Lyst på kjæreste, men "orker" ikke bli-kjent-fasen..

[AnonymBruker]

Jeg er alene med barnet mitt på ett år og har vært singel så og si siden rett etter fødselen. Faren er har ikke noe samvær, så det er bare oss to.

Jeg har det fint og fornøyd med livet, men selvfølgelig savner jeg en kjæreste nå og da. Kunne gjerne tenke meg noen å være glad i.

Problemet er at jeg tanken på å bli kjent med noen virker så "slitsom". Det har nok noe å gjøre med at jeg ikke har noe særlig fritid/egentid. Føles rett og slett at den tiden er dyrebar.

I går var jeg en tur ute på byen (noe som skjer svært sjelden).

Men jeg møtte en veldig hyggelig mann og vi fikk en god tone. Det var litt flørting og kjemien var god. Vi endte opp med å utveksle telefonnummere og han foreslo lunsj en dag, hvorpå jeg svarte at det hadde vært hyggelig. Og det mente jeg og, der og da. Men i dag så virker det bare "slitsomt". Tror det har noe med å gjøre at man skal vise seg fra sin beste side osv. Og så tenker jeg at om det ikke er noe å hente der, så har jeg "kastet" bort litt fritid.

Selvfølgelig, hadde jeg blitt bergtatt med en gang så hadde jeg gledet meg som en unge. Men jeg blir sjeldent fort betatt.

Hvis jeg fortsetter med denne innstillingen så finner jeg jo aldri noen.. Men aner ikke hvordan jeg skal endre tankegang.

Anonym poster: fdad6db21e8eb1a25e6044ff453d6280

[makkapakka]

Du er ikke klar ennå

[AnonymBruker]

Kanskje du kan se på en date med ham som noe verdifullt i seg selv selv om det ikke fører til noe mer? Kan være hyggelig å treffe nye folk og komme ut av rutinen en gang i ny og ne, trenger ikke se på det som en investering til noe fremtidig men som et par timer med moro.

Anonym poster: f3eedd64f20206c00d15300e30eebe4f

[Gjest Tidssone]

Det koster jo lite å prøve?

Men du er jo helt alene med et lite barn, så kanskje ikke overskuddet er der og det kan være vanskelig å "dele" seg selv med noen akkurat nå?

Samtidig er det ikke så ofte man treffer noen man finner "en god tone med".

[Gjest Cuntzilla]

Jeg synes også date er slitsomt, er jeg ikke såpass betatt i utgangspunktet at jeg gleder meg masse (og selvsagt gruer meg litt også, det hører jo med) så gidder jeg rett og slett ikke.

Men det sier jo seg selv at man må gjøre litt innsats om man vil ha en kjæreste. Dating for sånne som oss er nok litt som trening, dørstokkmila er lengst. Men har man først gjort en avtale, tatt på tøyet og stilt opp på møtestedet/treningssenteret så er det jo ikke stress lengre. Så trikset er vel egentlig bare å si JA, bare gjøre det, ikke tenke på det. Lag en avtale, så kan du gå rundt på forhånd og stønne litt over at du har lovt deg bort på en kveld du egentlig hadde noe bedre du skulle ha gjort, men forhåpentligvis ende opp på en bra date og være glad for at du gjorde det.

Jeg følger jo ikke mine egne råd her da, bare så det er sagt. De få gangene jeg har gått på date med en veldig ny bekjentskap så har jeg kjedet meg ihjel og brukt mye tid på å bli kvitt fyren etterpå. Så når fremmede menn på byn spør om nummeret eller om vi ikke skal møtes for kaffe en dag så sier jeg konsekvent nei. Men nå er jeg "alltid" singel da, så det kan være en veldig god idé å gjøre totalt motsatt av det jeg gjør.

[Gjest annemor30]

Tenk så mye koselig du går glipp av i denne bli kjent fasen,den som er så trivelig

[Gjest Svampebob1]

Jeg er alene med barnet mitt på ett år og har vært singel så og si siden rett etter fødselen. Faren er har ikke noe samvær, så det er bare oss to.

Jeg har det fint og fornøyd med livet, men selvfølgelig savner jeg en kjæreste nå og da. Kunne gjerne tenke meg noen å være glad i.

Problemet er at jeg tanken på å bli kjent med noen virker så "slitsom". Det har nok noe å gjøre med at jeg ikke har noe særlig fritid/egentid. Føles rett og slett at den tiden er dyrebar.

I går var jeg en tur ute på byen (noe som skjer svært sjelden).

Men jeg møtte en veldig hyggelig mann og vi fikk en god tone. Det var litt flørting og kjemien var god. Vi endte opp med å utveksle telefonnummere og han foreslo lunsj en dag, hvorpå jeg svarte at det hadde vært hyggelig. Og det mente jeg og, der og da. Men i dag så virker det bare "slitsomt". Tror det har noe med å gjøre at man skal vise seg fra sin beste side osv. Og så tenker jeg at om det ikke er noe å hente der, så har jeg "kastet" bort litt fritid.

Selvfølgelig, hadde jeg blitt bergtatt med en gang så hadde jeg gledet meg som en unge. Men jeg blir sjeldent fort betatt.

Hvis jeg fortsetter med denne innstillingen så finner jeg jo aldri noen.. Men aner ikke hvordan jeg skal endre tankegang.

Anonym poster: fdad6db21e8eb1a25e6044ff453d6280

Om jeg så må være evig singel, så kommer jeg ikke til å hoppe over denne fasen. Den er viktig. Det er dette man bygger et langvarig forhold på. Kjemi alene er dessverre ikke nok.

Noe annet jeg synes er viktig er at jeg vet hva jeg går mot. Jeg har møtt mange damer som egentlig ikke er interessert i meg, men som kun er ute etter å dyrke sitt eget ego. Og så finnes det mye gærne kvinnfolk der ute. En kan spare seg for mye drama ved å være litt føre var.

Hvis du virkelig hadde vært klar og virkelig hadde ønsket deg en kjæreste, så hadde du nok vært mer engasjert også.

Kanskje du skal vente med å søke et seriøst forhold og finne deg en flørt i stedet? Jeg mener hvis du trenger det/må ha det. Bare vær ærlig på hva du søker. Finnes nok av gutter som ikke er ute etter å binde seg ;-)

[Nusseli]

Jeg er alene med barnet mitt på ett år og har vært singel så og si siden rett etter fødselen. Faren er har ikke noe samvær, så det er bare oss to.

Jeg har det fint og fornøyd med livet, men selvfølgelig savner jeg en kjæreste nå og da. Kunne gjerne tenke meg noen å være glad i.

Problemet er at jeg tanken på å bli kjent med noen virker så "slitsom". Det har nok noe å gjøre med at jeg ikke har noe særlig fritid/egentid. Føles rett og slett at den tiden er dyrebar.

I går var jeg en tur ute på byen (noe som skjer svært sjelden).

Men jeg møtte en veldig hyggelig mann og vi fikk en god tone. Det var litt flørting og kjemien var god. Vi endte opp med å utveksle telefonnummere og han foreslo lunsj en dag, hvorpå jeg svarte at det hadde vært hyggelig. Og det mente jeg og, der og da. Men i dag så virker det bare "slitsomt". Tror det har noe med å gjøre at man skal vise seg fra sin beste side osv. Og så tenker jeg at om det ikke er noe å hente der, så har jeg "kastet" bort litt fritid.

Selvfølgelig, hadde jeg blitt bergtatt med en gang så hadde jeg gledet meg som en unge. Men jeg blir sjeldent fort betatt.

Hvis jeg fortsetter med denne innstillingen så finner jeg jo aldri noen.. Men aner ikke hvordan jeg skal endre tankegang.

Anonym poster: fdad6db21e8eb1a25e6044ff453d6280

Tack för att du förklarar precis så som jag känner. Har inte helt kunnat se sammanhanget tidigare men självklart så handler det om att man har lite fritid/egen tid.

Har tyvärr inget svar till dig som kan hjälpa... Men det är ju svårare när man har barn som man har nästan hela tiden, då blir allt så kontrollert och planerat att det nästan känns som tråkigt redan innan man träffar någon att försöka med. Man är ju väldigt låst runt sitt barn och dess vardag så att kunna pussla ihop det med någon annas vardag är nästan omöjligt...

[Gjest BettyBoop]

Tenk så mye koselig du går glipp av i denne bli kjent fasen,den som er så trivelig

den er grusom. Hater å gå rundt å lure på om han liker meg, hva han mener med den melding, hvorfor svarer han ikke, hvor lenge skal man vente før man tar kontakt, osv.. Men jeg hater den fordi jeg er livredd det skal gå til helsike jeg da, at jeg aldri skal komme videre fra bli kjent fasen og over til noe annet, men jeg har tydelgvis andre grunner for ikke å like denne fasen enn ts da Endret 26. januar 2013 av BettyBoop

[Gjest annemor30]

den er grusom. Hater å gå rundt å lure på om han liker meg, hva han mener med den melding, hvorfor svarer han ikke, hvor lenge skal man vente før man tar kontakt, osv.. Men jeg hater den fordi jeg er livredd det skal gå til helsike jeg da, at jeg aldri skal komme videre fra bli kjent fasen og over til noe annet, men jeg har tydelgvis andre grunner for ikke å like denne fasen enn ts da

Da må du få litt mer tro på deg selv Vi kan ikek være så mistenksomme at vi glemmer og nyte det

[Gjest BettyBoop]

ja jeg vet, mistenksomheten er jo det som gjør at det går til helsike og. kanskje de gutta jeg har deita merker det på meg selv om jeg later som ingenting

[Gjest annemor30]

ja jeg vet, mistenksomheten er jo det som gjør at det går til helsike og. kanskje de gutta jeg har deita merker det på meg selv om jeg later som ingenting

Skal ikke se bort i fra det assa.. Beklagligvis..

[-lykke-]

Takk for svar alle sammen

Du er ikke klar ennå

Nei, jeg er kanskje ikke det. Men samtidig så savner jeg veldig å ha noen å være glad/forelsket i, lage mat med, sove med, ha sex med, kose med, prate om alt mulig med osv.

Kanskje du kan se på en date med ham som noe verdifullt i seg selv selv om det ikke fører til noe mer? Kan være hyggelig å treffe nye folk og komme ut av rutinen en gang i ny og ne, trenger ikke se på det som en investering til noe fremtidig men som et par timer med moro.

Jo, selvfølgelig. Men det er jo det at om det ikke er full klaff så vil jeg føle at jeg har "kastet" bort tiden min. Da kunne jeg i stedet ha møtt venner jeg sjelden møter f.eks. Vet det høres litt merkelig ut, men sånn er det nå når kalenderen er pakka.

Det koster jo lite å prøve?

Men du er jo helt alene med et lite barn, så kanskje ikke overskuddet er der og det kan være vanskelig å "dele" seg selv med noen akkurat nå?

Samtidig er det ikke så ofte man treffer noen man finner "en god tone med".

Nei, sant nok. Men føler ikke at en god tone er "nok". Hadde det virkelig slått gnister derimot...

Om jeg så må være evig singel, så kommer jeg ikke til å hoppe over denne fasen. Den er viktig. Det er dette man bygger et langvarig forhold på. Kjemi alene er dessverre ikke nok.

Noe annet jeg synes er viktig er at jeg vet hva jeg går mot. Jeg har møtt mange damer som egentlig ikke er interessert i meg, men som kun er ute etter å dyrke sitt eget ego. Og så finnes det mye gærne kvinnfolk der ute. En kan spare seg for mye drama ved å være litt føre var.

Hvis du virkelig hadde vært klar og virkelig hadde ønsket deg en kjæreste, så hadde du nok vært mer engasjert også.

Kanskje du skal vente med å søke et seriøst forhold og finne deg en flørt i stedet? Jeg mener hvis du trenger det/må ha det. Bare vær ærlig på hva du søker. Finnes nok av gutter som ikke er ute etter å binde seg ;-)

Nei, dette er nok ikke noe for meg. Alt eller ingenting vil jeg si

Jeg tror jeg dropper den lunsjen, vet bare ikke helt hva jeg skal si... Føler meg så slem på en måte.

Edit: Jaja, der røyk anonymiteten

Endret 27. januar 2013 av -lykke-

[Gjest myr]

Nei, ikke dropp daten!

Vær deg selv og kos deg med litt egentid

[-lykke-]

Nei, ikke dropp daten!

Vær deg selv og kos deg med litt egentid

Å, jeg vet ikke! Blir så forvirra.. Venninnen min sa det samme, men lysten er jo ikke helt der. Kanskje det er som Cuntzilla sier.. Jeg burde kanskje bare gjøre det. Se på det som trening; man har ikke så veldig lyst før eller når man er på vei dit, men er jo en god følelse når man først er i gang

[AnonymBruker]

Ååå, jeg er så enig med deg, TS!

Og for min del har det ikke så mye å gjøre med fritid osv, jeg er student og har ikke barn.

Det som gjør at jeg kvier meg, er at det er så utrolig slitsomt å gi av seg selv, vise sine beste sider, være "på" hele tiden, virke interessant, pynte seg, fortelle livshistorien sin på nytt osv.

For øvrig føler jeg akkurat det samme i forhold til å bygge nye vennskap. Har vært med på flere fadderuker, og man skal svare på de samme spørsmålene, finne på ting med andre, være med på det som skjer til enhver tid, få en fot innenfor, og utvikle vennskap på rekordtid før studiene begynner.

s-l-i-t-s-o-m-t!

Er også slitsomt å skulle feste, man må ordne seg klar med sminke og fine klær, kjøpe inn drikke, kjøpe inn snacks dit man skal, finne ut av busstider, eventuelt ha med penger til nattbuss/taxi, ha med penger i tilfelle det koster noe på utested osv.

Det er også slitsomt å invitere folk hjem (og for voksne i jobb så skjer dette sikkert ikke så ofte, men vi studenter har jo ikke noe familie i byen vår, så vi skal liksom møtes på fritiden flere ganger i uka for å være sosiale og å utvikle vennskap). Da er det slitsomt å alltid måtte gjøre klar hybelen, og stå med masse oppvask av tallerkener og glass etterpå uten oppvaskmaskin.

Selv om folk nok ser meg som utadvendt, så er jeg faktisk veldig innadvendt inni meg Er veldig følsom, og blir lett irritert hvis jeg oppfatter noen som frekke.

Men tror man bare må møte folk man naturlig passer sammen med, da vil det ikke føles så anstrengende og slitsomt.. Men så er det bare det at det finnes flere folk rundt en på gata og på skolen som man ikke passer sammen med, enn som man passer sammen med. Så man blir jo nødt til å sile ut både vennskap og kjæreste-materiale. Og den prosessen er faktisk slitsom..

Det er også alltid skuffende når man senere finner ut at den jenta / mannen ikke var som man trodde. Har opplevd å skaffe venninner som var kjempesøte og blide i begynnelsen, men som viste seg å være utrolig slitsomme og i ubalanse i humøret.

Har også opplevd menn som er kjempe snille i begynnelsen, men som viser seg å være både egoistiske og gjerrige egentlig.

Skulle ønske jeg var synsk Kunne plukket ut de jeg passet best sammen med på sekundet

Anonym poster: a57a6b6abe84637394f5f2385b3db624

[Gjest BettyBoop]

Skal ikke se bort i fra det assa.. Beklagligvis..

ja det er dumt det der. blir sånn ond sirkel, men back to ts. ikke dropp daten. du finner ingen ny kjæreste om du ikke prøver

[Gjest Svampebob1]

Nei, dette er nok ikke noe for meg. Alt eller ingenting vil jeg si

Det er der jeg er selv.

Det er så mye mas om sex og det hele, så jeg har vært der at jeg har prøvd meg frem litt, men det var ikke noe for meg.

Jeg tror jeg dropper den lunsjen, vet bare ikke helt hva jeg skal si... Føler meg så slem på en måte.

Det er ikke slemt å være ærlig. Kanskje han blir skuffet der og da, men det er enda verre å gi han forhåpninger til noe han allikevel ikke kommer til å få. Det blir man mer såret av i lengden. Og det er fucking waste of precious time and energy! ;-) :-P

[-lykke-]

Det er der jeg er selv.

Det er så mye mas om sex og det hele, så jeg har vært der at jeg har prøvd meg frem litt, men det var ikke noe for meg.

Det er ikke slemt å være ærlig. Kanskje han blir skuffet der og da, men det er enda verre å gi han forhåpninger til noe han allikevel ikke kommer til å få. Det blir man mer såret av i lengden. Og det er fucking waste of precious time and energy! ;-) :-P

Ja, sant! Jeg har nok bestemt meg for å droppe det.

Så håper jeg på å møte en som får hodet mitt til å snurre rundt, og da skal jeg til og med spørre han ut om det er det som må til

[AnonymBruker]

Det er jo slitsomt når det stadig er bomturer, og dersom man har lite overskudd og tid til annet enn hverdagslige plikter, har en kanskje ikke tid til et seriøst forhold heller, så da er det "like greit" at en ikke er lysten på å bli kjent med noen. Da kan en enten prøve å omorganisere livet litt, eller legge forholdsønsker på hylla for en stund.

Selv bekymret jeg meg også for bli-kjent-fasen, og jeg er en person som ofte bruker lang tid på å bli kjent med folk. Men da jeg møtte han jeg er sammen med nå føltes egentlig alt naturlig helt fra starten, og motivasjonen kom helt av seg selv. Det var som å bli trukket i hans retning og dyttet forsiktig i ryggen, faktisk, jeg hadde bare LYST til å treffe ham igjen og igjen (etter første date visste jeg ikke helt, men siden andre har det ikke vært tvil) . Litt stress og sommerfugler i magen selvsagt, det hører med, men det er så lett å prate med ham og jeg trenger ikke anstrenge meg for å være noe annet enn den jeg er. Men selv om det har vært så lett og riktig, har vi samtidig brukt tiden på å bli kjent, ikke definere så mye eller hva nå enn man gjør når man "kaster seg inn i et forhold". Etter noen måneder synes jeg vi har et godt grunnlag for forholdet.

Anonym poster: e5ac3b3a95d25df50f0dbf6c9e8d183b