Fuckfriend - vanskelig å forholde seg til

[AnonymBruker]

Hei! Jeg bare lurer på noe i forhold til det med å ha en fuckfriend. Jeg har nå i noen måneder hatt en fuckfriend. Vi avtalte tidlig at det kun var dette vi skulle ha. Likevel synes jeg det er veldig komplisert. Jeg synes jeg klarer å holde følelser greit på avstand, jeg vet jo at det ikke kan bli noe mer uansett. Men, jeg synes det er så vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg.

Vi er ganske gode venner, og snakker sammen ofte uansett. Når vi er sammen, kan vi finne på å være sammen i flere døgn. Det er jo kjempekoselig det, men jo mer vi er sammen, jo mer er jeg redd følelsene skal komme.

Jeg har vurdert å avslutte hele opplegget, men har egentlig ikke lyst til det heller.

Føler jeg har rotet meg opp i noe litt komplisert. Med min forrige fuckfriend ble det bare avtalt å møtes, vi gjorde det vi skulle og skilte lag. Jeg synes det er veldig fint sånn som jeg har det med nåværende, men jeg er veldig redd for å ende opp med å bli såret.

Tips? Erfaringer?

Anonym poster: a81b8d210f2d10e40bcefbaec6915853

[AnonymBruker]

Jeg pleier selv å tro at jeg aldri kommer til å få følelser for en person om jeg har bestemt meg for det, men sånn pleier det aldri å gå.

Så nå har jeg akkurat fått en "fuckfriend" som er åpen for et forhold om vi får følelser for hverandre, noe som er lett å få om man er åpen om sånt og ligger sammen. Så jeg har en følelse på at det kan bli sånn med oss da.

Men om du ikke føler at han kommer til å få følelser for deg, så bør du avslutte det. Ellers bør du snakke med han sånn som jeg gjorde med han jeg akkurat har fått som "fuckriend", for det kan henne han er åpen for å få følelser for deg

Anonym poster: 53e3a26fe14260ee6c2d110592d25358

[HR94]

Mulig jeg ikke forstår dette riktig. Men om man er "Fuckfriend" og det funngerer, og så ender det opp med at begge får følelser, det annser jeg jo som bare positivt. Kan dere ikke bare ta det som det kommer Om det blir følelser hva har det å si? Eller er det tanken på å bli såret som er spøsmålet i denne situasjonen? Uansett håper jeg det ordner seg for deg

[Charmander]

Har du en pulekompis så er vel noen tips rent generelt å ha minst mulig kontakt utenom sex. Ikke finne på ting som ikke involverer sex og heller ikke sèes for ofte. Det er nesten å be om å få følelser for personen og da vil dere kanskje komme til å såre hverandre. Det er så klassisk felle mange går i. Klar kommunikasjon er nok også ganske essensielt så det ikke blir komplisert.

Om du ser etter et forhold og personen er en du liker er det jo ikke noe negativt om dere skulle få føleleser for hverandre og utarte seg?

[sebra]

Ja som Charmander sier, hold det til sex. Jeg hadde en fuckfriend som jeg snakka med hveer eneste dag i flere timer og da ble det fort mye mer enn bare sex, for min del.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Om det blir følelser fra begges side og det utvikler seg til et forhold, er det helt greit for min del!

Joda, man må jo bare ta det som det kommer, men saken er det at jeg er så kraftig brent fra før, at jeg virkelig er veldig redd for å bli såret. Jeg skjønner jo det at sjansen for å bli såret jo er tilstede uansett når man involverer seg med noen, så jeg må vel bare ta sjansen. Pr. nå holder jeg også følelsene tilbake, og synes jeg klarer det greit, men jeg vil nok uansett kjenne på det om han plutselig forsvinner. Jeg er nesten redd for å sende meldinger med han, fordi jeg er vant til en ustabil eks som plutselig ikke svarte meg på ukesvis. Det er så ekkelt å stå igjen med ubesvarte spørsmål og føle seg som svarteper

Det er bare det at jeg har vurdert flere ganger å si ifra at "dette blir siste gangen", for å være føre var. Men på den annen side har jeg ikke lyst til å være føre var, fordi jeg har lyst til å nyte det så lenge det varer, fordi det er virkelig bra slik det er nå! Det er kanskje dumt å tenke tanken, fordi det uansett er bra nå, og kan fortsette å være bra lenge, kanskje det kan utvikle seg følelser osv, men hva om jeg blir såret i dag, i morgen, neste uke? Jeg vet ikke, kan ikke vite. Jeg har lyst til å snakke med ham om det, men vet ikke helt hvordan jeg kan ta det opp, uten at han evt. blir "skremt bort"?

Anonym poster: a81b8d210f2d10e40bcefbaec6915853