AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #1 Skrevet 29. januar 2013 Hei, ser nå at jeg må begynne å studere i en alder av 25. Men hvordan er det med det sosiale om man må flytte til ny by? Tenkt til å studere sivilingeniør ved ntnu og der er det ganske ungt miljø. Vet det går mye på meg, men tenkte sånn hvordan andre ahar opplevd det eller om dere har sett andre 25 åringer på studiet ha det greit. Ike så interessert i å engasjere meg i studentmiljøet, samtidig har jeg jo lyst til å ha noen å finne på noe med. Anonym poster: 140e960b1cc19e1ae5b919c08fe7720f
Gjest SpaceBaby Skrevet 29. januar 2013 #2 Skrevet 29. januar 2013 Har nylig vært gammel student selv i et relativt ungt miljø, og det er ikke bare bare, skal jeg si deg. Kommer så klart an på om du er mann eller dame, men dersom du er mann bør du ihvertfall distansere deg litt fra de andre sånn at du ikke ender opp som "han gamle pedoen". Hvis du er dame så er det greit, da blir du bare "hun gamle spenstige dama". Er ikke så sikker på dette med å engasjere seg for mye i studentmiljøet heller. For det første er du sikkert ikke helt på nett med de som er en del yngre enn deg, så noe veldig engasjement kan fort bare bli frustrerende for alle parter. Ville heller satset på finne seg en omgangskrets utenfor studentmiljøet. Selv fant jeg dette i det lokale musikkmiljøet og lot andre studenter være andre studenter. Nå er riktignok ikke 25 så gammelt. Prøv 29-30 istedet.
Gjest Purple Haze Skrevet 29. januar 2013 #3 Skrevet 29. januar 2013 Jeg begynte å studere da jeg var 29. De aller fleste i kullet mitt var mye yngre enn meg, men det gikk veldig fint. Jeg gled fint inn i både studiemiljø og sosiale sammenhenger. Folk studerer jo i alle aldre nå, så alder er vel ingen stor greie. 3
frøkna Skrevet 29. januar 2013 #4 Skrevet 29. januar 2013 Da jeg trykket meg inn tenkte jeg du var sånn 35 eller 40. Det er da mange som starter utdanningen som 25 åring! På mitt studie har jeg inntrykk av at noen er rett fra VGS og er 18-19, mens mesteparten er 22-24, også er det rundt 10-12 studenter som er rundt 40. Jo eldre de er jo mindre er de med på studentlivet ellers, gjerne fordi de har barn og er ferdig etablert. Virker som om de trives godt på skolen, og har man noen som venter på seg hjemme er det kanskje ikke så viktig om man ikke er med ut på byn for å bli kjent med klassen. Skal du flytte til fremmed by alene derimot ville jeg prøvd å legge eventuelle aldersforskjeller til side for å inkludere meg i det sosiale fellesskapet for ikke å bli ensom. 3
Gjest Raindrops Skrevet 29. januar 2013 #5 Skrevet 29. januar 2013 Jeg synes ikke 25 er gammelt i det hele tatt i en slik sammenheng. I "klassen" min, som er på førsteåret nå, har vi både studenter som er rett fra videregående og studenter som er voksne. Hun jeg snakker mest med er 26, og vi omgås også på fritiden. Jeg har også studert sammen med en godt voksen mann på over 30, som hadde både kone og barn, han kom også helt fint inn i studentmiljøet selv om han ikke ble med på studentfester og lignende ting. Selv er jeg forøvrig 23 og finner det helt uproblematisk. 2
momo Skrevet 29. januar 2013 #6 Skrevet 29. januar 2013 Jeg blir 35 år i år, og skal starte på høyskole til høsten. Det ene studiet jeg har som valg er det bare 20 studieplasser på, så med uflaks er alle de andre veldig unge.
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #7 Skrevet 29. januar 2013 Tror det går helt fint, er enig med han som sier at 25 ikke akkurat er det mest overraskende av alder på studier. Er svært mange som ikke er ferdigutdannet før de nærmer seg 30 nå i våre dager. Du burde vært mer engstelig dersom du var over 30 et sted mener nå jeg. Men selv da, kan det være verdt det. Det blir litt hva du gjør det til også, hvis du tilpasser deg de andre litt (ikke går rundt og påpeker alderen din hele tiden), og tar intiativ til å finne på ting, er det ikke sikkert folk legger så mye merke til det. Jeg henger f.eks masse med jenter som er 3 år yngre enn meg på studiet, det er personlighetene deres jeg er interessert i og liker. Kunne hengt med ei jente på min alder i klassen også, men personligheten hennes er støtende og bitchy i mine øyne, og da vil jeg ikke henge med henne enten hun hadde vært 18 år eller 40 år! Du må selv avgjøre om alder skal avgjøre hvorvidt du tar drømmestudiet, eller ikke. Er det ikke egentlig ganske overfladisk å droppe et studie pga at du i snitt er 3-4 år eldre enn de andre? Hvorfor skal det ha noen betydning for om folk vil se film med deg, eller ta en øl, eller samarbeide om oppgaver? Jeg synes du lager litt for mye drama ut av dette, du sitter ikke akkurat i rullestol og er 80 år, du kan vel være like inkludert som de andre........ Tenk på de som studerer med diverse hørselshemminger osv. Anonym poster: 480e1620579a7dd12cadaf96bdce3af7 1
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #8 Skrevet 29. januar 2013 Ærlig talt, ser dere 25 som gammelt? Jeg studerer ved UiO, er 24, og blant de yngre studentene. Folk er opp mot 50 år gamle nå til dags. 25 er ingen alder i den sammenheng. Men det kan henge sammen med høye opptakskrav på UiO, jeg vet ikke. Anonym poster: 4edc84db26e258914520d43d34273bfa 3
Singha Skrevet 29. januar 2013 #9 Skrevet 29. januar 2013 Hei. Min bror er 26 og starta å studere når han var 25 i Trondheim. Han fikk seg verv i studentforeningen for hans linje og virker å ha det særs kjekt og veldig sosialt. Alder er bare et tall, og det sosiale er hva du gjør det til selv. Og det kommer uansett garantert til å være folk som er like gamle som deg nesten uansett hvilket studie du velger. Selv er jeg nå 31 og starta å studere igjen som 29-åring. (Er ikke spesielt sosial på studiene da jeg jobber fulltid og uansett sjelden er på universitetet).
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #10 Skrevet 29. januar 2013 Du er 25 år, TS. Du er veldig ung. De fleste begynner å studerer i den alderen og mange er mye eldre enn det også. Hilsen en 20-åring som studerer. Anonym poster: 01f8eac823d9eda901484ee4282f4a12 1
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #11 Skrevet 29. januar 2013 Hei. Min bror er 26 og starta å studere når han var 25 i Trondheim. Han fikk seg verv i studentforeningen for hans linje og virker å ha det særs kjekt og veldig sosialt. Alder er bare et tall, og det sosiale er hva du gjør det til selv. Og det kommer uansett garantert til å være folk som er like gamle som deg nesten uansett hvilket studie du velger. Selv er jeg nå 31 og starta å studere igjen som 29-åring. (Er ikke spesielt sosial på studiene da jeg jobber fulltid og uansett sjelden er på universitetet). Den frasen. Alder er slettes ikke bare et tall? Alder indikerer i stor grad modenhet. Når man er 24 merker man stor forskjell på den typiske 24-åringen og den typiske 22-åringen, og forskjellen blir større desto eldre aldersforskjellen er. Men å være 25 når man begynner utdanningen er virkelig ikke gammelt. Mange jeg kjenner begynte i 23-årsalderen, pluss/minus noen år. Sannsynligvis vil noen være langt eldre enn 25. Anonym poster: 4edc84db26e258914520d43d34273bfa
Singha Skrevet 29. januar 2013 #12 Skrevet 29. januar 2013 Den frasen. Alder er slettes ikke bare et tall? Alder indikerer i stor grad modenhet. Når man er 24 merker man stor forskjell på den typiske 24-åringen og den typiske 22-åringen, og forskjellen blir større desto eldre aldersforskjellen er. Jeg vil snarer påstå at alder kun er et tall, og modenhet er noe man har som ikke relateres til alder men snarere miljø, oppvekst, utdannelse osv. 3
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #13 Skrevet 29. januar 2013 Tenk på alle de som jobber i bedrift da, TS. Der er folk alt fra nyutdannede 25 og 28 åringer til folk som nærmer seg 60. Mamma jobber i bedrift og er i slutten av 40-årene. Hun har fått gode relasjoner til både 35-åringer og 60 åringer og 29 åringer. Det er personligheten det kommer an på. Det er alt fra supersøte og snille mennesker der, til psykopatiske ledere og ansatte. Altså betyr alderen deres like lite som hårfargen og klesstilen !! Du er hverken i yngste laget eller i eldste laget, du ligger jo egentlig helt normalt til i alder Tenk på mødre også, det er alt fra 18-årige mødre, til folk som ikke føder barn før de har rundet 40 år. Det er sjeldent livet utarter seg perfekt fra start til slutt, og at man hele tiden ligger i det klassiske A4-formatet. Og godt er det Tenk så kjedelig det hadde vært, dersom alle levde helt like liv! Anonym poster: 480e1620579a7dd12cadaf96bdce3af7 1
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #14 Skrevet 29. januar 2013 Den frasen. Alder er slettes ikke bare et tall? Alder indikerer i stor grad modenhet. Når man er 24 merker man stor forskjell på den typiske 24-åringen og den typiske 22-åringen, og forskjellen blir større desto eldre aldersforskjellen er. Men å være 25 når man begynner utdanningen er virkelig ikke gammelt. Mange jeg kjenner begynte i 23-årsalderen, pluss/minus noen år. Sannsynligvis vil noen være langt eldre enn 25. Anonym poster: 4edc84db26e258914520d43d34273bfa Jeg merker helt oppriktig ikke forskjell i oppførsel på folk på 20-25 år, iallefall ikke noe som kan tilskrives alderen deres. Anonym poster: 0f2f35397d6a5a0c0e03661a91bd4d6d
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #15 Skrevet 29. januar 2013 25 er jo absolutt ingen "voksen" alder å begynne å studere i! Med mindre du "oppfører deg veldig gammelt" så tror jeg det blir null problem... Men jeg har hørt at sivilingeniørlinjene på NTNU har en stor overvekt av gutter som begynner rett etter videregående eller året etterpå, altså i større grad enn på mange andre studier. Samtidig er jo opptakskravene ganske høye på alle linjene, så de som går der, skal jo i det minste være nokså oppegående folk Jeg tror det går greit, TS! Anonym poster: 4cac24e5f1bc97b71cda217db1cc9153
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #16 Skrevet 29. januar 2013 Jeg merker helt oppriktig ikke forskjell i oppførsel på folk på 20-25 år, iallefall ikke noe som kan tilskrives alderen deres. Anonym poster: 0f2f35397d6a5a0c0e03661a91bd4d6d Hvor gammel er du selv? Du merker stor forskjell når du selv er i det, særlig når du er den eldste. Det du merker størst forskjell på er grad av naivitet og perspektiv, med andre ord ligger forskjellen først og fremst i tankemåte. Men når jeg er med yngre folk tilpasser jeg meg noe. Anonym poster: 4edc84db26e258914520d43d34273bfa
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #17 Skrevet 29. januar 2013 Hvor gammel er du selv? Du merker stor forskjell når du selv er i det, særlig når du er den eldste. Det du merker størst forskjell på er grad av naivitet og perspektiv, med andre ord ligger forskjellen først og fremst i tankemåte. Men når jeg er med yngre folk tilpasser jeg meg noe. Anonym poster: 4edc84db26e258914520d43d34273bfa Jeg er 23, altså midt i mellom. Igjen, de forskjellene jeg merker på folk er ikke noe som jeg ser i sammenheng med alder. Forskjellen på en på 20 og en på 30 tviler jeg ikke på at er mer markant, men så sant man er i omtrent samme livssituasjon så oppfatter jeg de fleste som omtrent på samme nivå, der deres evne til refleksjon har mer med hva de har opplevd å gjøre, og ikke alderen i seg selv. Anonym poster: 0f2f35397d6a5a0c0e03661a91bd4d6d
Gjest alille Skrevet 29. januar 2013 #18 Skrevet 29. januar 2013 Hvor gammel er du selv? Du merker stor forskjell når du selv er i det, særlig når du er den eldste. Det du merker størst forskjell på er grad av naivitet og perspektiv, med andre ord ligger forskjellen først og fremst i tankemåte. Men når jeg er med yngre folk tilpasser jeg meg noe. Anonym poster: 4edc84db26e258914520d43d34273bfa Jeg er 25, og bruker mye studietid med venner på 24, 23, og 22. Vi har studert sammen i over 3 år nå. Jeg merker ikke forskjell på modenhet, nei. I studentorganisasjonen jeg er med i er jeg mye med 19-30 åringer. Modenhetsnivået hos disse er i stor grad individuelt, og virkelig ikke noe jeg kan tilskrive alder. Joda, jeg merker forskjell på en 19-åring og en 30-åring. Men en 22-åring og en 25-åring? Niks! Jeg har ei venninne som var ganske "naiv" da vi ble kjent (hun var 18, jeg 22). Hun er like naiv fortsatt, og kommer nok til å være det til langt oppi 30-åra. Men det er ikke noe jeg nødvendigvis ser på som negativt heller, jeg elsker å ha venner som er så forskjellige!
cppdude Skrevet 29. januar 2013 #19 Skrevet 29. januar 2013 Begynte å studere (ingeniør) når jeg var 22, de fleste i klassen min var rundt 21-26...var faktisk bare et par som kom rett fra VGS. De fleste hadde vært et år i militæret, jobbet et par år, prøvd noe annet et år.
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2013 #20 Skrevet 29. januar 2013 Hvor gammel er du selv? Du merker stor forskjell når du selv er i det, særlig når du er den eldste. Det du merker størst forskjell på er grad av naivitet og perspektiv, med andre ord ligger forskjellen først og fremst i tankemåte. Men når jeg er med yngre folk tilpasser jeg meg noe. Anonym poster: 4edc84db26e258914520d43d34273bfa Ja, på noen så kan man merke det. Men det kan også være en fordel. Da jeg studerte et realfaglig studium, så var det de eldste på 30-40 som gjorde det desidert best fordi de hadde erfaring, tok ikke for lett på ting og hadde et modenhetsnivå som tilsa at de tilegnet seg vanskelig ganske greit. Anonym poster: e8357f46d20f632be1aa32b3ca1c6a8c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå