Jump to content
Sign in to follow this  
WildThing

Steel Bars Wrapped Around This Heart Of Mine

Recommended Posts

Fortsetter under...

WildThing

Another sleepless night. Kroppen er ikke helt på min side, fremdeles. Hatt en fin dag sånn forøvrig, men merker at jeg er veldig sliten. Er så utrolig lei dramaqueens og pissprat. Har noen runder til å gå, men det går greit. Når jeg er ferdig med det hele, så har jeg store planer om å slutte tillate meg å stole så veldig på folk, uansett om jeg kjenner dem fra før eller ei.

Og. Jeg skal skjemme meg bort. Og fruen. Vi fortjener det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

Så forpult jævlig lei av å være sjuk. Hva pokker skjedde med kroppen min?

Share this post


Link to post
Share on other sites
FrkSvår

Skulle ønske det var mer jeg kunne gjort for deg, hater å se deg sjuk og håper du er bedre i dag.

Håper du sover enda og får sovet ut litt ordentlig, ringer deg når jeg drar fra jobb :hjerte:

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

en gang for lenge siden. i februar 2012. da skrev jeg en sangtekst, som jeg den gang mente var veldig ekte og veldig meg. jeg ville den skulle være det.

idag har jeg kommer frem til at det er den ikke.

den handler om det å forandre seg, og kanskje litt om det å bli voksen. den heter dermed passende nok "reformasjonen", og det er helt korrekt at jeg dengangen begynte på en ganske heftig reformasjon.

men jeg innser at jeg har vel trodd at den var mer positiv enn hva fakta og sannheten faktisk er.

for.

jeg har ikke blitt bedre. jeg har tvert imot sluppet taket på en verden jeg absolutt tilhørte, men som jeg ikke greide holde følge med lengre. den var full av vold og kaos. kriser. vonde øyeblikk. harde opplevelser. en hel del aksept på at man ikke kan berge verden, fordi verden ikke vil berges. verden er på veg til helvete i et skip uten seil og ror. knapt kjøl. og jeg nektet fortsette mer, og tok en livbåt.

jeg er av kaoset, men det er bare det at jeg kan ikke annet enn kaos. eller. joda. jeg kan annet, jeg er flink til å lære. livet er en dans man lærer mens takten går. noen ganger leder man, noen ganger må man følge. alt det der er vel og bra, men problemet er at jeg er blitt gammel. veldig gammel. og jeg har vært veldig ung. veldig ung.

jeg har vært så jævlig ung og dum at det er til å spy av.

jeg har gitt fra meg alt jeg har. idag har jeg ingenting. jeg er på totalt bar bakke av erfaringer og goder. jeg er tom. jeg er ubetydelig. jeg er rett og slett et navn en plass i et dokument, men uten rettigheter. jeg er han som blir skjøvet ut fordi jeg ikke tilhører denne verden.

jeg er eid.

jeg er en rekvisitt.

den tragikomiske forestillingen livet mitt har vært av vold, krig og faenskap har gjort meg til en statist i min egen verden, og jeg HATER det.

ikveld innså jeg at det er faktisk derfor jeg ikke har greid å få ro. for dette har jeg visst i mange år, men aldri akseptert eller villet skjønne.

til deg som leser dette. aldri svik deg selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

"smerte er midlertidig, ære varer evig!"

det var et av utallige motto vi hadde der jeg "kommer fra" (les: forsvaret) og jeg har jaggu meg levd etter at smerte går over, så til de grader.

men jeg merker nå at jeg er dritlei smerte. det er nok sannhet at jeg takler smerte på et litt usunt/unormalt vis, fordi jeg ikke avviser den eller bryr meg så mye om den. men just nu, så merker jeg at det virkelig begynner bli nok - fordi det er for mye av den. magen holder et helvete for meg, og jeg merker egentlig ikke helt at det er denne smerten som holder meg ironisk nok ganske gående og i stand til å fortsette uten å bry meg så mye om klokke, hvile og sted.

hvordan kan det bli sånn?

jo, nå skal du høre. jeg har jo lært kroppen min - eller rettere sagt hodet mitt - å akseptere smerte. når jeg kjenner smerte, så betyr det at jeg må holde meg gående til jeg er i trygghet og andres hender.

jeg er ikke så veldig dyktig på dette med det sivile helvete.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

WildThing

vært en lang dag, men en veldig fin dag. vært en veldig normal dag, sikkert - men jeg er ikke helt vant med normale dager. dermed blir de på en måte litt ekstra ok for meg. sånn familie-hverdag er helt nytt, og det er ingen tvil om at idag var egentlig den første ordentlige dagen.

vår lille familie fikk endelig en flyttedato i kveld, om kun kort tid flytter man til en litt mer funksjonibel og egenverdig leilighet sånn omtrent på andre siden av Kleinstrumpf enn den vi har idag. og det kjenner jeg skal bli forbasket godt. jeg ser frem til et bedre kjøkken og ikke minst garasje. det er i og for seg ingenting galt med her vi er idag, men jeg gleder meg til å bli herre over eget tak igjen.

helsen er fortsatt ved status quo, og det verken irriterer eller bryr meg - jeg vet hva jeg må gjennom. dette har jeg gjort før. jeg overlever. men fy faen så sliten man må/kan bli

i kveld kom en mail fra jobben i bergen om at det er mye ledige vakter. jeg skal i utgangspunktet helst være aktiv ved et par konserter i år, men på grunn av dette magesåret så utgår det veldig. den type stress og hardkjør er ikke noe jeg har sjans til å delta i nå - gjør jeg det, så klarer jeg det helt fint der og da - men jeg er vrak dagene etter. mulig min yndige kone kommer til å ta meg noe i nakken da. noe som i og for seg ikke er en så aller verst tanke, men..

men det var rart å kjenne at jeg savner å kontrollere gulvet. jeg savner ansvaret og livet. musikken. kontrollen. det å styre og bestemme.

og ikke minst det hektiske, at det alltid skjer noe.

som tidligere nevnt, jeg sliter littegrann med å "forstå" dette hverdagslivet. det er ikke helt utfordringen for meg. bare for å ta meg ut, så mekket jeg idag skinkesteik på rekord-tid. bare for å få kjøre litt stress. kontroll. for å mestre. ....noe så jævla enkelt som en skinkesteik :P

jaja.

bare noe jeg kom til å tenke på.

men men.

ps. jeg har blitt så jævla lei hele kg i det siste. fuckings repeat på diskusjonene, dramaet, fjaset og de samme idiotiske kranglene. sett det samme siden 2003, og det er på en måte lenge nok. nivået på enkelte diskusjoner er som å se en lofot-torsk som er blind på det ene øyet, forsøke å brodere. eventuelt den som måtte forsøke og tro at torsken hans kan greie det. men ok, kanskje det er forbigående? om ikke, så tror jeg egentlig ikke at jeg skal begynne grine. jeg overlever.

så sånn er nå det.

men men.

ps 2. det slår meg at jeg har lite barnevennlige spill til ps3/xbox. det nærmeste jeg kommer, er bilspill. og de er vel.. tja... litt avanserte, de også. men men. får fikse på det

bare noe jeg kom til å tenke på.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

Gosj i det vide hvor jeg egentlig har stresset idag. Jeg har en case med en bil hvor skiltene ble stjålet for temmelig mange år siden. Jeg har trodd at det var Politiet som avskiltet bilen fordi den ikke var EU-godkjent, og det var velså bra slik jeg så det. Det viser seg i ettertid at jeg har blitt trukket fra SI ut av lønning, og dette har jeg ikke merket før for kun kort tid siden. Åssn er det mulig, spør du. Vel, prøv å eie 5-9 biler samtidig, hvor halvparten stort sett er registrerte. Det går fort litt i surr, tydeligvis.

Problemet er nå at det er såpass med tid siden at jeg er usikker på datoer og tid og sted. Det går å finne ut av det, men det krever jaggu meg litt arbeid. Det har jeg bedrevet idag. Vært og blitt kjent med det lokale politiet og fikset meg litt dokumentasjoner fra Autosys. Ser ut til at jeg begynner få en viss snøring i det hele, før jeg fremsetter melding om tap av kjennemerke samt krav om tilbakebetaling av avgift.

Det som dog er fantastisk i denne sammenhengen er at de faen meg har greid å kreve avgift ETTER at bilen ble skrotet. Godt jobbet.

Hva skal jeg gjøre når jeg er ferdig med dette? Jo. Jeg har faen meg en bil til med nesten samme situasjon. Sukk.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

Jeg er verdens heldigste mann. Derom finnes ingen tvil, for jeg har alt. Jeg er alt jeg vil være. Det går ikke an å bli heldigere enn meg. Dette er et faktum.

Men jeg plages av at jeg forfølges av verdens jævligste mann. Han er så forbannet sta og firkantet, og et sant helvete å plages med. Han maser i et kjør og fyller meg med tanker, ideer og problemstillinger jeg egentlig er ferdig med. Men nei, han gir seg ikke. Han er med uansett, og i kveld er han også der.

For han minner meg på om at jeg har faktisk alt, og hvor lite jeg fortjener det.

Jeg er rastløs, fordi jeg føler meg som en snylter i en perfekt verden. En parasitt. Et utskudd. En rømling fra et senter av kaos som aldri lar seg temme - verken meg eller mitt hjem.

Og jeg lar meg stadig påminne om hvem jeg er. Det er tegnet på kroppen min med ild og kraft, og det er tegnet inne i hodet mitt med bilder jeg ikke fatter er mulige den dag idag. Det hjelper ikke å ha godt syn når man må se ting man helst burde slippe se.

Så, hva med alt dette? Hva har det med saken å gjøre?

Jeg savner det, fordi jeg føler jeg fortjente ikke bedre. Der var jeg best. Der var jeg i tet. Jeg var stor. Jeg var herre over lite, men jeg var fullt kapabel på å påvirke resultatet av dagen for mitt eget vedkommende. Det er greit med vinn eller forsvinn når man vet at man kan vinne, fordi man er best.

I det sivile helvete er jeg ikke best. Jeg er full av grenser, tanker og ikke minst forfulgt av et helvetes opplegg som visstnok kalles "familie".

Jeg er en feil i systemet, jeg er komma bak feil desimal. Jeg er kaos i paradis. Og jeg elsker det her, fordi det er paradis og fordi jeg slipper være kaos selv. Men kaos kommer med meg. Som en blek rytter. Bare se. På en blek hest. Og helvete følger med meg. Alle jordens ville dyr. Det torner og peser bak meg, og jeg holder det igjen så godt jeg kan.

I natt er jeg våken fordi jeg er generelt sett tett i pappen. Jeg får naturlig nok ikke sove når det er slik, for hodet kverner avgårde uten å egentlig tenke på noe. Jeg bare er. Er våken. Skriver her. Akkurat som før. Klasker ned ord om ingenting, mas og piss. Sutring. Etc. Du skjønner tegningen.

Jeg vil sove, jeg vil være der det soves - men jeg får ikke til, og jeg føler meg så jævlig i veien når jeg ikke får til, fordi jeg blir til bry. Den ene tingen jeg aldri kan bli, fordi det er noe av det mest irriterende som finnes. Til bry.

Så. Jeg hekter gitaren ned fra veggen og fortsetter der jeg slapp sist jeg var i dette hjørnet.

Jeg. Villetingen. En komplett idiot.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

Another sleepless night, etc.

Magen og jeg driver fremdeles litt innbyrdes kriging mot hverandre, jeg får heldigvis noen små seiere innimellom. Men jeg merker at det tar veldig på humøret og formen - og jeg er direkte drittlei. Pun intended.

Merker at jeg er ganske fysisk oppblåst og føler meg temmelig uvel, det er begrenset med tålmodighet stilt til rådighet ombord KNM WildThing. Fartøyet har hatt bedre dager.

Jeg skal jobbe i en kort uke i Bergen straks, noe som i og for seg er ganske ok. Jeg ser frem til å fungere litt igjen på sånne ting jeg strengt tatt trives med. Og, la det også være sagt - jeg har en del energi å ta ut. Det er engang slik at jeg ikke er noen hyggelig mann når jeg har mye energi innabords, i form av frustrasjon. Det er også engang slik at enkelte ganger finnes det mennesker som ikke forstår annen motstand og tiltale enn den de får av slike som kan ha mye energi innabords. Spesielt når man blir kreativ.

Siden fysikken er totalt på bærtur så er det ikke fritt for at jeg merker hvor jævlig lite vel jeg føler meg med meg selv. Tok skjegget forleden, og det skulle jeg egentlig bare ha gitt en lang faen i. Jeg føler meg enda mer oppblåst når jeg ikke har ansiktshåret mitt å gjemme meg bak. Jeg tror ikke noen i hele verden føler seg mer uattraktiv enn jeg gjør nå. Jeg føler meg som et dass og unngår gjerne å se mer på meg, for tiden.

Det er klart at det er mye idiotiske følelser og mye tenking som garantert gjør det verre inni hodet enn det er - jeg ER oppegående nok til å forstå akkurat det. Men det hjelper ikke det spøtt.

Ironisk nok, og veldig barnslig av meg, så funker det ikke spesielt optimalt følelsesmessig med at vi nå er i den fasen at fruen begynner bli fysisk synlig av å være opplastet med vår kommende arving (la meg komme tilbake til dette, jeg er ganske happy for det) og dermed også veldig trøtt, sliten og ikke akkurat i modus for å gi håpløse menn (meg) bekreftelse i tide og i utide. Men slik er det.

Fy faen så lite tiltrekkende jeg føler meg.

Og det hjelper jo ikke akkurat med å whine, da føler jeg meg enda verre. Det ender med at jeg stort sett er ganske sur på meg selv, og til syvende og sist helsen min fordi jeg føler kroppen min svikter meg totalt.

Da har vi det neste, da. Hvem har misbrukt kroppen min? Hvem har dratt den med inn i områder i verden der man helst skal holde seg unna, misbrukt den på galemathias-ferder og ikke minst lite søvn og elendige matrutiner?

Jo, det er meg, det. Jeg er en jævla idiot. Jeg trodde da faen meg ikke jeg skulle bli gammel.

I premie føler jeg meg nå bare utrolig gammel. Ferdig. Utbrukt. En tidligere jeger som fysisk er slitt ut og klar for dynga. En has-been.

Og snart far igjen. Jaggu faen. Det er sånne ting som gjør at alt annet går greit allikevel, fordi det er faktisk ganske kult. Til neste år har jeg barn nummer 2, eventuelt 3 - det kommer litt an på hvordan man ser det. Vi går for 3. Jeg gleder meg, men samtidig sliter jeg litt med å fatte rekkevidden av det. Har ikke helt fått tid til å stille meg inn på at "slik er det", og der merkes veldig når jeg er i tankemodus. Jeg skal forklare litt mer om dette siden, først må jeg bare bli mer klar over det selv.

Min kjære har startet en dagbok her inne under graviditets-avdelingen, jeg var så vidt innom og kikket idag. Også på andres dagbøker. Jeg lekte litt med tanken på å føre en for den mannlige siden, fordi vi er rett og slett ikke representert der. Og det er nå engang slik at også vi gutta føler det veldig på både kroppen og følelsene å være med i disse månedene. Og, ikke minst de som kommer.

Jeg skal tenke litt på det.

Men nå skal jeg gå på dass og sloss med magen litt. Jævla magesår.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tekola

Do it! Mannegraviditetsdagbok!

Kanskje du er litt sympatigravid?

Uansett, grattis! Dere er så søte samnen!

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

skal tenke på det, tekola. fruen mener det er en god ide også. jeg kan sikkert overtales.

er dessuten hun som gjør meg søt, hun er sukkerstrøet mitt

idag bærer turen nordover til barteland en snartur. selv blir jeg der et til to dager, og så fyker jeg nedover til b-town. der venter litt sjefing på rihanna-konsert og sannsynligvis litt zachen. blir storartet, jeg har virkelig savnet å regjere gulvet. ser frem til å komme igang her i oslo, også.

mest av alt savner jeg datter'n, blir storbjeff å se henne igjen. jeg og moren har litt planer, det kommer knapt til å bli bedre.

skal en liten tur innom trondheim på veien nedover, har et par ærender som har både irritert og interessert meg der. jeg sa tross alt fra meg en fet lederjobb i tyttebær-polititroppen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
FrkSvår

skal tenke på det, tekola. fruen mener det er en god ide også. jeg kan sikkert overtales.

er dessuten hun som gjør meg søt, hun er sukkerstrøet mitt

idag bærer turen nordover til barteland en snartur. selv blir jeg der et til to dager, og så fyker jeg nedover til b-town. der venter litt sjefing på rihanna-konsert og sannsynligvis litt zachen. blir storartet, jeg har virkelig savnet å regjere gulvet. ser frem til å komme igang her i oslo, også.

mest av alt savner jeg datter'n, blir storbjeff å se henne igjen. jeg og moren har litt planer, det kommer knapt til å bli bedre.

skal en liten tur innom trondheim på veien nedover, har et par ærender som har både irritert og interessert meg der. jeg sa tross alt fra meg en fet lederjobb i tyttebær-polititroppen.

Haha, sukkerstrø du liksom! ;P

Oh, jeg savner deg, har hatt en fantastisk dag med disse småtrolla av noen barn vi har i familien, men du manglet. Minstemann spurte flere ganger etter "ottel" ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

WildThing

utrolig ferdig med bergen for denne gang. rett og slett drittlei. jeg vil hjem. rastløs. jeg vil ut og jage frontlysene.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

og der har jeg endelig jobbet natt i oslo igjen, det var fuckings lenge siden gitt. stille og rolig kveld uten noe drama. sitter med noen inntrykk jeg ikke hadde forventet. er litt spent på fortsettelsen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

ut og jobbe i kveld/natt igjen. gleder meg litt, men jeg skal innrømme at formen godt kunne vært bedre. veldig spent på stedet, siden det er ganske sentralt i oslo. og, stort.

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

idag er det overtakelse av ny leilighet, og stor lykke. flytting blir iverksatt umiddelbart i løpet av morgendagen. også stor lykke.

hatt en ganske ok uke med jobbings i oslo, blitt litt kjent med hvordan byen funker. fått avkreftet mange tanker, og ervervet noen nye.

en ting som har slått meg er hvor ryddig oslo er kontra bergen. i bergen pælmer folk fra seg søppel overalt uten å gidde bry seg. not so her i oslo. søppelkassene blir brukt. lite tyggis på fortauene. like it.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Teqi

Awwee!!

Blir vel godt med overtagelse ja :)

Men jeg kjenner jeg misliker at du er ferdig med B-town! Vi saknaaar diiig! Hvis ikke kommer jeg over til andre siden og plager deg litt med å være mitt samme gamle (lite) sjarmerende meg på byn! :D

Share this post


Link to post
Share on other sites
WildThing

Du har bare med å se til å komme, søtums! Bare si fra når, vi har rom og tid :)

Savner B-town innimellom, det er litt kuk å være så langt unna gjengen der borte. Savner Metro og Bocca i haugevis også, men men. Det er nå ikke så aller verst her borti heller, og jeg har jo allerede bevist at jeg er bare en kjapp tur unna fra å jobbe borti byen din innimellom og ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...