Jeg skjønner ikke forskjellen på empati og sympati!

[AnonymBruker]

Jeg har googlet for å finne eksempler, men klarer bare ikke å få et klart bilde av forskjellen..

Kan noen gi meg en forklaring/eksempler med teskje?

Anonym poster: 7c38a6c8999cceeb25c75e3afd97bdc3

[Karenina]

Hentet fra NDLA.no:

Sympati er å vise følelser som følge av en annen persons følelser eller lidelser. Hvis en person er lei seg, kan en vise sympati ved å selv bli lei seg eller vise medfølelse. Sympati er en emosjonell samhørighetsfølelse. Det som påvirker den ene, påvirker på tilsvarende vis den andre. Medlidenhet er et annet ord for sympati.

Sympati er nært koblet til empati, men det er ikke det samme. Empati er evnen til å kunne sette seg inn i en annen persons situasjon og å forstå en annen persons tanker og handlinger på grunnlag av personens bakgrunn og den aktuelle situasjonen. Empati sier ingenting om hvordan denne forståelsen tolkes. Sympati sier derimot mer at en føler det samme og faktisk føler med personen og ser like ens på saken som den andre personen.

Hjalp det?

[SoftKitty]

Jeg tenker på det som at sympati er å føle med og synes synd på noen som har det vanskelig, mens empati er evnen til å generelt ha følelser og forståelse for andre, både dyr og mennesker...

Endret 9. april 2013 av SoftKitty

[AnonymBruker]

Hentet fra NDLA.no:

Hjalp det?

Takk. Dette var en ganske fin forklaring. Troor jeg skjønner det.

Men det har jeg gjort før også når eg har lest om det, men surrer ellers med forskjellen.

Konkrete eksempler tas imot med takk

Anonym poster: 3b4fefc8778928e9ff6000e7a2a2bcac

[AnonymBruker]

Det er enkelt hvis du tenker på hva som skiller autister og psykopater. Autister har lite empati og mye sympati. Mens psykopater er motsatt og har mye empati og lite sympati.

En autist har problemer med å forstå kroppspråk og kan ikke automatisk sette seg inn i hvordan andre har det (empati). Men han vil ha stor medfølelse når han f.eks vet at noen er lei seg (sympati).

Psykopater på den andre siden er flinke til å lese kroppspråk og forstå hvordan andre har det (empati). Men de mangler medfølelse (sympati), og bruker de empatiske evnene til å manipulere.

Jeg generaliserer litt her for å få fram poenget, og mener ikke at alle autister er helt uten empati osv.

Anonym poster: 8287efb107ad08431cb0449e2e38edb4

Anonym poster: 8287efb107ad08431cb0449e2e38edb4

[AnonymBruker]

Sympati = Synes synd på, for det meste.

Empati = Å forstå hva en annen føler og tenker i situasjonen de er i.

Om du forteller meg at kjæresten din slo opp, så kan jeg bli lei meg på dine vegne, synes synd på deg = sympati. Jeg kan også/eller forstå at du må være redd og frustrert, i og med at kjæresten betalte mesteparten av husleien, og at du sikkert tenker på hva du skal gjøre fremover, at du forsøker å finne løsninger = empati. Dårlige eksempler, men bare tatt ut fra lufta er det det beste jeg kan komme på.

Anonym poster: 7439845ccbbe46d9f26ab7f9387719e2

[AnonymBruker]

Empati er å kunne sette seg inn i andres sko, ha forståelse for hvorfor de gjør som de gjør og lignende.

Sympati, derimot, er evnen til å føle med andre; synes synd på dem, ha medlidenhet, medfølelse.

Man trenger ikke den ene for å ha den andre. Jeg, for eksempel, har mye empati, men dess mindre sympati.

Et nokså drøyt, men treffende eksempel er at jeg kan ha empati for Adolf Hitler. Jeg kan forstå hvilke følelser som må ligge bak, makten, stoltheten, angsten for konspirasjoner og så videre. Jeg har derimot ingen sympati for ham; det han gjorde var feil og jeg tar stor avstand for det personlig. Men jeg forstår.

Anonym poster: 3d9338bf40ff1c28397fb3e17e93a252

[Gjest Gunfreak]

Empati er noe man har, sympati er noe man gir

Endret 9. april 2013 av Gunfreak

[AnonymBruker]

Jeg tror jaggu at jeg skjønner betydningen nå!

Tusen takk

Anonym poster: 3b4fefc8778928e9ff6000e7a2a2bcac

[AnonymBruker]

Empati er å kunne sette seg inn i andres sko, ha forståelse for hvorfor de gjør som de gjør og lignende.

Sympati, derimot, er evnen til å føle med andre; synes synd på dem, ha medlidenhet, medfølelse.

Man trenger ikke den ene for å ha den andre. Jeg, for eksempel, har mye empati, men dess mindre sympati.

Et nokså drøyt, men treffende eksempel er at jeg kan ha empati for Adolf Hitler. Jeg kan forstå hvilke følelser som må ligge bak, makten, stoltheten, angsten for konspirasjoner og så videre. Jeg har derimot ingen sympati for ham; det han gjorde var feil og jeg tar stor avstand for det personlig. Men jeg forstår.

Anonym poster: 3d9338bf40ff1c28397fb3e17e93a252

Jeg liker deg. Men sånne som "oss" får ikke akkurat forståelse om vi sier offentlig at vi forstår grusomheter, fordi de fleste mistolker det som at man sympatiserer med alskens forferdelige folk. Jeg kan forstå tankene til de fleste mordere, men det betyr jo ikke at jeg mener de er berettigede eller bør aksepteres. Men folk med "vanlig mengde sympati" later ofte til å tro at det er slik.

Anonym poster: e87ac19c15245b8b0f265edb1a91df21

[AnonymBruker]

Jeg liker deg. Men sånne som "oss" får ikke akkurat forståelse om vi sier offentlig at vi forstår grusomheter, fordi de fleste mistolker det som at man sympatiserer med alskens forferdelige folk. Jeg kan forstå tankene til de fleste mordere, men det betyr jo ikke at jeg mener de er berettigede eller bør aksepteres. Men folk med "vanlig mengde sympati" later ofte til å tro at det er slik.

Anonym poster: e87ac19c15245b8b0f265edb1a91df21

Jaaaaa, takk! Så altfor mange tror automatisk at en snakker om sympati når man sier empati, eventuelt tror at det ene er en naturlig etterfølger av det andre. For noen, kanskje, men slettes ikke for alle!

Anonym poster: 3d9338bf40ff1c28397fb3e17e93a252

[Gjest Reza08]

Forskjellen på empati og sympati er ganske enkel. Empati definerer det å ha even til å sette seg inn i situasjonen til andre mennesker, og ha forståelse. Sympati definerer even til medlidenhet.

[AnonymBruker]

Jaaaaa, takk! Så altfor mange tror automatisk at en snakker om sympati når man sier empati, eventuelt tror at det ene er en naturlig etterfølger av det andre. For noen, kanskje, men slettes ikke for alle!

Anonym poster: 3d9338bf40ff1c28397fb3e17e93a252

Ikke sant. Har forsåvidt brent meg på det et par ganger, selv om jeg ikke akkurat skriker ut om dette med egen sympati. Det har imidlertid hendt at noen har sagt "Jeg skjønner ikke at folk klarer å *ett eller annet grusomt*", og da har jeg en lei trang til å forklare tankegangen for dem, for det er så interessant for meg. Men det må jeg helst holde inne, for jeg mistenker at folk bare blir skremt. Hvis de først ikke kan følge tankerekken til grusomme folk, kan de neppe følge min heller.

Jeg klarer også fint å trøste folk som har det vanskelig, for jeg forstår prosessen bak at de sitter og har det vondt, jeg bare blir ikke oppriktig berørt av fortellingen. Litt for rasjonelt anlagt, kanskje. Akkurat her er jeg kanskje litt heldig som er mann, for det er ikke så ofte de nærmeste vennene mine skal ha dype samtaler.

Mener ikke å spore tråden helt av, men TS hadde jo fått svar, så antar det går fint

Anonym poster: e87ac19c15245b8b0f265edb1a91df21