Hvordan er det for en fremmedspråklig å lære norsk?

[AnonymBruker]

Som overskriften sier

Er det noen her inne som har ett annet morsmål, som har flyttet til Norge og måtte lære norsk? Hvordan er et for en fremmedspråklig å lære norsk?

Det er en skoleoppgave og trenger hjelp, helst svar fort

Anonym poster: 10c172b77fa6fea4536fb15a57b1026d

[AnonymBruker]

Som overskriften sier

Er det noen her inne som har ett annet morsmål, som har flyttet til Norge og måtte lære norsk? Hvordan er et for en fremmedspråklig å lære norsk?

Det er en skoleoppgave og trenger hjelp, helst svar fort

Anonym poster: 10c172b77fa6fea4536fb15a57b1026d

Jeg kan hjelpe deg. Kom til Norge for noen år siden... Men hva mener du med "hvordan det er" bortsett fra om det er lett eller vanskelig?

Vanskelighetsgraden er avhengig av hvor man kommer fra. Har man et morsmål som er mer kompleks enn norsk eller som også har germanisk opprinnelse, er det lettere....

Anonym poster: fd65493789d1502689c3744cc880638a

[Gjest DevilAngel]

Jeg kan hjelpe deg. Kom til Norge for noen år siden... Men hva mener du med "hvordan det er" bortsett fra om det er lett eller vanskelig?

Vanskelighetsgraden er avhengig av hvor man kommer fra. Har man et morsmål som er mer kompleks enn norsk eller som også har germanisk opprinnelse, er det lettere....

Anonym poster: fd65493789d1502689c3744cc880638a

Hva var det som var annerledes med norsk og ditt morsmål? Hva var det vanskeligste med språket? Var det enkelt eller vanskelig å lære? Tok det lang tid? Hva var det som var vanskelig, som lyd, grammatikk osv.

[AnonymBruker]

Så lenge man får tak i kebab går alt! Alt var verre før man fikk tak i kebab her i landet! Grammatikken går mye lettere å lære når man spiser kebab.

Anonym poster: 012ddc10c94f654a397045d8998cfac8

[AnonymBruker]

Så lenge man får tak i kebab går alt! Alt var verre før man fikk tak i kebab her i landet! Grammatikken går mye lettere å lære når man spiser kebab.

Anonym poster: 012ddc10c94f654a397045d8998cfac8

Anonym poster: 10c172b77fa6fea4536fb15a57b1026d

[AnonymBruker]

Så lenge man får tak i kebab går alt! Alt var verre før man fikk tak i kebab her i landet! Grammatikken går mye lettere å lære når man spiser kebab.

Anonym poster: 012ddc10c94f654a397045d8998cfac8

Ops, Veldig fint svar. det hjelper meg sikkert mye med oppgaven.

Anonym poster: 10c172b77fa6fea4536fb15a57b1026d

[AnonymBruker]

Hva var det som var annerledes med norsk og ditt morsmål? Hva var det vanskeligste med språket? Var det enkelt eller vanskelig å lære? Tok det lang tid? Hva var det som var vanskelig, som lyd, grammatikk osv.

Jeg er fransk og har lært engelsk og italiensk på skolen. Det, uansett hvor man kommer fra, er en stor fordel å kunne flere folk, i likhet med folk som kommer fra to-språklige familier.

Den største vanskeligheten for meg som har et latinsk morsmål, var begynnelsen. Å lære å uttale bogstavene og klare å si "vanskelige" ord. Lyden "kj" har jeg merket etter to år! Nå behersker jeg den, men det har krevet mye mer innsats enn noe annet ved språket. Selv om det sikkert virker som en bagatell for dere.

Nå tenker jeg meg om, og den største vanskeligheten har faktisk være lange og korte vokaler. Der tar jeg fortsatt feil noen ganger. (for esempel sa jeg den er penn istedenfor pen, finn isteddenfor fin. Og det er de fleste franske som har vanskeligheter med, for vi har ikke det i språket vårt, vet du)

Resten er mye lettere. Det er jo noen ureggelmessige verber, men det er det på engelsk også.

Det norske ordforråd er relativt svak. Ofte synes jeg det skulle finnes flere ord fordi jeg vil uttrykke en liten nyanse, men de finnes ikke på norsk.

Grammatikken er litt rar, husker det var mange unntak på reglene, og man må bare lære dem utenat, så det krever innsats. Men gir man den nødvendige innsatsen, kan jeg heller ikke si at det er så vanskelig. Det er bare at noen ganger, når man er i læreprosessen, tener man at man aldri skal få det til. Og så plutselig et par uker senere er det assimilert.

Heldigvis er det flere og flere norske ord som kommer fra engelsk eller fransk (som assimilere for eks) og noen av dem kan høres "snobbe" ut (viser til en tråd her på KG), mens de er helt vanlige ord på fransk. Der har jeg en fordel

Verbene er det letteste som finnes for meg. Uansett hvilket subjektiv det er, bøyes verbet alltid på samme måte. Jeg er, du er, vi er. Stor fordel!!

Det tok meg 6mnder før jeg kunne ha enkle samtaler med nordmenn jeg traff, men da måtte de snakke sakte, og helst ikke dialekt.

Ellers kan jeg si at det er etter 2 år at jeg kunne forstå alt som ble sagt på tv, radio, skrevet på dagbladet. For aftenposten tok det litt mer tid, for der har de (for meg som er utlending) lange og kompliserte setninger med vanskelige ord. Men jeg må si at jeg unngikk å lese DB eller VG, leste bare aftenposten, og det hjalp meg veldig mye å lære språket.

Nå (etter 4 år i Norge) føler jeg meg ganske vel med språket, men åpner ordboka mi minst én gang per dag

Norsk er et veldig fint språk, det høres ut som man sang (Spesielt da jeg snakket lite, da).

Og i tillegg til korte og lange vokaler, må jeg påpeke noe: man opplever det som et lite kultursjokk : tonefallet.

Noen ganger om man skal si noe på norsk med norsk tonefall, hadde det vært fornærmerende eller uttrykke noe negativt. Det tar tid å lære seg det, og bli vant til det, og å bruke det også. Da må man være nysgjerrig.

Men det motsatte stemmer også, vet at jeg er blitt kvitt min måte å si noen ting på, for om den passet utemerket på fransk, var det tonefallet litt frekk på norsk, ellers kunne jeg virke litt brutal.

En siste ting som jeg kommer på : ofte med nordmenn er setninger lange, spesielt på tlf eller face to face. De skal si noe, og bruker to laaaange setningner for endelig å omme til målet. Hos meg kommer man fort til målet, og utdyper etterpå. Det irriterer meg fortsatt litt noen ganger, hehe

Tror jeg svarte på det meste, men du kan gjerne stille flere spørsmål utifra det jeg har skrevet her

Anonym poster: fd65493789d1502689c3744cc880638a

[AnonymBruker]

Husker jeg snakket med en dame fra Afrika. Hun snakker bra norsk nå, men fortalte at når hun først kom til Norge så kom hun til Namsos hvor hun og gikk på norskkurs. Hun fortalte at hun syntst det var veldig vanskelig og komplisert fordi språket de skulle lære virket annerledes enn det språket de hørte i nærmiljøet. Alle ordene var ulike.

Anonym poster: a8102fe378c424e81d6d9fae871d3700

[AnonymBruker]

Ville tilsette noen ting her : det er mye mer enn bare språket man skal lære når man kommer til et nytt land, man opplever kultursjokk, det er noe helt annet enn å være på ferie i utlandet. Det var for meg en deilig følelse, men allievel ganske forvirrende. Man vet ikke lenger hvordan man skal oppføre seg eller tolke noe som er blit sagt eller gjort. På foleuniversiteter gjør de en utmerket jobb, man lærer mye om det norske samfunnet, om Ola Nordamnn, og det er spennende.

En liten anekdot om de lange og korte vokaler: hver ENESTE GANG jeg handlet, da kassadama (elle rmannen) spurte om jeg ville ha en pose, svarte jeg "ja, takk". Første gang sørget jeg for ø høre hva personen før meg svarte for å svare det samme.

Men likevel, hver ENESTE GANG ga de meg ikke pose. Så jeg måtte be om den om igjen.

Etter lang tid spurte jeg min lærer om det var noe galt i svaret mitt. Da fikk jeg vite at ja har lang vokale, neihar kort vokale, og at siden lyden ligner, må man sørge for å ha lang vokale.

Så nå svarer jeg enten "jaaaaaa, takk" eller "gjerne, takk". En liten detalj, en liten bagatell, som var et fullstendig mysterium for meg..

Anonym poster: fd65493789d1502689c3744cc880638a

[curiousity]

Kor vanskeleg det er, kjem an på kva morsmålet personen som skal lære seg norsk har. Kan kome med nokre døme:

Norsk kan seiast å vere eit svakt syntetisk språk. Det vil seie at vi til dømes nyttar bøyingendingar/suffiksar (å leve lev-de), som markerar av noko skjer i fortid. Medan somme språk er analytiske. Tyrkisk er eit språk som er analytisk og som har indre bøying, om eg ikkje tek feil. Det kan gjere det vanskelegare for ein som har tyrkisk som morsmål å lære seg norsk. Googl skilnaden mellom desse.

Noko anna er ordstillinga. Norsk er eit typisk SVO-språk. I ei heilsetning vil difor subjektet i setninga kome først, deretter verbalet, så objektet, som i: Mannen(S) såg(V) kona(O). Tyrkisk er i samanlikning eit SOV-språk, i tillegg til at kasusform bestem kva som er subjekt og objekt i setninga.

Når ein person skal lære seg norsk, er det vanleg med innlærarfeil eller mellomspråk, som då vert ei blanding mellom morsmålet og norsk. Til dømes at ein brukar tyrkisk ordstilling, men norsk vokabular når ein skriv ein tekst.

[Gjest Eurodice]

Husker jeg snakket med en dame fra Afrika. Hun snakker bra norsk nå, men fortalte at når hun først kom til Norge så kom hun til Namsos hvor hun og gikk på norskkurs. Hun fortalte at hun syntst det var veldig vanskelig og komplisert fordi språket de skulle lære virket annerledes enn det språket de hørte i nærmiljøet. Alle ordene var ulike.

Anonym poster: a8102fe378c424e81d6d9fae871d3700

Afrika er det nest største kontinentet på jorden med mange land. Det er ikke slik at alle snakker samme språk. Hvilket land kom denne damen fra?

[AnonymBruker]

Afrika er det nest største kontinentet på jorden med mange land. Det er ikke slik at alle snakker samme språk. Hvilket land kom denne damen fra?

1) Hovedpoenget her var ikke hvilket land hun kom fra/hvilket morsmål hun hadde, men derimot at det språket hun lærte på skolen (bokmål) var annerledes enn det hun hørte rundt seg (namsosdialekt).

2) Afrikanske språk (om man ser bort fra afrikaans o.l.) har ganske mye til felles som skiller dem kraftig fra norsk. Afrikanere som vil lære norsk, støter derfor på mange av de samme problemene, uavhengig av hvilket afrikansk språk de har som morsmål.

Anonym poster: b661a687f0c0ed254da2d303e1e130c0

[AnonymBruker]

Jeg kan egentlig ikke si mye om dette, men det kommer jo veldig an på hvilke språk du snakker fra før av. Mitt morsmål er norsk, men siden jeg kan både engelsk og tysk, ble nederlandsk ganske lett for meg. Men nå er nederlandsk ikke det verste for nordmenn å lære uansett. Vil tro tyskere og nederlendere kan lære norsk lettere enn folk fra mange andre land. Kanskje engelskmenn også, da heller ikke norsk og engelsk grammatikk ikke er så forferdelig ulik. Verst er det vel for folk fra andre verdensdeler med hele andre språk og alfabet enn oss. Men spanjoler, italienere og franskmenn, som snakker latinske språk, vil sikkert ha større vanskeligheter enn de med germanske morsmål, da latinsk blir en helt annen språkgruppe igjen. Vi nordmenn kan jo se likheter i flere ord på både tysk, nederlandsk og engelsk, men skal vi lete etter norsk-lignende ord i det spanske språket, blir det mye, mye verre.

Anonym poster: dd7aa44e7a6708f12612ecff432d677c

[Pawn Hearts]

Et eget problem med uttalen er forskjellen mellom tonem én og to. I Europa finnes det fenomenet bare på norsk, svensk og litauisk og i serbokroatiske språk. De fleste utlendinger vil ikke engang høre forskjellen mellom bønder (tonem én) og bønner (tonem to) - og de vil uttale bønner som bønder. Hvis det mot formodning er en utlending som behersker gammelgresk eller vedisk sanskrit, er sjansen større for at vedkommende vil klare å skjelne mellom de to.

[Rskre]

Et eget problem med uttalen er forskjellen mellom tonem én og to. I Europa finnes det fenomenet bare på norsk, svensk og litauisk og i serbokroatiske språk. De fleste utlendinger vil ikke engang høre forskjellen mellom bønder (tonem én) og bønner (tonem to) - og de vil uttale bønner som bønder. Hvis det mot formodning er en utlending som behersker gammelgresk eller vedisk sanskrit, er sjansen større for at vedkommende vil klare å skjelne mellom de to.

I norsk mål finn ein minimale par med ustemd og stemd lyd i utlyd ("litt - lidd"). Dette er meir merka enn same kontrast i framlyd ("tine - dine") eller innlyd ("lite - lide"). Det er lettare å tileigne seg ein slik kontrast i framlyd enn i inn- eller utlyd.

Språk som inneheld stemmingskontrastar i framlyd, innlyd og utlyd er forutan norsk t.d. engelsk, arabisk og svensk. Medan på tysk, polsk, gresk og japansk har dei ikkje kontrast i utlyd, men i framlyd og innlyd. Korsikansk og sardinsk inneheld kontrast berre i framlyd. Medan koreansk og kantonesisk inneheld ikkje kontrast i nokon posisjon.

Ut frå dette kan ein seia at ein nordmann (vi har t.d. kontrast mellom "lapp" og "labb") ikkje vil ha vanskar med å uttala tyske ord som vantar ein slik kontrast i utlyd. Ein koreanar som vil lære tysk lyt for sin del meistra ein kontrast som ikkje finst i nokon posisjon i morsmålet, og ein kan venta at den koreansktalande vil produsera mykje feil uttale medan ein tyskar som lærer norsk kun vil ha vanskar med utlyd. Den som vil ha størst vanskar er altso koreanaren som ikkje har stemmingskontrastar i nokon posisjon av ordet.

Endret 13. april 2013 av Rskre

[Pawn Hearts]

I norsk mål finn ein minimale par med ustemd og stemd lyd i utlyd ("litt - lidd"). Dette er meir merka enn same kontrast i framlyd ("tine - dine") eller innlyd ("lite - lide"). Det er lettare å tileigne seg ein slik kontrast i framlyd enn i inn- eller utlyd.

Språk som inneheld stemmingskontrastar i framlyd, innlyd og utlyd er forutan norsk t.d. engelsk, arabisk og svensk. Medan på tysk, polsk, gresk og japansk har dei ikkje kontrast i utlyd, men i framlyd og innlyd. Korsikansk og sardinsk inneheld kontrast berre i framlyd. Medan koreansk og kantonesisk inneheld ikkje kontrast i nokon posisjon.

Ut frå dette kan ein seia at ein nordmann (vi har t.d. kontrast mellom "lapp" og "labb") ikkje vil ha vanskar med å uttala tyske ord som vantar ein slik kontrast i utlyd. Ein koreanar som vil lære tysk lyt for sin del meistra ein kontrast som ikkje finst i nokon posisjon i morsmålet, og ein kan venta at den koreansktalande vil produsera mykje feil uttale medan ein tyskar som lærer norsk kun vil ha vanskar med utlyd. Den som vil ha størst vanskar er altso koreanaren som ikkje har stemmingskontrastar i nokon posisjon av ordet.

Det har jeg aldri tenkt over før. Mens det er lett å finne et minimalt par av den typen på engelsk (f.eks. cab/cap), kommer jeg ikke på et eneste på tysk eller gresk. Og nå slo det meg også at de fleste greske ord jeg kan ender på en vokal. På gresk har man forresten ikke t etter n heller (ni+tau uttales enten nd eller bare d). Det samme gjelder p etter m: mi+pi blir enten b eller mb. Derfor kan man av og til i Hellas se at restaurantene frister med "lamp chops".

[Rskre]

Det har jeg aldri tenkt over før. Mens det er lett å finne et minimalt par av den typen på engelsk (f.eks. cab/cap), kommer jeg ikke på et eneste på tysk eller gresk. Og nå slo det meg også at de fleste greske ord jeg kan ender på en vokal. På gresk har man forresten ikke t etter n heller (ni+tau uttales enten nd eller bare d). Det samme gjelder p etter m: mi+pi blir enten b eller mb. Derfor kan man av og til i Hellas se at restaurantene frister med "lamp chops".

Det var no ein skulle hatt gresk tastatur, døma vert ikkje heilt korrekte då eg er vonlaus dårleg på det her med datamaskiner. Elles likar eg best å take opp slike emne i dagboka mi, der eg har høve til å nytta eit meir konservativt språk enn andre stadar på KG.

Alle greske ord endar på ein vokal eller ein av dei tre konsonantane ν, ρ og ξ. Unntak er εχ og ουχ. Skulle ein annan konsonant ha stått sist i ordet, fell han burt.

Når eit ord endar på vokal, og det neste byrjar med vokal, vert det eit "gap" (hiatus) som hellenane ikkje likar. Difor kastar dei gjerne burt ein av desse vokalane, men berre når han er stutt. Dei set då ein apostrof der vokalen skulle stå frå fyrst av. Sume tider smeltar dei to vokalane saman, og dei to orda vert til eitt. Dette kallar vi krasis (blanding). Då set dei ein krull over vokalen. Det er same teiknet som spiritus lenis, men vert her kalla kroonis. Har vokalen spiritus asper, set ein ikkje koronis.

Dativformer på δι og verbalformer for tredjeperson eintal på δι og ε.

Sume stavinger er lange, andre stutte. Dette har innverknad på tonelegginga.

Ei staving er lang når ho har lang vokal eller ein diftong. Då seier vi at ho er lang av natur. Ei staving er lang når det kjem minst to konsonantar etter vokalen, jamvel om vokalen er stutt. Slik ei staving seier vi er lang ved posisjon. Er dei to konsonantane derimot ein eksplosiv med ein nasal eller kikvid etter, treng stavinga ikkje vera lang.

Når to vokalar vert samandregne, får den nye vokalen aksent dersom ein av dei to gamle vokalane hadde aksent, elles ikkje. Når den fyrste av dei to samandregne vokalane hadde aksent, får den nye vokalen cirkumfleks. Hadde den siste vokalen askenten, får den nye akutt; det siste er heller sjeldsynt.

Tonelause ord. Kvart ord har jamt ein aksent: Men sume småord er så lite sjølvstendige at dei liksom legg seg attåt anten ordet framføre (då kallar vi dei enklitika), eller ordet etter (proklitika), og er å rekna for eitt ord med dei. Desse småorda har då ikkje alltid aksent.

Står eit proklitikon sist i setninga, eller eit enklitikon fyrst, har dei sjølvsagt aksent, likeeins eit proklitikon når eit enklitikon kjem etter.

Endret 13. april 2013 av Rskre

[AnonymBruker]

Afrika er det nest største kontinentet på jorden med mange land. Det er ikke slik at alle snakker samme språk. Hvilket land kom denne damen fra?

Det er ikke relevant hvor hun kom fra.

Anonym poster: a8102fe378c424e81d6d9fae871d3700

[AnonymBruker]

1) Hovedpoenget her var ikke hvilket land hun kom fra/hvilket morsmål hun hadde, men derimot at det språket hun lærte på skolen (bokmål) var annerledes enn det hun hørte rundt seg (namsosdialekt).

Anonym poster: b661a687f0c0ed254da2d303e1e130c0

Ja akkurat.

Anonym poster: a8102fe378c424e81d6d9fae871d3700

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet på annet språk. Minner om KGs regler om at innlegg skal skrives på bokmål eller nynorsk.

Daenerys, mod.

Endret 14. april 2013 av Daenerys