IVF?

[Solstråle86]

Jeg har noen spørmål til de som har vært igjennom IVF:

Hvor lang tid tok det før legen søkte dere inn til IVF? Hvilken behandling fikk dere før dette?

Hvor lang ventetid er det?

Ble dere dårlig av hormonbehandlingen?

Jeg har PCO og går på min 3 pergokur nå. Får de fleste bivirkningene som er på de De to første kurene har ikke fungert. Vi har prøvd 1år å få barn før jeg startet med utredning og fikk pergotime. Legen sier at jeg kan prøve en kur til, så skal han muligens søke meg til IVF...

Er glad for alle innspill jeg kan få. Har ikke så mye kunnskap om dette enda.

[AnonymBruker]

Vi hadde også prøvd å bli gravide i ca 1 år før vi startet utredningen. Først tok vi kontakt med fastlegen, som deretter henviste meg/oss videre til gynekolog.

Jeg har også PCO, og gynekologen var usikker på om jeg hadde eggløsning på egenhånd. Jeg prøvde tre runder med dobbel pergotime. Fikk eggløsning både på pergo og i pausemnd, men ble ikke gravid. Vi fikk time igjen hos gynekologen etter de tre rundene på pergo, og han sendte da henvisning videre til prøverør. Dette var mot slutten av sommeren i fjor. I september fikk vi brev fra nærmeste fertilitetsklinikk om at søknaden var godkjent, og vi fikk time i desember (altså ca 4- 5 mnd etter at henvisningen var sendt). I mellomtiden måtte vi ta de vanlige standard blodprøvene (hiv, hepatitt osv), og resultatet måtte sendes til klinikken.

I desember var vi på forsamtale hos fertilitetsklinikken. De tok ny innvendig ultralyd av meg, som bekreftet at jeg har PCO. For å minske risikoen for overstimulering ble det bestemt at jeg skulle ha kort regime og gå på lav hormondose. Ellers fikk vi opplæring i å sette sprøyter, og mannen leverte ny sædprøve (som var helt normal). På grunn av juleferien kunne vi ikke starte i neste syklus, men jeg skulle ringe inn mens i januar i år. Jeg startet dermed på sprøyter i januar, var inne til kontroll på dag 8 og uttak ble på dag 12. Selve uttaket gikk helt fint, og jeg opplevde det som lite smertefullt. To dager etter hadde vi innsetting, og jeg var så heldig å bli gravid på første forsøk. Nå er jeg ca 8-9 uker på vei, og håper det holder hele veien.

Jeg har nok veldig heldig, for jeg hadde lite bivirkninger av hormonene. På pergo var jeg til tider noe hormonell og fikk tydelige eggløsningssmerter, men ellers merket jeg ikke noe spesielt. Under ivf-forsøket gikk jeg på gonal-f og orgalutran (førstnevnte for å stimulere vekst av folliklene og sistnevnte for å hindre for tidlig eggløsing) før uttaket og på lutinus (progesteronstøtte) etter uttaket. Jeg fikk lite eller ingen bivirkninger av noen av medisinene; det eneste er en slags stølhet/ømhet i magen dagene før uttaket.

Lykke til! Bare spør igjen om det er noe mer du lurer på.

Anonym poster: c25c2e5f983649361c9e5eaf615775d7

[Solstråle86]

Vi hadde også prøvd å bli gravide i ca 1 år før vi startet utredningen. Først tok vi kontakt med fastlegen, som deretter henviste meg/oss videre til gynekolog.

Jeg har også PCO, og gynekologen var usikker på om jeg hadde eggløsning på egenhånd. Jeg prøvde tre runder med dobbel pergotime. Fikk eggløsning både på pergo og i pausemnd, men ble ikke gravid. Vi fikk time igjen hos gynekologen etter de tre rundene på pergo, og han sendte da henvisning videre til prøverør. Dette var mot slutten av sommeren i fjor. I september fikk vi brev fra nærmeste fertilitetsklinikk om at søknaden var godkjent, og vi fikk time i desember (altså ca 4- 5 mnd etter at henvisningen var sendt). I mellomtiden måtte vi ta de vanlige standard blodprøvene (hiv, hepatitt osv), og resultatet måtte sendes til klinikken.

I desember var vi på forsamtale hos fertilitetsklinikken. De tok ny innvendig ultralyd av meg, som bekreftet at jeg har PCO. For å minske risikoen for overstimulering ble det bestemt at jeg skulle ha kort regime og gå på lav hormondose. Ellers fikk vi opplæring i å sette sprøyter, og mannen leverte ny sædprøve (som var helt normal). På grunn av juleferien kunne vi ikke starte i neste syklus, men jeg skulle ringe inn mens i januar i år. Jeg startet dermed på sprøyter i januar, var inne til kontroll på dag 8 og uttak ble på dag 12. Selve uttaket gikk helt fint, og jeg opplevde det som lite smertefullt. To dager etter hadde vi innsetting, og jeg var så heldig å bli gravid på første forsøk. Nå er jeg ca 8-9 uker på vei, og håper det holder hele veien.

Jeg har nok veldig heldig, for jeg hadde lite bivirkninger av hormonene. På pergo var jeg til tider noe hormonell og fikk tydelige eggløsningssmerter, men ellers merket jeg ikke noe spesielt. Under ivf-forsøket gikk jeg på gonal-f og orgalutran (førstnevnte for å stimulere vekst av folliklene og sistnevnte for å hindre for tidlig eggløsing) før uttaket og på lutinus (progesteronstøtte) etter uttaket. Jeg fikk lite eller ingen bivirkninger av noen av medisinene; det eneste er en slags stølhet/ømhet i magen dagene før uttaket.

Lykke til! Bare spør igjen om det er noe mer du lurer på.

Anonym poster: c25c2e5f983649361c9e5eaf615775d7

Tusen takk for et utfyllende svar, setter jeg stor pris på Er mye nytt å sette seg inn i. Er skummelt og spennende på samme tid...

Så heldig du er som ble gravid på første forsøk Morsomt å høre

Synes det er lang ventetid, men det er jo ikke noe jeg får gjort noe med...

[AnonymBruker]

Takk for gratulasjon!

Jeg husker at jeg i sommer også syns det var grusomt lenge å vente opptil et halvt år. Men faktisk gikk høstmånedene veldig raskt, og jeg opplevde det som avslappende å være i kø til ivf. Da slapp vi den intense prøvingen på egenhånd, og vi visste at vi snart skulle få hjelp.

Et godt tips: Bruk månedene frem til dere er i gang med ivf til å gjøre noe kjekt sammen som par. Jeg og mannen var på flere helgeturer sammen, var ute å spiste, besøkte venner, inviterte venner på besøk, sov leeenge i helgene og bare generelt koste oss. Vi trente også begge flere ganger i uken, og fokuserte på en sunn livsstil med nok trening og sunt kosthold. Da vi startet med ivf på nyåret, var vi begge opplagte, følte at vi hadde mye energi, og vi gikk inn i det med en positiv holdning. Vi bestemte oss for å se på det som et spennende felles prosjekt. Faktisk var mannen med å satte sprøyter hver kveld, og vi koste oss rett og slett under sprøyteperioden. Så det er mulig å gjøre en stressende situasjon til noe positivt.

Anonym poster: c25c2e5f983649361c9e5eaf615775d7

[Solstråle86]

Takk for gratulasjon!

Jeg husker at jeg i sommer også syns det var grusomt lenge å vente opptil et halvt år. Men faktisk gikk høstmånedene veldig raskt, og jeg opplevde det som avslappende å være i kø til ivf. Da slapp vi den intense prøvingen på egenhånd, og vi visste at vi snart skulle få hjelp.

Et godt tips: Bruk månedene frem til dere er i gang med ivf til å gjøre noe kjekt sammen som par. Jeg og mannen var på flere helgeturer sammen, var ute å spiste, besøkte venner, inviterte venner på besøk, sov leeenge i helgene og bare generelt koste oss. Vi trente også begge flere ganger i uken, og fokuserte på en sunn livsstil med nok trening og sunt kosthold. Da vi startet med ivf på nyåret, var vi begge opplagte, følte at vi hadde mye energi, og vi gikk inn i det med en positiv holdning. Vi bestemte oss for å se på det som et spennende felles prosjekt. Faktisk var mannen med å satte sprøyter hver kveld, og vi koste oss rett og slett under sprøyteperioden. Så det er mulig å gjøre en stressende situasjon til noe positivt.

Anonym poster: c25c2e5f983649361c9e5eaf615775d7

Takk for gratulasjon!

Jeg husker at jeg i sommer også syns det var grusomt lenge å vente opptil et halvt år. Men faktisk gikk høstmånedene veldig raskt, og jeg opplevde det som avslappende å være i kø til ivf. Da slapp vi den intense prøvingen på egenhånd, og vi visste at vi snart skulle få hjelp.

Et godt tips: Bruk månedene frem til dere er i gang med ivf til å gjøre noe kjekt sammen som par. Jeg og mannen var på flere helgeturer sammen, var ute å spiste, besøkte venner, inviterte venner på besøk, sov leeenge i helgene og bare generelt koste oss. Vi trente også begge flere ganger i uken, og fokuserte på en sunn livsstil med nok trening og sunt kosthold. Da vi startet med ivf på nyåret, var vi begge opplagte, følte at vi hadde mye energi, og vi gikk inn i det med en positiv holdning. Vi bestemte oss for å se på det som et spennende felles prosjekt. Faktisk var mannen med å satte sprøyter hver kveld, og vi koste oss rett og slett under sprøyteperioden. Så det er mulig å gjøre en stressende situasjon til noe positivt.

Anonym poster: c25c2e5f983649361c9e5eaf615775d7

Det hørtes jo veldig fornuftig ut For ventetiden får man ikke gjort noe med uansett.... Jeg skal huske på det du har skrevet og prøve å gjøre ting som gjør meg glad - slik som trening, spise bra mat, finne på ting med samboeren/venner osv. Jeg har flere venninner som har fått unger nå, så jeg er ofte der og koser med de :D

Hvilken klinikk var dere hos?

Jeg gleder meg til å komme igang, men er forberedt på en del venting, og skal prøve å gjøre det beste ut av den tiden

[AnonymBruker]

Vi var hos Haugesund fertilitetsklinikk. Er veldig fornøyd med dem.

Anonym poster: c25c2e5f983649361c9e5eaf615775d7