Gjest fast bruker, anonym nå Skrevet 24. mars 2004 #1 Del Skrevet 24. mars 2004 Hadde en ganske dramatisk dag i går... Tenkte jeg skulle ta en dusj. I dusjen fikk jeg plutselig helt utrolig vondt i magen - har aldri noensinne følt slik smerte. Og jeg blødde noe helt enormt nedentil... Og det kom store blodklumper... Legevakten bekreftet det jeg mistenkte... Spontanabort... Men hvordan kunne det være mulig, jeg går jo på p-piller... Som de sa, statistisk sett ER det mulig, og det skjer oftere en en skulle tro... At det faktisk var ganske vanlig med slike tidlige spontanaborter... Og at det ikke var noe farlig... Fikk tilbud om sykemelding, men jeg følte meg ikke SÅ dårlig. Fikk med meg en sovetablett, og dro hjem. Fikk beskjed om å holde meg i ro, og komme tilbake hvis blødningene ikke ga seg i løpet av natten. Men det gikk greit, heldigvis... Hjemme satt jeg og følte meg så tom... Følte ingenting (bortsett fra vondt i magen, da) Var ikke redd, ikke trist, ikke lettet... Bare... Ingenting! Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, jeg... Bare dele tankene mine med noen, kanskje... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
minniepus Skrevet 24. mars 2004 #2 Del Skrevet 24. mars 2004 :trøste: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 24. mars 2004 #3 Del Skrevet 24. mars 2004 Kondolerer :cry: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lizzie Skrevet 24. mars 2004 #4 Del Skrevet 24. mars 2004 Å, så trist. Ta godt vare på deg selv. Kroppen din har vært gjennom noe vondt, og hjernen din og følelsene dine trenger nok litt tid til å fordøye det som har skjedd. Lykke til videre! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Lizbet Skrevet 24. mars 2004 #5 Del Skrevet 24. mars 2004 Trist.... :trøste: Kanskje du ikke føler noen ting rett og slett fordi du ikke viste?? Du hadde ikke hatt noen mulighet til å venne deg til tanken på at det var et barn der... Har du tatt p-pillene når du skal??Er mange slag og ulike måter å gjøre med dem på om du skulle glemme.....Og de er tross alt ikke 100% sikre.... Håper det går bra med deg! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Charmina Skrevet 24. mars 2004 #6 Del Skrevet 24. mars 2004 Huff det var leit og sikkert litt sjokkerende når man overhode ikke ante at det var et lite barn inni magen! Håper det går bedre med deg nå! Trøsteklem Charmina Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
SunAndMoon Skrevet 24. mars 2004 #7 Del Skrevet 24. mars 2004 Stakkars deg Håper det går bedre med deg etterhvert, dette kan ikke ha vært lett! En av mine beste venner var faktisk igjennom det samme for knappe 2 mnd siden.. "God Bedring" lille venn! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Moonshadow Skrevet 24. mars 2004 #8 Del Skrevet 24. mars 2004 :trøste: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest fast bruker, anonym nå Skrevet 29. mars 2004 #9 Del Skrevet 29. mars 2004 Har jeg noen rett til å sørge, egentlig? Føler meg så forvirret. Føler en slags ømhet for det. Fosteret. Hvis en kan kalle det foster, spontanaborten skjedde veldig tidlig. Egentlig var det vel bare en celleklump. Likevel føler jeg en form for sorg. Føler et tap. Tanken på hva det kunne ha vært. Et lite menneske. En del av meg og han. Jeg føler at jeg har ingen rett til å sørge. Jeg visste jo ikke at jeg var gravid, en gang. Vi er ikke sammen, han og jeg. Jeg kan ikke fortelle det til han. Da vil han få hetta. En del av meg brenner etter å si det, at i noen dager var han pappa. Vi var foreldre sammen, til en liten celleklump. En celleklump som aldri fikk utviklet seg til å bli et menneske. Er det min feil? Er det noe jeg har gjort galt? Hva om jeg hadde drukket mindre kaffe? Eller ikke rørt alkohol? Jeg visste jo ikke at jeg var gravid, men... Jeg vet jo ikke om jeg ville beholdt barnet en gang. Hva har vel jeg å tilby uansett? Ikke ferdig med utdannelsen, ung, elendig økonomi, ikke sammen med pappaen... Likevel er det et lite "tenk om" som har sneket seg inn i hodet mitt og ikke vil gi slipp. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lizzie Skrevet 29. mars 2004 #10 Del Skrevet 29. mars 2004 At du ikke var klar over at du var gravid gjør jo ikke følelsene over det som skjedde mindre. Kanskje tvert imot, ettersom du nå er nødt til å forholde deg til to ting på en gang, nemlig at du var gravid og noe vokste inni deg, og det faktum at det ikke er der lenger. Samtidig kan jeg forestille meg at du må ha fått litt av et sjokk da du aborterte uten egentlig å vite hva det var. Det er klart du har rett til å sørge - og du har rett til å ta den tiden det trenger å komme over det. Det er heller ikke underlig at en slik hendelse får deg til å tenke mer på din egen situasjon og det å ha barn etc. Men hvem vet, kanskje på et senere tidspunkt i livet vil du kunne dra verdifull nytte av den opplevelsen du har hatt nå. Uansett så ønsker jeg deg lykke til fremover Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
NIKI Skrevet 29. mars 2004 #11 Del Skrevet 29. mars 2004 Er det min feil? Er det noe jeg har gjort galt? Hva om jeg hadde drukket mindre kaffe? Eller ikke rørt alkohol? quote] Jeg vil tro at det er p-pillen "sin feil". I utgangspunktet skal man jo ikke ha eggløsning på p-piller. Men om man får det, og ett egg blir befruktet, skal p-pillene også hindre i at egget fester seg. Er ikke sikker, men jeg tror at dette kan være grunnen. Uansett, håper det går bedre med deg nå. :trøste: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå