Jump to content
Sign in to follow this  
WildThing

Steel Bars Wrapped Around This Heart Of Mine

Recommended Posts

Teqi

Kommer over en tur i sept! Woha!

Skulle gjerne drasset med meg deler av gjengen, samt Bocca og Metro, men jeg er ikke så fan av enkelte medlemmer i gjengen *flirer*

Skrik ut neste gang du er her! Regner med det ikke er sååååå lenge til du skal bort å hilse på lille frøken dings! Da blir det 10 minutter til overs til meg og håper jeg! ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

WildThing

det er kun kort tid til, helt sant :) har kjørt forbi valle et par ganger og følt meg skyldig for at jeg ikke har ramlet innom, jeg skammer meg.

nå er vi endelig flyttet inn i bungalowen vår, og alt er bare stas. ja, sånn rent bortsett fra at jeg har fått en stue med bare gipsvegger. helvete å henge opp ting, plutselig. JEG LIKER TREVEGGER!!

hadde fantastisk hjelp i noen venner, spesielt giacomo sveiset ihop verdens beste middag for oss! den mannen er fantastisk, jeg blir stadig like imponert

Share this post


Link to post
Share on other sites
Teqi

Du BØR skamme deg! Neste gang skal jeg løpe ut i veien og legge meg ned! JEg må bare finne ut når neste gang er.. Detaljer detaljer.. :P

Du.. Det er lett å henge ting opp på gipsvegger, man bare banker seg frem til hvor det er ok å henge ting opp! Er jo easy, men kanskje ikke det beste for perfeksjonister som vil ha ting akkurat DERRR!!!!! :fnise: Bare ikke gjøre som jeg gjorde med en gang jeg flyttet for meg selv, hang opp tven på ett random sted.. BADABRAK sa det.. Tven overlevde.. verre med veggen *host*

Godt dere har kommet dere i hus! :D

Edited by Teqi

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

Det er så mye som skjer i disse dager. Jeg har flyttet. Jeg har fått det jeg aldri har hatt på mange herrens år; et hjem. Jeg har rett og slett funnet ro.

Men jeg har også fått kjenne hvor jævlig mye jeg har gitt faen i kroppen min de siste årene. For den er sliten, og den har fått nok. Jeg får knapt gjort noe som helst uten at jeg blir minnet på dette. Og jeg er så bedrittent lei.

I går begynte jeg igjen med de forpulte hosteanfallene mine. De er brutale, og de gjør utrolig vondt. Det hender jeg besvimer fordi jeg ikke får luft. Det skjedde natt til idag.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg lå der, men jeg merker etterpå at jeg kjenner jeg er ufattelig sårbar. En av de siste gangene dette skjedde så falt jeg overende baklengs og knuste en kommode i gangen til meg og ex. Hun satt og spilte dataspill med headset på. Hun fikk ikke med seg hva som skjedde. Jeg vet ikke hvor lenge jeg lå der, men det er jævlig å tenke på at OM jeg hadde kuttet meg eller knekt noe - så var jeg allikevel helt alene.

Og slik var det i natt også, jeg vet ikke hvor lenge jeg var ute av drift. Alt jeg vet er at hodet lå rett ved siden av jern-peisen vår, og at fruen sov. Jeg er dønn alene fordi kroppen faktisk bestemmer når det er nok. Den sier ikke ifra eller alarmerer de rundt meg.

Og det, det er en av de få tingene som rett og slett skremmer meg, og er ekkelt å tenke på.

Jeg føler meg som en skikkelig has-been. Det er ikke mange årene siden jeg var supermann og klarte alt. Det er ikke lenge siden jeg var toppen av verden, og litt mer. Det er ikke så veldig lenge siden jeg var så jævlig cocky over mine egne evner og helse. Nå er jeg bare drittlei meg selv, og føler meg alt annet enn attraktiv eller innbydende. Og, jeg hater når jeg selv whiner.

Share this post


Link to post
Share on other sites
FrkSvår

Du er så mye for meg, på ingen måte noen has-been.

Du er familien min, og vi har så utrolig mye fint foran oss.

Jeg skulle til å skrive at du er fremtida mi, men det hørtes litt flåsete ut, samtidig er det jo også sant. Vi har faktisk en fantastisk framtid foran oss. Vi har to kjempefine barn, og om under en mnd skal vi avgårde for å se på barn nummer tre i familien borte på Ahus.

Jeg teller dager til vi får hilst på han/henne på ordentlig, visste du at det bare er rundt 170 dager igjen?

Jeg gleder meg mer og mer hver dag til å komme hjem, hjem til oss.

Spesielt nå som vi bor et sted som føles så mye mer vårt, og ikke minst så mye mer hjem enn der vi har bodd fram til nå.

Du er best.

Edited by hjärterdam

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

Det er nettopp det. Det er mye barn, det er mye fremtid, det er mye alt det der. Men jeg mister taket på meg her og nå, fordi jeg fungerer ikke her og nå.

Jeg bare er, og jeg er faen ikke god på det heller.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Teqi

Ta vare på deg selv :hjerte:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tekola

Det blir nok bra, skal du se :kose:

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

bra og bra. det er litt det der jeg egentlig har sluttet bry meg om, alt som "blir". det som ikke er, blir sjeldent. det der med å vente.

og jeg er så forpult lei av å vente. jeg må alltid vente. venting gjør meg verdiløs og identitetsløs.

jeg forsøker desperat å leve NÅ, men verden er noget uenig. svaret mitt bruker være å gi blanke faen. det kan jeg ikke nå.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

I går hadde jeg et maraton med montering av IKEA-hyller og fjas. Ikke helt ferdig enda, har en liten handletur igjen - men den må vente litt. Og det er egentlig litt greit, for jeg ble litt akutt lei.

det fine med å få hyller på plass, er at jeg får oversikt over hobby-greiene mine. noe sier meg at jeg kommer til å være godt i gang med en og annen modell før denne uken er over.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

Og så levde de lykkelig alle sine dager. Vene prinsesse, dei kallar meg prins.

Livet i Kleinstrumpf er storartet om dagen. Jeg slapper av og har sånn hverdag, og det er kult. Har fått mitt eget "hjørne" i huset, og det er enda kulere. Det er mye som er annerledes i forhold til hva jeg er vant med etc, men det er faen meg på tide at jeg får litt utfordringer der også. Ikke alt er like lett, og det er nok et par ting jeg burde/må omstille meg på - men jeg antar at det er slik det skal være. Belønningen er de fine øyeblikkene. Vårt hjem har allerede mange slike.

Ellers er det full fart på sykehuset i morgen, grugleder meg. Endelig inn og få en orden på magen. Jeg ser så utrolig frem til å finne ut hvor mye det hjelper på den daglige formen min. Jeg ser frem til å begynne trene igjen. Og ikke minst, kunne ete hva jeg vil. OG FÅ KJØRE LASTEBIL!!!

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

På full fart til sjukehuset, men tar meg en liten pust i bakken først. Er utrolig deilig å lese avisene idag og se at det endelig er en ny regjering på gang! Det betyr ganske store muligheter til endelig å ta helt av og satse i firmaet. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

æ har så løst te å dains me dæ

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

WildThing

Min far har kreft. Igjen. Lungekreft. Sånn er det. Jeg har vel egentlig skjønt det, uten at han sa noe som kan kalles direkte. Men jeg er ikke spesielt blind. Eller døv.

Jeg er ikke sjokkert, jeg er heller ikke redd. Jeg er oppgitt. Jeg er lei. Jeg er en slags trist. Og, jeg er langt unna.

Jeg har alltid vært langt unna.

Jeg kjenner ikke min far sånn veldig godt. Men jeg kjenner ham godt der jeg jeg feks kjenner meg igjen. For det er rart med det hvor lik jeg er min far på enkelte områder, når man legger til grunn at det ikke er han som har vært der som far under min oppvekst. Han har ikke hatt farsrolle ovenfor meg. I senere tid har vi vært mer kollegaer og venner enn far og sønn. Jeg har ikke den pappa-respekten, om man kan kalle det for det, for ham. Det har jeg ikke for noen. Men det betyr ikke at jeg ikke er glad i ham, eller at jeg ikke bryr meg om ham. Han er - når du koker det ned - min far. Yrkessjåføren. MPen. Utestedseieren. Alt jeg selv ble, med noe variasjoner.

Vi er skummelt like, når du først koker oss ned.

Men jeg nekter å daue av lungekreft. Jeg har for lengst begynt å prøve ta vare på kroppen min. Hvorfor i helvete kunne ikke gamlingen gjøre det samme?

Jeg virkelig hater tobakk. Jeg er dritlei av å miste de beste rundt meg på grunn av et jævla idiotisk "nytelsesprodukt".

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

Jævla rutiner. De tar aldri slutt. De tar aldri ende. Samme greiene om og om igjen, ting brukes og må vaskes, stelles, dilles, gjøres om og herjes slik at de kan gjenta samme aktivitet flere ganger. Aldri hadde jeg sett helt for meg at det man faktisk bedriver med her i det sivile helvete, er vaktmestertjenester.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

Livlige tider, det skal jaggu meg sies. Det skjer omtrent litt for mye crap i disse dager enn jeg egentlig setter pris på. Jeg gjemmer meg i familieidyllen imens.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

året er 2013. måneden er november. datoen er 5. klokkeslettet er noe før 12, om dagen. i stuen fyker det sort pels på fire bein rundt, i ren aryton senna-stil. vel, mer nascar egentlig, siden gutten smeller inn i dører og vegger uten å bry seg. fruen er på fysioterapi med gravid-kroppen sin. på stereoen synger kim larsen til meg om De Smukke Unge Mennesker. jeg selv er halvvåken og groggy, og sitter ved edb-maskinen og skummer gjennom de siste nyhetene på nettaviser etc. idag var det mer elendighet enn i går. noen burde føre statistikk.

peisen står bak meg og eter vedfavner som tyggis for å jage før-vinterkulden til helvete på dør, idag var det sensasjonelt kaldt her i huset. det pleier det ikke å være her, nemlig. kaldt altså.

kom og få klem.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

jeg har vært i bergen. jeg og hunden. vi har besøkt datteren og familien min. stor stas og kjempekos. det var befriende herlig å dele en dag sammen med min mor og min datter. de ser hverandre alt for lite, og jeg merker at begge to søker og trenger hverandre veldig. jeg gleder meg til neste gang, og jeg gleder meg også til den tiden de to begynner være med hverandre uten at jeg nødvendigvis trenger være der.

men mest av alt gleder jeg meg til å se verdens beste datter igjen.

jeg elsker bilen min. den har nå endelig blitt prøvd på vinterføre, og den sitter som et solid skudd i baugen på blücher. en fryd for en bil-idiot som meg.

vovven vokser som faen, han er allerede blitt svær og blytung - men er ikke i nærheten av hva han faktisk skal veie. eller størrelse i det hele tatt. han har begynt å bli roligere også, og det er litt praktisk. vi er nesten ferdige med uhell i tiss og bæsj-kategorien. og, jeg er kjempestolt når absolutt alle som møter ham er imponert over hvor utrolig lydig han er.

og foten er ødelagt. veldig ødelagt. jeg bare aner ikke hva i helvete jeg har gjort med den. det var slik i fjor også, det ER mulig det henger sammen med en viss tur til et land langt borti gokk hvor alle er slemme med hverandre. jeg var slem med meg selv og falt ned en skråning. men jeg kan ærlig talt ikke erindre at jeg skadet meg akkurat der hvor jeg har mongo nå.. jeg er vel heller blitt gammel.

en helg uten fruen var faktisk forferdelig. det er veldig ok å være der hun er. hun gir meg ro. born to make her happy etc. jeg gleder meg til vi skal få en kveld med bare oss igjen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

en ting forandrer seg tydeligvis ikke; døgnrytme. jeg har tusen milliarder ting å gjøre i morgen (ok, overdriver litt) - men ikke faen om hodet skal stenge ned og ta natt :(

så ikveld har jeg selskap med gordon setteren, mens vi ser på tv.

han ser komisk nok på tv. følger nøye med. dyreprogrammer med fugl er favoritten.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

jeg er drittlei. gjennomført drittlei. har ikke så mye grunn til det, men det forhindrer meg ikke i å være det allikevel.

for noen få år siden var jeg også drittlei, men jeg visste ikke i grunnen hva det var som drev meg til å være det. vel, altså. jeg var fullstendig klar over min tilværelse i to jobber som kun handlet om konflikt og drit. jeg var absolutt med på at den private delen av meg, den jeg var "hjemme", den var ikke spesielt oppløftende. forhold fra helvete og egentlig godt fornøyd etterhvert med å ikke være i forhold.

det var så mye de siste årene før jeg havnet her, jeg vet knapt hvordan man skal begynne. jeg har virkelig gjort alt.

så joda, den gangen var jeg egentlig veldig klar over at jeg hadde god grunn til å være drittlei.

så hva er greia idag da? hva i all verden plager unge lovende hr tm? hvor er det det brenner, hvor synker skipet? hvad hender?

alt er jo perfekt, rekkehus, stasjonsvogn, 2.5 barn og hurramegrundt. setter. husbygging. etc. dette er jo det jeg ville ha, nå har jeg det - og misforstå meg så jævlig - jeg er veldig happy for det! veldig!

men jeg mistet noe på veien. det skjedde den gang da, i det forrige livet mitt. for det første kysset jeg helsen min farvel og ga den fingeren. magesår, ødelagt fot og diverse andre greier jeg aldri trodde jeg skulle bli gammel nok til å få. nå er jeg bare alt for ung for å ha det.

så den sivile tm skal slite med ting stats-tm gjorde mot kroppen de skulle ha i felleseie. og det sliter veldig, sann mine ord. jeg kjenner det gjør veldig mye med humøret og alt annet. jeg orker ikke. og, jeg føler meg dum fordi det er jo min egen skyld.

jeg mistet meg selv baki historien et sted. jeg er blitt et feit, ufungerende vrak. jeg er blitt en ekkel skygge av noe jeg var stolt av, men aldri tok æren til å være stolt av.

jeg er en forbannet svær idiot.

alt irriterer meg. alt går sakte. livet i det sivile helvete handler om rutiner jeg egentlig aldri blir klok på, fordi disse rutinene problematiseres og vanskeliggjøres av så forbannet mye tull. andre mennesker rundt om i det sivile helvete er egosentriske og totalt uten ære, fornuft eller noe som helst som moral.

jeg var på obs for to uker siden, på mandagen. handling etter helg. resupplering av kjøleskap og slikt. rutine. jeg kommer ut til skadet bil.

jeg har en flett ny mazda 6, den aller første som ble solgt i norge. jeg kjøpte den før bilen ble lansert på det norske markedet. på det europeiske markedet. jeg bestilte bilen basert på bilder fra paris motorshow 2012. den skulle jeg ha. stasjonsvogn til meg og min datter. jeg ville ha ny bil når jeg da skulle pendle mellom narvik og bergen. det ble stasjonsvogn fordi jeg savnet å ha hund. logisk kjøp. valgte fargen soul red fordi den var dritpen. jeg ga en lang faen i at den kostet veldig mye penger ekstra, det ble allikevel slik at jeg gikk for dyreste utstyrsvariant siden det var eneste mulighet for å få både skinnseter og bensinmotor. den fikk alt. 450.000 bil, det var premien min for å skifte fra konflikt-liv til konstruktiv tilværelse.

så dukker min nåværende frue opp. vårt felles barn var et faktum ganske umiddelbart. noe av det beste som har skjedd. det var solid praktisk at jeg hadde stasjonsvogn da. jeg hadde vært flink.

den bilen er premien min. den er ubetydelig i forhold til masse av det andre fete leketøyene jeg har hatt - og ikke minst fremdeles har. jeg har fått skadet så mye biler før, og jeg har absolutt ødelagt en del selv også.

men denne gangen, utenfor obs. fordi en idiot ikke kunne rygge ut av sin egen jævla parkeringsplass med volvoen sin. for en lakkskade og knust baklykt til 20.000,-

det sender meg rett i kjelleren. jeg gir bare opp. jeg får faen meg ikke lov til å ha noe fint uten at en eller annen jævla kødd skal komme og fucke det til.

det blir ingen politianmeldelse fra meg. jeg skal betale dette selv - inntil videre.

jeg så bilen da han forlot. jeg vet hva jeg leter etter. det er ikke SÅ mange sølvgrå volvo v70 uten rails og med stickers fra tyske motorveier i frontruten.

vi skal hente frem han der destruktive oversaklige fyren fra fortiden en gang til når jeg finner denne herren som ikke kan rygge volvo.

skal vi spille spill, så spiller vi etter mine jævla regler.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...