Gå til innhold

Til alle som har det tungt akkurat nå :)


Tigerbaben

Anbefalte innlegg

Jeg har lest en god del her inne nå og det får en til å tenke over de forskjellige situasjonene man kan oppleve og det man allerede har opplevd.

Jeg har hatt mine runder med sorg hvor jeg har kommet meg igjennom på et funurligvis, men jeg har tenkt at en dag, EN dag så vil alle de vondtene, jeg kjenner, tenker og føler, De vil svinne hen og bli bedre og levelige. Og det har de blitt, og det kan enda bli bedre.

Men sånn umiddelbart (etter å ha lest her..som sagt)

så tenker jeg: Det man har hatt, er en man har hatt der lenge og blitt en "vane" å ha rundt seg, med seg, i seg.

Jeg tror kanskje det kan være en "åpenbaring" for noen å forstå det og komme seg videre. For det er vanskelig å komme seg videre fra noe man er vant til og som i tillegg betyr mye for en.

Lag nye og gode vaner som gjør din hverdag bedre. Noe som kan ære de man har mistet, glemme de som har såret. Ta vare på seg selv, uansett hva andre mener om din situasjon. Det er kun du som kan gjøre noe med det.

Og la meg få si en ting veldig klart. Å snakke med en psykolog er ikke en skam! Det kan være man ikke finner den rette psykologen å snakke med på første forsøk, men en psykolog er en utenforstående som kan sette perspektiv på livet ditt i et helt annet lys enn noen andre fra din indre sirkel. Når DU trenger å få ting på plass i livet igjen så er det vanskelig å få det til med mange andre som har sine problemer og kanskje uvitenhet til hva de kan gjøre for å hjelpe.

Selvfølgelig er det godt å snakke med sine venner og familien. Misforstå meg rett :) De er helt klart til god hjelp!

Det er bare du som kan hente deg inn og gjøre noe med sorgen, og det er forskjellig fra den ene til den andre hvor lang tid man bruker på å komme seg.

Men det finnes lys i tunellen! På et eller annet vis. Og som mange sier....det tar bare tid. But someday you will see the sun shine :)

Håper dette er til hjelp for noen :) Livet er verdt å leve så lenge det varer, uansett lengde <3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

  • 4 uker senere...

Nydelig ts, takk.

Her er en sang som har hjulpet meg mye... Mistet en søster...

Ikke le da, det er Carola, jeg finner trøst i hvert fall :hug:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Det var fine ord. Det er noe med at det er en vane. Men den personen man mistet var så utrolig mye mer enn en vane. Og det skjønner jeg at du også mener, men jeg tenker at avne er en av tingene. Når en person dør forsvinner en del av vanen. Jeg merker det at det er vanskelig å tenke på at ting aldri blir som før. Men jeg klarer ikke skjønne at andre i familien bare kan gå videre. At de ikke kan stoppe opp og la det gå noen flere måneder før de går videre med livene sine. Jeg føler at jeg blir tvunget til å ha kommet lenger i sorgen enn jeg har. Og det går ikke.

Anonym poster: 3e1d79f6995f6b78d7d49fc2d1008507

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for det du skrev TS :hug:

Jeg er i den situasjonen nå at jeg ikke klarer å se lyst på det rundt meg, jeg har det mer vondt nå enn tidligere.

Mulig det er fordi det snart er et år siden jeg mistet mitt kjære barn som valgte bort livet :grine: Jeg har kun snakket med en krisepsykolog en gang rett etter hendelsen, etter det har jeg ikke hatt noen å snakke om dette med.Jeg har bestillt meg time hos legen for jeg kjenner at dette klarer jeg ikke alene lenger,...

Anonym poster: ca0c2d3698faa114e9622d43b9481672

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...