hvis du skulle bli gravid, så vil du ikke ta abort. Jeg synes det er veldig bra at dere har snakket sammen om dette, og han har vært klar over hvordan du ser på dette. At han nå likevel later til å ikke huske at du har fortalt dette, sier meg at han er en umoden fyr. Men han kan kanskje endre seg hvis dere snakker om det flere ganger.

Det kan nok også være lurt at dere snakker om dette sammen med en utenforstående, profesjonell person. Amathea er en mulighet, en annen er sosialkurator/sosionom ved en gynekologisk avdeling/Kvinneklinikk der du bor. For sistnevnte kan du ta kontakt med fastlegen din først, si at du er gravid og usikker på hva du vil gjøre. Han kan henvise deg videre. Amathea kan du oppsøke på egen hånd. De kan gi dere nøytrale råd.

Selv om du sier at du er mot abort, synes jeg du skal vurdere alle muligheter nøye. Tenk gjennom det praktiske og hvilke tanker du har om fremtiden, hvilke planer du har. F.eks. hva du tenker om å bli alenemor. Det er dessverre høy andel av alenemødre blant de som får barn så tidlig. Barnet skal også ha et sted å bo, klær og utstyr. Og en fornøyd og frisk mamma. Mange klarer både å få seg utdanning, jobb, og hus som alenemødre, men det er hardt arbeid. Tenk grundig gjennom dette. Flere ganger.

Hilsen en som har vært i samme situasjon.

Anonym poster: 2272192f66818f056bdc379857c02dd7

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid som 18 åring. Jeg og barnefaren hadde vært sammen i svimlende 5 uker, så sjokket var stort. Valgte å beholde, og angrer aldri på den avgjørelsen

Bare vær klar over at alt blir vanskeligere i årene som kommer. Jeg måtte avslutte lærlingtiden fks.

Anonym poster: 3f811a361be69f0a7e7e0f340da124c4

[AnonymBruker]

Jeg vil takke for alt av svar, gode svar! Jeg har en stor familie som jeg vet vil hjelpe og jeg hadde klart dette. Han sier bare "Det går ikke nå, slutt nå, skjerp deg"Så jeg regner med at om jeg beholder går han. Samtidig som jeg ikke vet om jeg hadde klart ta det bort.

Anonym poster: 65101d2051b3e3b9358094c3089294e7

[AnonymBruker]

Men han er ikke faren hvis dere ikke har vært sammen på over et år? Babyer er maks 9 måneder i magen.

Anonym poster: 77563de5c71f79046ab30a98e13f065d

[AnonymBruker]

Men han er ikke faren hvis dere ikke har vært sammen på over et år? Babyer er maks 9 måneder i magen.

Anonym poster: 77563de5c71f79046ab30a98e13f065d

Smart du eller?

Anonym poster: 3f811a361be69f0a7e7e0f340da124c4

[AnonymBruker]

La han tenke seg litt om, det kommer nok som et sjokk på han også. Snakk med han, del for og imot. Jeg ble heller ikke planlagt gravid og er ikke mye eldre enn deg, men nå sitter jeg her med en liten baby som sparker i magen og begge er sjeleglad vi valgte å beholde.

Anonym poster: 8a82653e9ee1647b1f0264e540416c92

[Gjest Wei Wei]

Men han er ikke faren hvis dere ikke har vært sammen på over et år? Babyer er maks 9 måneder i magen.

Anonym poster: 77563de5c71f79046ab30a98e13f065d

TS er bare noen uker gravid. Og man trenger å være sammen i det hele tatt for å bli gravid, så et år er i hvert fall lenge nok.

[Blod]

Jeg ønsker deg uansett lykke til, uansett hva du velger å gjøre

[fionel]

Sender deg en god klem syns det med å gå til amathea er ett godt råd! Og husk å tenke skikkelig igjennom alle mulighetene dine!

[AnonymBruker]

Jeg vil takke for alt av svar, gode svar! Jeg har en stor familie som jeg vet vil hjelpe og jeg hadde klart dette. Han sier bare "Det går ikke nå, slutt nå, skjerp deg"Så jeg regner med at om jeg beholder går han. Samtidig som jeg ikke vet om jeg hadde klart ta det bort.

Anonym poster: 65101d2051b3e3b9358094c3089294e7

Når han visste hvordan du stilte deg til dette med abort, men likevel valgte å ikke gjøre det han kunne for at du ikke skulle bli gravid (kondom), ja da har han jo allerede tatt valget. Alle vet at prevensjon ikke er 100% sikkert, og hvis det da er helt krise så får man dobbeltbeskytte seg.

Anonym poster: bcbf651488537e78c16950f829212f53

[Rucula]

Jeg synes det blir helt feil å tvinge en gutt på 18 år til å bli far om han ikke vil det....

Ts du er ung...vil du ikke få deg en utdannelse, være russ, feste, reise....leve livet??

Jeg kjenner en del jenter som har blitt mor som unge...som samtlige av dem sier at de ikke ville gjort det igjen. De ville levd livet og vært unge først!

[AnonymBruker]

Er glad for alle svarene jeg har fått, betyr masse at dere setter av tid for å svare meg. Nå har jeg sagt han kan bruke helgen på og tenke litt. Samtidig som jeg får tenkt litt på det hele, så setter vi oss ned på søndag og snakker ordentlig ut om det her. Han er forresten 21, så det er sagt.

Anonym poster: 65101d2051b3e3b9358094c3089294e7

[AnonymBruker]

Hvis han allerede sier "skjerp deg", så er det jo tydelig at dette er en fyr som ikke er verdt å bekymre seg for mye over.

Anonym poster: a2a4c946dc4034b9bdea97e56f66c2ea

[Nique]

Støtter forslaget om å snakke med en nøytral part (f.eks Amathea).

Sluttvalget er det uansett du som må leve med, uavhengig av hva det enn måtte bli.

[AnonymBruker]

Idag skal jeg kontakte lokale helsestasjon, og fastlegen. Håper på å få litt innsyn i de forskjellige valgene jeg har, og hvordan tiden etterpå vil bli. Jeg merker nå at hele situasjonen bare føles tyngre og tyngre her jeg sitter, det er virkelig ikke lett. Jeg håper alt ordner seg til det beste og at han støtter meg i valget jeg tar, for meg er det ganske viktig for å klare det her..

ts

Anonym poster: 65101d2051b3e3b9358094c3089294e7

[lykkelige.meg]

La kjæresten din få litt tid å tenke, det kommer sannsynligvis som et sjokk på han. Og hvis han får tenkt seg om litt kan det hende han vil endre mening.

Hav med å ta han med til jordmor/lege etter at du har vært der, slik at han får et skikkelig grunnlag til å bestemme seg om han vil bli eller ikke?

[AnonymBruker]

La kjæresten din få litt tid å tenke, det kommer sannsynligvis som et sjokk på han. Og hvis han får tenkt seg om litt kan det hende han vil endre mening.

Hav med å ta han med til jordmor/lege etter at du har vært der, slik at han får et skikkelig grunnlag til å bestemme seg om han vil bli eller ikke?

Skal på helsestasjonen i dag og har fått legetime allerede i morgen for å snakke om alle muligheter jeg har og lignende. Han skal være med i dag, og om det passet i morgen med jobben skulle han være med da også Jeg har gitt han frem til søndag, da får han tenkt litt, jeg får vært hos legen og vi får snakket ordentlig ut om det

Anonym poster: 65101d2051b3e3b9358094c3089294e7