Hva er man når man er midt i mellom?

[Nettinettet]

Når man oppfører seg som om man er kjærester men fortsatt holder på å bli kjent og finne ut av hverandre og følelsene?

[Filliputt]

Da vi var i den fasen var vi veldig åpne med hverandre på at vi begge trodde vi kom til å bli sammen etter hvert, samtidig som vi var enige om at vi ikke var sammen ennå. Så vi bestemte oss for at vi hadde en intensjonsavtale

[Nettinettet]

Da vi var i den fasen var vi veldig åpne med hverandre på at vi begge trodde vi kom til å bli sammen etter hvert, samtidig som vi var enige om at vi ikke var sammen ennå. Så vi bestemte oss for at vi hadde en intensjonsavtale

Vi er også veldig klare på hvor vi er og hva vi har sammen, men det er når det kommer til andre jeg synes det er vanskelig å forklare.

Vi er ikke sammen, men vi er mye sammen har vi begge brukt for å forklare situasjonen. Men når noen spør meg om jeg er singel med tanke på sivilstatus synes jeg det er vanskelig å svare.

[Filliputt]

Aha, sånn sett ja...

Går det ikke an å f.eks si at "vi er mye sammen og har det veldig hyggelig sammen, og så får vi se hva som skjer"?

[AnonymBruker]

Den fasen har jeg nettopp vært i, eller er forsåvidt litt i ennå... og det er litt vrient når folk spør om vi er kjærester. Jeg ville ikke sagt at jeg var singel, for vi er jo enige om å bare date hverandre, fortsette å møtes osv, og det har føltes naturlig å tenke mer og mer fram i tid. Dessuten er det seriøst fra begges side, det har det vært hele tiden. Nesten-kjærester, eller fortsatt "han jeg dater"..? Når vi treffer venner omtales han som "typen min" av disse, uten at det føles feil det heller. Men nå har vi vel gått over til å være kjærester den siste tida, for et par måneder siden ville det vært rart å kalle ham kjæresten min selv om jeg hadde ganske klare tanker om at jeg ville det, at det forhåpentligvis kom til å bli sånn... Vi har kjent hverandre i fire måneder, men bare truffet hverandre sånn 1-3 dager annenhver uke i starten.

Anonym poster: c4e1363507ee7ffa5636bba6867eb352

[Guybrush]

"vi har noe på gang" er vel det vanlige utrykket her jeg holder til iallefall.

[AnonymBruker]

Haha, fjortisdrama :D

Anonym poster: 761f488a4d4896af1fef24f4949ba905

[AnonymBruker]

Som dame, så har jeg faktisk aldri tenk sånn. "Hvor er vi hen i forholdet", "Er vi sammen eller ikke"

Og nå har jeg hørt dette også "midt i mellom" og noen har også svar på hva det betyr også =Z

Jeg skjønner ikke disse greiene jeg. Kanskje jeg har hatt det for lett eller liker å holde på spenningen lenge som mulig.

Mine venninner kunne holde på sånn, og når de mannet seg opp og tok opp saken med mannen, så ble spenningen ødelagt og ble dumpe sakte men sikkert.

Jenter må ikke legge så mye i det, det skremmer en mann. En mann må finne frem følelsene sine. De er trege sånn, men det er verdt å vente på.

Anonym poster: a28024b8c2b25b7fb0c29782af84ebf1

[Ferny]

Som nevnt over - jeg også tenker at man "har noe på gang" om man dater eksklusivt og har truffet hverandre en stund, men likevel ikke har landet på kjærestestatus.

Men synes det er vansklig i en sånn mellomfase selv. Jeg klarer liksom ikke legge sjelen min i en relasjon før jeg er sikker på at det er "trygt" å satse (og føler nesten ikke det er trygt før jeg VET at han er kjæresten min). Så da blir det jo litt stressende å være meg i en periode.

[AnonymBruker]

Altså, om man oppfører seg som om man er kjærester, ikke holder på med noen andre og andre ser dere som kjærester så er dere vel kjærester?

Selv om det føles rart å si det, så er det jo sånn det er. Jeg og samboeren min var i denne "mellomfasen" i rundt et år før vi begynte å kalle hverandre kjærester. Det var ikke noe sånn at vi satte oss ned og bestemte oss for at "nå er vi kjærester". Vi begynte bare å presentere oss for kjærester når folk spurte osv, for det var jo det vi var.

Og når jeg ser tilbake på det nå så ser jeg på det som at vi var kjærester det året selvom vi ikke kalte oss det.

Jeg skjønner liksom ikke hvorfor man skal kalle det noe anna. Men om man må sette ord på det så er vel det å ha noe på gang det beste alternativet.

Anonym poster: 14d9ad04d0b0f0c947a06bff95c0a967

[Nettinettet]

Som dame, så har jeg faktisk aldri tenk sånn. "Hvor er vi hen i forholdet", "Er vi sammen eller ikke"

Og nå har jeg hørt dette også "midt i mellom" og noen har også svar på hva det betyr også =Z

Jeg skjønner ikke disse greiene jeg. Kanskje jeg har hatt det for lett eller liker å holde på spenningen lenge som mulig.

Mine venninner kunne holde på sånn, og når de mannet seg opp og tok opp saken med mannen, så ble spenningen ødelagt og ble dumpe sakte men sikkert.

Jenter må ikke legge så mye i det, det skremmer en mann. En mann må finne frem følelsene sine. De er trege sånn, men det er verdt å vente på.

Anonym poster: a28024b8c2b25b7fb0c29782af84ebf1

Det er ingen tvil om hvor vi står eller hva vi føler for hverandre. Det er bare spørsmålene som kommer rundt min sivilstatus som jeg synes er vanskelig. For jeg vil ikke gi inntrykket av at jeg er tilgjenngelig for andre, og jeg vil heller ikke gå inn i noe nytt forhold før jeg vet at dette er noe ekte.

Jeg fikk beskjed fra en venninne om å si at jeg er "utilgjengelig for nye bekjentskaper" og den synes jeg passet veldig bra.

[Nettinettet]

Men synes det er vansklig i en sånn mellomfase selv. Jeg klarer liksom ikke legge sjelen min i en relasjon før jeg er sikker på at det er "trygt" å satse (og føler nesten ikke det er trygt før jeg VET at han er kjæresten min). Så da blir det jo litt stressende å være meg i en periode.

Jeg tror det har med følelsene å gjøre. Usikkerhet om at han ikke føler det samme? Og når han vil være kjærester så er det en bekreftelse i seg selv? For meg handler det ikke om merkelapper og det var det jeg sa til programlederen som spurte meg om sivilstatusen min i går. (heldigvis før sending) Jeg har funnet en jeg har det ekstremt godt sammen med og som jeg trives med å tilbringe tid sammen med. Som jeg kommuniserer godt med og er trygg på følesene til. Men vi holder fortsatt på å bli kjent, og da kan man ikke kategorisere seg i en av merkelappene samfunnet forventer at man skal være i. Enten singel eller i ett forhold.

[Nettinettet]

Altså, om man oppfører seg som om man er kjærester, ikke holder på med noen andre og andre ser dere som kjærester så er dere vel kjærester?

Anonym poster: 14d9ad04d0b0f0c947a06bff95c0a967

Når man er godt voksen så blir det en alvorsramme rundt det hele. Den burde jo ikke være der, men for meg er presset ekstra stort hver gang jeg treffer noen jeg blir alvorlig med. Jeg er vel lei av kommentarene om at "Det gikk ikke denne gangen heller nei" og har virkelig bestemt meg for å finne han som er helt rett for meg. Det krever tid og det krever tolmodighet. Nå er jeg fast bestemt på å bli kjent og kjenner på følelsene underveis og ikke hive meg inn i noe nytt før jeg vet. Ikke bare for min egen del men for de som søker mine råd sin del også.

Kanskje vi bør ta "kjærester" tilbake til det som det var før. To mennesker som trivdes i hverandres selskap og som fant ut at ting? Og så var man heller i ett forhold når man begynte å bli alvorlig?

[Ferny]

Ja, men kjærester er for meg en merkelapp på at man er forelsket og glad i en person som man ønsker å være forpliktet til og - ikke minst - satse (!!) på. Og er det ikke det dere er da? Man trenger da ikke kjenne en person inn og ut for å kunne regne seg som kjærester. Man lærer jo om hverandre hele livet.

Jeg synes folk oppfører seg som det jeg (...) definerer som kjærester, men hele tiden vegrer seg for å bruke ordet - ettersom de da plutselig ikke lengre har den samme friheten til å trekke seg ut av relasjonen.

[Nettinettet]

Ja, men kjærester er for meg en merkelapp på at man er forelsket og glad i en person som man ønsker å være forpliktet til og - ikke minst - satse (!!) på. Og er det ikke det dere er da? Man trenger da ikke kjenne en person inn og ut for å kunne regne seg som kjærester. Man lærer jo om hverandre hele livet.

Jeg synes folk oppfører seg som det jeg (...) definerer som kjærester, men hele tiden vegrer seg for å bruke ordet - ettersom de da plutselig ikke lengre har den samme friheten til å trekke seg ut av relasjonen.

Ja du er nok kanskje inne på noe der! Det er vel det at vi ikke enda kan si om dette er noe vi vil satse på videre, fordi vi ikke har blitt godt nok kjent, hvis du skjønner?

Han er nysingel og jeg er ja, jeg er meg. Hu med alle de mislykka forholdene som hjelper andre med å finne kjærligheten men som tar feil valg selv. Jeg vil ikke velge feil igjen og vil bruke tid, og han han SKAL bruke tid på å finne seg selv før han går inn i noe nytt, enten han vil det selv eller ei.. hehe

Vi har også barn å ta hensyn til og selv om de ikke vil involveres på lang tid uansett, så setter det også alvor i ting.

[humalla]

Jeg og alle jeg kjenner sier "holder på". Altså: "har du type?", "nei, men jeg holder på med en"

Men jeg merker fler og fler begynner å si "at de dater en". Engelske uttrykk kommer jo alltid hit og

[AnonymBruker]

Det er jo egentlig rart det skal være så vanskelig, når jeg tenker meg om eller så viktig... jeg tror i hvert fall egentlig ikke det er så viktig hva en kaller det så lenge en er åpen om hva en vil og føler (selv om det er pussig å være blodseriøse i et år og likevel ikke ville definere det). Min erfaring er også at det er som når man vet at man elsker noen, man bare vet det - når en føler at en er kjærester og har lyst til å kalle den andre det, er det vel greit? Med eksen brukte jeg et år før jeg aksepterte at vi var kjærester, med nåværende føltes det sånn etter et par-tre måneder.

Men greia er jo hva man skal svare når folk spør: Er det ikke nok å si at man dater en, evt dater eksklusivt og har det fint/at det er seriøst, avhengig av hvem som spør? Men folk legger jo forskjellige ting i hva det vil si å date.. en jeg kjenner fortalte at broren dater en dame som var sånn og sånn - de har vært sammen i over et år og såvidt jeg vet bor/bodde de sammen også

Anonym poster: c4e1363507ee7ffa5636bba6867eb352

[Nettinettet]

Det er jo egentlig rart det skal være så vanskelig, når jeg tenker meg om eller så viktig... jeg tror i hvert fall egentlig ikke det er så viktig hva en kaller det så lenge en er åpen om hva en vil og føler (selv om det er pussig å være blodseriøse i et år og likevel ikke ville definere det). Min erfaring er også at det er som når man vet at man elsker noen, man bare vet det - når en føler at en er kjærester og har lyst til å kalle den andre det, er det vel greit? Med eksen brukte jeg et år før jeg aksepterte at vi var kjærester, med nåværende føltes det sånn etter et par-tre måneder.

Men greia er jo hva man skal svare når folk spør: Er det ikke nok å si at man dater en, evt dater eksklusivt og har det fint/at det er seriøst, avhengig av hvem som spør? Men folk legger jo forskjellige ting i hva det vil si å date.. en jeg kjenner fortalte at broren dater en dame som var sånn og sånn - de har vært sammen i over et år og såvidt jeg vet bor/bodde de sammen også

Anonym poster: c4e1363507ee7ffa5636bba6867eb352

Enig! Rart dette her altså.. hehe

Men en ting er sikkert hvis man flytter sammen med noen eller deler bolig så har man samboer.

Det viktigste er jo tross alt at man finner noen man har det bra med, hva man kaller det eller om man kaller det noe har ikke betydning.

[Gjest SpaceBaby]

"vi har noe på gang" er vel det vanlige utrykket her jeg holder til iallefall.

Samme her.

Jeg og alle jeg kjenner sier "holder på". Altså: "har du type?", "nei, men jeg holder på med en"

Men jeg merker fler og fler begynner å si "at de dater en". Engelske uttrykk kommer jo alltid hit og

"Holder på med" forbinder jeg med et kjærlighetsløst puleforhold. Som i : "Glad i henne? Nei, hun er bare ei jeg holder på med."

[Nettinettet]

"Holder på med" forbinder jeg med et kjærlighetsløst puleforhold. Som i : "Glad i henne? Nei, hun er bare ei jeg holder på med."

Ja der er jeg enig og. Tilbringe tid sammen med, høres mye koseligere ut. Av en eller annen merkelig grunn.