The talk - forhold

[AnonymBruker]

Har vært ute av gamet i lang tid nå, å lurer derfor på noe så basalt som;

er det vanlig å ha "the talk" før man blir sammen, eller er det noe man sluttet med da man ble voksen?

Anonym poster: 3d4a58523c607a00dccc59ccf44ed22b

[skapt-for-kos]

Det lurer jeg også på!

[Caramela]

Lurer også!

[AnonymBruker]

Neimen om jeg vet, men jeg tror jo det uansett er lurt å snakke om hva en ønsker av et forhold - hvis ikke sitter kanskje begge der med helt ulike forventninger. Selv om en en forelska i hverandre kan det hende en har uforenelige definisjoner på hva forholdet skal innebære. Og så bør en jo på en eller annen måte få avklart at man ser noenlunde likt på hva man driver med (ikke treffer andre, satser/tenker framover osv)... han jeg er sammen med og jeg har ikke spurt hverandre rett ut om vi er kjærester, men vi har snakket mye om forhold og hva vi synes om hverandre, at vi har tro på framtida (selv om det er vanskelig å forutsi noe i et ferskt forhold), jeg har møtt barnet hans (ikke bare som "venninne") osv. Men jeg tenkte faktisk jeg skulle si noe om det med kjærester neste gang jeg møter ham - for det er jo hyggelig å kalle hverandre det...

Anonym poster: dfdf8548a4e6435f5b17d8ebc85c1341

[Nettinettet]

For noen går det hele naturlig uten at man trenger å snakke om hvor man står i forhold til hverandre, mens for andre kan det være nyttig å snakke litt om forventninger osv. Jeg tror det har mye med hvor man er i livet og hvilke erfaringer man har.

Når jeg var ung hadde jeg aldri noen prat hvis jeg hadde truffet en og vi begynnte å være sammen. Vi ble liksom kjærester og så var det en vei det var meningen at det skulle gå.. samboerskap og ekteskap og unger..

I voksen alder har man kanskje andre målsetninger med å være i ett forhold enn tidligere. Kanskje vil man bare være kjærester og kun det i mange år, kanskje leter man etter noen å bo sammen med, gifte seg med, får barn med osv. Da kan det være lurt etter en stund og snakke litt om hva man ønsker av et eventuelt forhold slik at man ser at man er på samme sti.

[Steinar40]

Det er i hvert fall veldig dumt å ikke ha pratet om alt det viktige før man flytter i sammen.

[Gjesten]

Det varierer fra forhold til forhold, så vidt jeg har forstått. Men det er ikke uvanlig at den ene parten på et eller annet tidspunkt spør hvor man står. Sist jeg var involvert med noen, var det han som tok det opp. Da hadde jeg sagt klart fra i starten at ting måtte gå sakte frem for min del, og han var enig. Etter et par måneder spurte han bare rett ut "hva er dette nå egentlig". Det var helt ok for min del i alle fall, og jeg har inntrykk av at det er sånn det ofte skjer.

Andre igjen, har opplevd etter en stund å bli presentert for venner eller familie som "kjæresten", og det er heller ikke uvanlig at noen i omgangskretsen spør om man har blitt kjærester nå, noe som ofte får de to aktuelle til å se på hverandre og stamme en stund, før en av dem sier at "joa, vi er vel kanskje det"

Det er altså forskjellig fra par til par, men det er ikke uvanlig å ta en prat om det. Lurer du, så bare spør fyren

[AnonymBruker]

For meg har det aldri vært noen slik prat. Med det som nå er forloveden min var det slik Gjesten snakker om. Vi møttes mye en stund, og oppførte oss som kjærester. Så støtte vi tilfeldig på en slektning av meg, og da presenterte jeg henne (jeg er mann) som kjæresten min. Hun lyste bare opp av det, ingen usikkerhet eller pinlig stillhet, og da var noen prat om det overflødig. Kan se poenget i å prate om hva et ønsker i et forhold, men vi var tenåringer, så den praten var det ikke naturlig for oss å ta

Jeg tror likevel det er helt greit å ta det opp. Jeg hadde i hvert fall ikke tatt det ille opp, snarere tvert imot, om en jente jeg hadde noe på gang med etter en tid ville ta en slk prat.

Anonym poster: 7e6ac0859137a0f47de35e176ec57c20

[AnonymBruker]

Ts.

Takk for svarene! Skjønner at det enkleste er kommunikasjon, men jeg er dødsredd for at det kan slå feil! Har alltid vært av den usikre typen, selv om det har vært bankers. Er så redd for å få avslag at jeg aldri kommer til å starte en slik samtale, selv om jeg dør av nysgjerrighet. Er så irriterende å ikke vite. Kjedelig om man er den eneste som er exclusive...

Anonym poster: 3d4a58523c607a00dccc59ccf44ed22b

[Gjesten]

Du kan jo formulere det på en måte som gjør det enkelt for ham å svare ærlig. Hvis du spør "er vi kjærester nå?", kan det bli noe kleint for ham (og deg) om han vil svare nei, men sånn som jeg sa han over gjorde det med meg, så var det ganske greit å svare ærlig. Hvis du sier at du lurer litt på hvor dere to står nå (eller spør "hva er dette egentlig?"), så står han ganske fritt til å svare "jeg ser på deg som kjæreste" eller "vi har det hyggelig med hverandre". Svarer han det siste, er det jo tydelig at han ikke er klar for å gjøre forholdet offisielt, men det er ikke like avvisende eller vanskelig å svare som "nei, vi er ikke kjærester".

Endret 26. januar 2013 av Gjesten