For opptatt av hva den andre føler?

[Nettinettet]

Er det bare meg, eller er de fleste veldig opptatt av hva den andre føler? Usikkerhet om interessen er der ut i fra hvordan de oppfører seg, hva de sier og hva de gjør. Vi analyserer og vi konkluderer ut i fra hvordan de vi dater eller liker oppfører seg mot oss.

Hva med å begynne å kjenne etter på hva vi føler? Hva slags følelse vi får fordi personene oppfører seg slik og slik eller gjør slik og slik. Burde ikke det egentlig være viktigere enn hva den andre tenker og føler.

Det er jo ikke slik at de skal bestemme om vi skal være kjærester, og bare de liker oss så er det greit?

[frøkna]

Jeg har aldri opplevd det helt slik du beskriver, men tror det er viktig at man kan tolke hvordan den andre føler så man ikke selv går heøt ut med følelsene sine for så å få hjertet knust..

[Nettinettet]

Jeg har aldri opplevd det helt slik du beskriver, men tror det er viktig at man kan tolke hvordan den andre føler så man ikke selv går heøt ut med følelsene sine for så å få hjertet knust..

Jeg ser bare på alle disse "hva mener han/hun" diskusjonene som lages om forhold som er i startfasen, og jeg kjenner på meg selv også at jeg var mer opptatt av hva han følte, enn hva jeg følte tidligere.

Jeg tror du er inne på noe når du snakker om frykten for å bli såra, men i mine øyne er det bedre å tørre å bli såret fordi man føler, enn å ikke føle fordi man ikke vil bli såra. Ingen skal elske noen eller være sammen med noen fordi den andre har så sterke følelser, og derfor synes jeg det er viktig at man først og fremst kjenner på hva man selv føler før man er villig til å satse på noe.

[AnonymBruker]

FOr min del er det det Frøkna beskriver, jeg er kjemperedd for å bli såret igjen.

I mitt siste forhold opplevde jeg et stort svikt ( av den typen som man bare hører om i en film eller på et blad), og det tok meg lang tid før jeg klarte å gå videre.

Nå er jeg livredd for å bli såret, og selv om jeg ikke er blitt paranoid eller pessimistisk pga det, trenger å vite hva den andre føler eller hvor han står.

Men uansett, kan huske at jeg allerede var sånn med mine første kjærester da jeg var ungdom.

Og jeg kan huske at det var, og det fortsatt er, kjempespennende, spesielt i begynnelsen da, og sitte med venninner og at vi forteller hva en vi liker / er sammen med har sagt eller gjort, og så prøve å tolke hva det kan bety osv.

Noen kvinner er kanskje ikke sånn, men det er ikke et problem for meg å være sånn, så lenge det går ikke for langt. Når vi blir viksne, kan det pga opplevelser nettopp, gå litt langt og noen kan stresse for ingenting, eller analysere for mye istedenfor å nyte det som skjer. Det er da jeg synes man skal være forsiktig.

Men akkurat som du sa Nettinettet, det skal heller ikke gå så langt at man ikke engang kjenner sine egne følelser, og bare tilpasser seg til den andre sine følelser. Da er det galt, for det ikke er alltid det man faktisk ville, og det er sånn man kan havne i et forhold som man er ubehagelig eller ulykkelig i

Anonym poster: 059118ddfe857ed52124b30caa22ee00

[Adrianah]

Er det bare meg, eller er de fleste veldig opptatt av hva den andre føler? Usikkerhet om interessen er der ut i fra hvordan de oppfører seg, hva de sier og hva de gjør. Vi analyserer og vi konkluderer ut i fra hvordan de vi dater eller liker oppfører seg mot oss.

Hva med å begynne å kjenne etter på hva vi føler? Hva slags følelse vi får fordi personene oppfører seg slik og slik eller gjør slik og slik. Burde ikke det egentlig være viktigere enn hva den andre tenker og føler.

Det er jo ikke slik at de skal bestemme om vi skal være kjærester, og bare de liker oss så er det greit?

Nå måtte jeg smile litt!:-)

Tidligere var jeg veldig opptatt av å tolke signaler, analysere og overtenke... Og så glemte jeg jo alt om å kose meg her og nå med kjæresten. Du kan jo gjette deg til hva det førte til?

Jepp, jeg var så redd, grublet og grublet, og til slutt endtr jeg forholdet fordi jeg var usikker på hva han følte. ....

.... Etter en skikkelig opprydding i meg selv, fant jeg ut at det ikke hadde noe å si. Det er hva jeg selv føler som egentlig betyr noe. Vet hvordan det er å frykte å bli såret, men man kan faktisk velge hvordan man ser på det.

Jeg mistet et relativt bra forhold, men allikevel. ..hadde det ikke skjedd hadde jeg ikke lært det jeg vet om meg selv nå. Selv om savnet har vært sinnsykt vanskelig å jobbe med, klarte jeg å godta og gå videre.

Og det rare er at jeg for første gang trives som singel og tenker å bruke tid på interesser. Om drømmemannen dukker opp, er ikke det feil, men ingen hast!:-)

[AnonymBruker]

Jeg tror du har et veldig viktig poeng, og det er noe jeg har kjent på selv etter at jeg ble singel for et år siden og har datet litt. Flere ganger har jeg hatt lyst til at den andre skal kontakte meg, vise interesse osv, uten at jeg egentlig har tenkt noe særlig over om jeg selv føler noe (annet enn litt spenning og behov for oppmerksomhet?) eller om det er en jeg passer sammen med. Da jeg møtte han jeg er sammen med nå ble imidlertid følelsene ganske raskt så sterke og "overbevisende" at jeg så det TS beskriver: Mine egne følelser, kombinert med en trygghet/selvtillit i meg selv, er på mange måter det viktigste. Klart at om han ikke hadde gjengjeldt følelsene måtte jeg jo gått videre - og antagelig vært lei meg og usikker også. Så det er jo et samspill - men jeg trenger ikke masse bekreftelser, og jeg har ikke behov for å sitte og tolke fram og tilbake hva han vil.

Anonym poster: adf75f9c2c18430a4939f1f0161a8ee4

[Nettinettet]

.

Jeg mistet et relativt bra forhold, men allikevel. ..hadde det ikke skjedd hadde jeg ikke lært det jeg vet om meg selv nå. Selv om savnet har vært sinnsykt vanskelig å jobbe med, klarte jeg å godta og gå videre.

Og det rare er at jeg for første gang trives som singel og tenker å bruke tid på interesser. Om drømmemannen dukker opp, er ikke det feil, men ingen hast!:-)

Jeg har bare så utrolig stor tro på at det er en mening med alt, også det som kjennes meningsløst når det skjer. Du kunne ha satt deg ned å kastet bort masse tid ved å fokusere på det du har mistet og følt at du aaaaaldri ville få en slik sjanse igjen, men istedenfor tar du med deg kunnskapen og ser fremover mot noe enda bedre!

Blir så glad av å lese slikt jeg! :D

[Nettinettet]

Klart at om han ikke hadde gjengjeldt følelsene måtte jeg jo gått videre - og antagelig vært lei meg og usikker også. Så det er jo et samspill - men jeg trenger ikke masse bekreftelser, og jeg har ikke behov for å sitte og tolke fram og tilbake hva han vil.

Anonym poster: adf75f9c2c18430a4939f1f0161a8ee4

Det er aldri noe gøy når følelser ikke blir gjengjeldt, men samtidig så er jo det også et bevis på at han ikke var den rette. Noen ganger tror jeg vi påtar oss skylden uten at vi bør det, og føler at hadde vi bare gjort sånn og sånn eller oppført oss på en annen måte så kanskje han hadde sett det vi vil han skal se osv osv.

Jeg har endret oppførselen min så mange ganger underveis i datingprossen alle disse årene for å ikke gjøre de samme feilene som før og få den nye potensielle til å ville ha meg. Jeg ble god på sjekking og lærte meg triksa som gjorde at jeg sjeldent fikk avslag, men det er jo ikke DET som er poenget med å date. Poenget er jo å finne han som synes jeg er fantastisk akkuratt som jeg er.

Så løsningen var å bare være meg selv, og heller få avslag og bli såret. (i en kombinasjon av å representere meg selv på en fin måte selvfølgelig) Jeg skal jo være meg selv, hele tiden i forholdet og det er den jeg er, han må forgude og trives med å være sammen med.

[Nettinettet]

FOr min del er det det Frøkna beskriver, jeg er kjemperedd for å bli såret igjen.

I mitt siste forhold opplevde jeg et stort svikt ( av den typen som man bare hører om i en film eller på et blad), og det tok meg lang tid før jeg klarte å gå videre.

Nå er jeg livredd for å bli såret, og selv om jeg ikke er blitt paranoid eller pessimistisk pga det, trenger å vite hva den andre føler eller hvor han står.

Ja og den kan jeg forstå, absolutt. Det er en helt normal reaksjon å verne om følelsene sine når man har blitt såret, og det krever ofte tid og bearbeidelse før man klarer å tørre å satse på noen igjen.

Det virker som om du har veldig god selvinnsikt og det er egentlig det eneste man trenger når man skal finne noen som virkelig passer for en. Håper du treffer en som behandler deg fantastisk slik at den dårlige erfaringer din bare blir en dårlig erfaring.

[AnonymBruker]

Adrianah, jeg tror ikke du ødela forholdet fordi du var usikker. Jeg tror det at du var usikker var et tegn på at forholdet ikke var liv laga.

Anonym poster: 3b674f78062b50a63a73ab0fbd837e55

[AnonymBruker]

Ja og den kan jeg forstå, absolutt. Det er en helt normal reaksjon å verne om følelsene sine når man har blitt såret, og det krever ofte tid og bearbeidelse før man klarer å tørre å satse på noen igjen.

Det virker som om du har veldig god selvinnsikt og det er egentlig det eneste man trenger når man skal finne noen som virkelig passer for en. Håper du treffer en som behandler deg fantastisk slik at den dårlige erfaringer din bare blir en dårlig erfaring.

Tusen takk Nettinett!!! Nå har jeg også skjønt at det ikke nyter å finne seg i noe med tanke på at det sikkert blir bedre etterhvert. For begynnelsen er grunnlaget for forholdet...

Også som dere faktisk har skrevet, men på en annen måte, er det viktig å ha det bra med selg selv utenom et forhold. Det er også et godt grunnlag for kommende forhold.

Når vi er så opptatt av hva den andre føler og glemmer våre egne følelser, ligger ofte et annet, dypt sår bak det. Det virker nesten som om vi trenger å bli likt, elsket for å eksistere eller for å ha et positivt syn om oss selv.

Men så lenge man forventer at forholdet eller den vi har et forhold med, gir oss det, er det et dårlig start. Vi må først klare å være lykkelig uten noen istedenfor å forvente at forholdet skal gjøre oss lykkelig og rede oss fra elendighet / smerter o.l.

Anonym poster: 059118ddfe857ed52124b30caa22ee00

[Nettinettet]

Men så lenge man forventer at forholdet eller den vi har et forhold med, gir oss det, er det et dårlig start. Vi må først klare å være lykkelig uten noen istedenfor å forvente at forholdet skal gjøre oss lykkelig og rede oss fra elendighet / smerter o.l.

Anonym poster: 059118ddfe857ed52124b30caa22ee00

Helt enig!

[AnonymBruker]

Poenget er jo å finne han som synes jeg er fantastisk akkuratt som jeg er.

Så løsningen var å bare være meg selv, og heller få avslag og bli såret. (i en kombinasjon av å representere meg selv på en fin måte selvfølgelig) Jeg skal jo være meg selv, hele tiden i forholdet og det er den jeg er, han må forgude og trives med å være sammen med.

Det er akkurat det!!!

Jeg har merket at du ofte har veldig relekterte tanker, og du en av de få som alltid respekterer de andre selv om du har en annen mening.

Og den setning her, det er den setning alle som lurer på noe med daten burde lese!!!! Det sier alt

Nå dater jeg faktisk en som jeg liker veldig godt, og lurer på mange ting, er redd for å bli skuffet osv, og det du skrev her bare klikket i hjernen min!!!

Så jeg skal tenke på det når jeg er med ham!

Jeg pleier å være meg selv, men det er det at jeg ikke vil skremme ham med å vise at jeg liker ham godt for eksempel... Selv om jeg ikke gir meg ut for å være en annen, så hindrer jeg den lille delen av meg som er spontan og naturlig i å vise seg.

Anonym poster: 059118ddfe857ed52124b30caa22ee00

[Nettinettet]

Nå dater jeg faktisk en som jeg liker veldig godt, og lurer på mange ting, er redd for å bli skuffet osv, og det du skrev her bare klikket i hjernen min!!!

Så jeg skal tenke på det når jeg er med ham!

Jeg pleier å være meg selv, men det er det at jeg ikke vil skremme ham med å vise at jeg liker ham godt for eksempel... Selv om jeg ikke gir meg ut for å være en annen, så hindrer jeg den lille delen av meg som er spontan og naturlig i å vise seg.

Anonym poster: 059118ddfe857ed52124b30caa22ee00

Tusen takk for kjempe fine ord, og det er ingenting som gleder meg mer enn at mine erfaringer og oppdagelser i denne kjærlighetsferden kan bidra til noe positivt hos andre.

Jeg har funnet ut at hvis man blir nervøs så kan det hjelpe å fortelle seg selv at han/hun faktisk setter av tid for å tilbringe tid sammen, og at det er en bekreftelse nok i seg selv på det stadiet man er i. Og kjenn på følelsen når dere er sammen, hvordan dere har det og hvordan det hele flyter. Litt etter litt når du ser at han også trives med deg, klarer du nok å slippe deg mer løs og bli litt mer spontan.

Bruk tiden, la han bruke tiden og bli skikkelig kjent med hverandre bit for bit.

[AnonymBruker]

Tusen takk for kjempe fine ord, og det er ingenting som gleder meg mer enn at mine erfaringer og oppdagelser i denne kjærlighetsferden kan bidra til noe positivt hos andre.

Jeg har funnet ut at hvis man blir nervøs så kan det hjelpe å fortelle seg selv at han/hun faktisk setter av tid for å tilbringe tid sammen, og at det er en bekreftelse nok i seg selv på det stadiet man er i. Og kjenn på følelsen når dere er sammen, hvordan dere har det og hvordan det hele flyter. Litt etter litt når du ser at han også trives med deg, klarer du nok å slippe deg mer løs og bli litt mer spontan.

Bruk tiden, la han bruke tiden og bli skikkelig kjent med hverandre bit for bit.

Bare hyggelig!! Du er faktisk en av de få som alltid respekterer de andre her, og som alltid kommer med reflekterte tanker !!

Og hvis jeg kjenner på følelser når vi er sammen, virker det som om det er såå riktig å være sammen, det er som om jeg ser mange små, fargede stjerner overalt rundt oss når vi kysser (seriøst!! hehe)..

Og det er så deilig å kjenne sine egne følelser! At det gribler i magen, at den minst kontakt gir gåsehud osv... Og enig i at det er såå dumt å bruke tid til å analysere alt mens man bare kunne nyte det som skjer nå og kjenne sine egne følelser som du nevnte i ditt første innlegg!

Og det er jo det som er et av oppskriftene for et lykkelig liv : å kjenne og nyte det som skjer i nuet (liker å høre på eckhart Tolle, selv om jeg ikke er 100% enig med ham )

Anonym poster: 059118ddfe857ed52124b30caa22ee00

[Nettinettet]

Og det er så deilig å kjenne sine egne følelser! At det gribler i magen, at den minst kontakt gir gåsehud osv... Og enig i at det er såå dumt å bruke tid til å analysere alt mens man bare kunne nyte det som skjer nå og kjenne sine egne følelser som du nevnte i ditt første innlegg!

Og det er jo det som er et av oppskriftene for et lykkelig liv : å kjenne og nyte det som skjer i nuet (liker å høre på eckhart Tolle, selv om jeg ikke er 100% enig med ham )

Nettopp! Livet er her og nå og når man har gode følelser er det viktig å virkelig nyte de. Tenk så heldig du er som føler det du føler uansett hvordan det vil bli videre!

[AnonymBruker]

Nettopp! Livet er her og nå og når man har gode følelser er det viktig å virkelig nyte de. Tenk så heldig du er som føler det du føler uansett hvordan det vil bli videre!

Hihi, ja det er det jeg tenker!! Hadde nesten glemt hvor deilig det føltes!

Anonym poster: 059118ddfe857ed52124b30caa22ee00