Hva gjør man? Min bror er utbrent

[AnonymBruker]

Hei!

Min bror i midten av 30-årene er utbrent.

Han har i et par år hatt en jobb han har trivdes ekstremt dårlig i. Eller, det første året gikk det fint, deretter gikk det bratt nedover. Det startet med en konkret sak på arbeidsplassen - svært belastende, langvarig og med liten eller ingen støtte fra ledelsen. Det har vært flere sykemeldte på hans avdeling på grunn av dette, noe som har ført til enda mer belastende forhold for dem som har vært igjen. Etterhvert har arbeidsmiljøet blitt helt uholdbart. Min bror har tatt dette opp flere ganger, både med nærmeste sjef, verneombud og ledelse, uten at det har skjedd endringer.

For noen få uker siden ble han sykemeldt. Han fikk en psykisk reaksjon på jobben og reiste hjem. Han fikk da sykemelding av legen og har vært hjemme siden. Nå er det ikke lenge igjen til sykemeldingen går ut, og dette plager ham veldig. Jobben har også tatt kontakt for å få i stand en tilretteleggingssamtale.

Men faktum er at broren min ikke vil tilbake, ikke noensinne. Han har søkt jobber i lengre tid, vært på flere intervjuer, men ikke fått napp ennå. Han blir kvalm av å tenke på arbeidsplassen og mener at han i realiteten heller ikke har fått slappet av noe særlig hittil fordi jobben har plaget ham med e-post og telefoner.

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Jeg forstår godt at han fikk nok, men har problemer med at han ser ut til å mene at han skal forbli sykemeldt i lengre tid. At dette er en jobb han ikke vil tilbake til må han vel nesten løse med oppsigelse eller?

Hvor går grensen mellom å få velfortjent hjelp og å forvente for mye av støtteordninger?

Anonym poster: 90f1796c5ca2b54fb9afa3d0e52b42f1