Kaos!!!

[DryingTears]

Dette er helt nytt for meg,altså skrive innlegg til et forum..Men nå i denne tiden så føler jeg meg så alene,jeg vil bare få ut min frustrasjon,min forbannelse..håpløsheten!! For hva kan man gjøre når den man elsker .. bare IKKE har de samme følelsene?? Vi har vært samboere i ett og et halvt år..Turbulent har det vel vært hele tiden.Han gjorde meg så sjalu,hvorfor måtte han fortelle meg at han så meg mer som en venn..Likevel ble det et slags forhold.Komplisert..Når jeg skriver her så kjenner jeg det bobler opp inni meg..Alt vil ut på samme tid,det blir kaos..hvor skal man starte når det er Så mye å ta av?

For å gjøre en lang historie kort.. Møtte Han for snart to år siden..tre uker før jeg skulle flytte utenlands..vi hadde ikke noe kjærlig forhold,mer som "fucking good friends".. (til kvinner,Vi utløser et hormon som knytter oss følelsesmessig til Den vi har sex med) Og det skjedde meg ca en uke etter jeg var flyttet.. Vi holdt kontakt via tlf.. Eller det vil si..jeg ringte han hver gang jeg var på fylla.. To mnder senere hentet jeg ham på flyplassen.. han hadde kjøpt en 1mnders billett.. Her var jeg overlykkelig og forelska,så for meg den lykkelige starten på et nytt kjærlighetsforhold... Men den gang ei..

En av de første kveldene vi var ute fikk jeg sjokk.Vi satt sammen med en gruppe folk på en pub..Og i meg når jeg er forelska så liker jeg og kysse og kose og sånt som er vanlig?på tur hjem fra puben sier han: Hvorfor kysset du meg foran de andre kvinnene som var der,om jeg var såå eiesyk og usikker?? jeg fikk sjokk..(når han da sa at jeg måtte tålerere at penere damer var der)Jeg ble kjempelei meg og følte meg plutselig så stygg og fæl..Han påpekte at han ikke hadde valgt meg på bakgrunn av utseende mitt.. for jeg var jo feit ( og jeg var ganske overvektig på den tiden)men jeg var en vakker person innvendig.. Alle jenter vil jo vite at de er respektert for sine meninger..i tillegg til og vite at de er vakrest for sin Kjære.. Jeg er sånn!!Dessuten satt jeg ikke klistra på han..Det var litt kyssing og så vidt en håndkos..Men dum som jeg er (når jeg er forelska) fant jeg meg i det.. Tenkte det skulle gå greit og være den "intellektuelle" kjæresten.. men dagene gikk,uker,mnder...Alt ble værre..Nå var jeg plutselig blitt et sjalu monster.. Jeg kjøpte en pornofilm til han.. for å være den allrighte kjæresten.. Jeg hadde ikke noe imot litt oppiffing i sex livet.. men "gi han en finger".. og så spiser han hele kroppen!! Jeg var vitne til hvordan Gutter virkelig Er når de blir hekta på porno.. timer ut og inn..totalt oversett.(vi er begge uten jobb av spes årsaker,derfor sammen hele tiden)Jeg ble bytta ut med noe bedre? porno... Aldri har livet mitt vært så jævlig.. og det verste var ,at jeg klarte ikke trekke meg ut.. Jeg startet en kamp for vekta.. Og kampen mot "De små Horene" som jeg kaller sexobjekter..

I dag synes jeg det er grusomt bare og se på MTV,alle de "nakne unge jentene"..Jeg føler meg som en femtiåring.. jeg er 23år!!! Til nå tenker vel en normal person.HERREGUD for ei jente som tillater seg selv og bli uttsatt for noe sånt.. det er jo bare og komme seg ut av forholdet.. Det er vel meg som er dum!! Men dette har tatt overhånden.. Jeg har gått ned over 40kg.. i ren desperasjon for og mest mulig kunne ligne en "sånn Hore".. Alle rundt meg sier jeg er så vakker og alt det der.. Men ikke han som jeg vil høre det fra.. Selvtilliten min var nesten på bunn når jeg møtte han.. Nå finnes det ikke ord for hvor langt nede jeg føler meg..Det føles bare Så ufattelig grusomt.. I går sa legen min han hadde søkt meg til psykiatrisk poliklinikk.. fortsettelse følger...

[Gjest Moonshadow]

:o Han fortjener deg ikke.... Han vil nok aldri si det du vil høre uansett.

Finn deg noen som elsker deg som person og hvordan du ser ut, for om du elsker ett menneske blir de vakkre i dine øyne uansett.

Lykke til

[DryingTears]

Takk for det.. du har nok rett.. men jeg mener.. "life`s a bitch.. and then you Live"

[Gjest Anonymous]

Huff, så trist!

Jeg har vel egentlig ikke noe gode råd å komme med. Ville bare si at jeg tror jeg skjønner hvordan du har det. Jeg har vært, og er vel fortsatt litt, forelsket i en fyr som ikke gjengjelder følelsene på riktig måte. Jeg har vel bare vært en som har vært "grei å ha", men ikke noe mer. Det som er så absurd er at man vet nøyaktig at man burde komme seg ut av det, og at man fortjener bedre. Men så er det denne forelskelsen da som gjør alt så vanskelig.... Man tenker hele tiden: "Kanskje vil han forandre seg", og man finner unnskyldninger for den andre hele tiden for å forklare dårlig oppførsel. Slikt tar på etter hvert, og jeg er heldigvis kommet meg ut av dette forholdet, selv om jeg fremdeles har følelser for han.

Det jeg vil si er at du burde bare komme deg unna han, selv om det er vanskelig. Men det blir bedre etter hvert, det er sikkert!

Lykke til! Klem fra Stine

[Gjest DenSmarte]

Stå på DryingTears!!!

Ønske deg masse lykke til.