mannen i mitt liv...

[AnonymBruker]

Hva nå..? Min mann har flyttet ut...Jeg har elsket ham siden første gang jeg så ham...jeg var 13 år....har vært gift i 16 år og jeg er nå 38....og vi har 3 barn...Så hva nå? Jeg er skuffet, sint, lei eg...alt er bare kaos....nå har vi vært veldig flinke, vi har tatt hensyn til barna og vi har blitt enige om alt det praktiske på en fin måte.....jeg har tatt meg veldig sammen for å klaredet forbarnasin skyld....nå må jeg ta innover meg hva som har skjedd.....min mann hadde ikke følelser for meg lenger....ingen annen forklaring...han ville ikke mer.....i alle årene med små barn har jeg ikke gitt min mann nok oppmerksomhet....han måtte nå gjøre det som var bra for sin egen del...og tenke på seg selv...jeg er helt satt ut...han har ikke bidratt mye inn mot barna og vi har begge jobbet 100 %....men....saken er den at for meg er det kun han.....jeg kan ikke se meg selv med noen annen mann....han er mannen i mitt liv som jeg elsker over alt....sitter her og forbereder meg på ett liv alene....for meg er det bare ham...mitt livs kjærlighet.....hva tror dere? Noen andre som har opplevd det slik...men evt tatt feil? Eller tatt rett og levd alene etter skilsmisse uten å tenke på å finne en ny person å dele livet med?

Anonym poster: 0708aecf6c1a145184626fe0a3524a31

[AnonymBruker]

Min mor var sammen med min far fra hun var 16 til hun var 51.

Han var hennes første kjærlighet, fikk 2 barn og var i teorien lykkelig, til han plutselig syns det var nok og dro.

Hun var beredt på å aldri finne en ny mann og leve livet som single.

Tok vel ett år før hun fant en ny mann, og de har vært lykkelig gift i 10 år nå.

Anonym poster: 92fcfdfdaf25963578a6fda27801397e

[AnonymBruker]

Oi.....:-) ja da er det vel håp:-) hvor gamle var dere ungene da når de gikk fra hverandre? Jeg er veldig bekymret for barna...og håper virkeli at det ikke er så vanskeli for dem som jeg tror det er....men ....så klart...alle barn vil vel at foreldrene skal holde sammen....uff....jeg har så vondt av hva se må gjennom....trodde vi skulle vere sammen livet ut.....

Anonym poster: 0708aecf6c1a145184626fe0a3524a31

[AnonymBruker]

Vi var 15 og 17.

De ble begge lykkeligere på egenhånd enn sammen, så jeg syns ikke det var så ille. Hadde mest vondt for min mor for det hun måtte gjennom. Kunne umulig vært lett for henne.

Anonym poster: 92fcfdfdaf25963578a6fda27801397e

[AnonymBruker]

Virker som du ønsker kjæreste da tror jeg du finner noen du liker ganske kjapt

Anonym poster: 2506c98a3c1bcb2db9d0936aac323e9c

[AnonymBruker]

Uff.....ja det går seg vel til etterhvert...mine barn er 7, 12 og 16.....han på 16 er den som tar dette tungest....jeg har ikke fortalt ham at det var hans pappa som ville dette...vi har følgt alle gode råd om å ikke dra barna inn for mye i detaljer...han er derfor sint på oss begge...og det skjærer langt inn i hjerteroten...men i det lange løp

er det sikkert best at han ikke vet ? Hva synst du? Fikk du vite at det var pappaen din som ikke ville mer? Hilsen ts

Anonym poster: 0708aecf6c1a145184626fe0a3524a31

[AnonymBruker]

Vi fikk vite alt om hvem og hvorfor han brøyt ut.

Anonym poster: 92fcfdfdaf25963578a6fda27801397e